Dale avviser "mageplask" om landbruk

Jon Georg Dale (Frp) beskyldes for mageplask, men selv er landbruksministeren godt tilfreds med jordbruksmeldingen.

Landbruksminister Jon Georg Dale foran Stortinget i forbindelse med stortingsmeldingen for jordbrukspolitikken. I bakgrunnen Aps Knut  Storberget, som kaller meldingen et mageplask. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
  • NTB
  • Geir Søndeland
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Saksordfører Geir Pollestad (Sp) kliner til med mageplask og og kjempesmell i sine karakteristikker av statsrådens uttelling i jordbruksmeldingen som ble levert av næringskomiteen torsdag.

– Det er Pollestad-Dale «10–1», fordi han omtrent ikke får gjennomslag for noe av den politikken han foreslo, sier Pollestad til Aftenbladet.

Næringskomitélederen viser til pressemeldingen Dale selv har sendt ut.

Her legger landbruks- og matministeren til grunn at regjeringen har fått flertall for viktige forslag som vil gi økt matproduksjon og styrke jordbrukets konkurranseevne. Dale trekker blant annet fram følgende endringer som regjeringen «har fått gjennomslag for»:

Vil øke matproduksjonen

  • Hovedformålet skal være økt matproduksjon.
  • Antallet produksjonsregioner for melk kuttes fra 18 til 14.
  • Tallfestet mål for økologisk produksjon og forbruk fjernes.
  • Inntektsmålet skal kunne veies opp mot andre hensyn.
  • 100 millioner frigjøres ved endringer i finansieringen av opplysningskontorene gjennom redusert omsetningsavgift for bøndene.
  • Utmarksbeiter styrkes.
  • Det skal legges tydeligere føringer for investeringsmidlene i de årlige jordbruksoppgjørene.
  • Jordbrukspolitikken skal gradvis legges om i en mer miljø- og klimavennlig retning uten at subsidiene øker.
  • Endringer i markedsordninger for svin og geitemelkproduksjon.

Dale trekker overfor Aftenbladet spesielt fram reduksjonen i tallet på kvoteregioner for melk.

Det skal ifølge statsråden gi større regioner med økt fleksibilitet, velfungerende kvotemarked, likeverdige utviklingsmuligheter for alle melkebonder og bedre tilpasning til de ulike produksjonsvilkårene rundt om i Norge.

Geir Pollestad (Sp).

– Svært kreativ tolkning

– Dette er en svært kreativ tolkning av det jeg oppfatter blir Stortingets vedtak, sier Pollestad, som mener at meldingen er parkert av Stortinget.

Han ramser opp en lang rekke punkter fra sin egen liste over hva Pollestad mener at Dale ikke har fått gjennomslag for.

Her er noen av punktene, hvis innhold er basert på Pollestads vurderinger:

  1. Regjeringen ville skille distriktspolitikken og jordbrukspolitikken, men næringskomiteen slår fast at dette henger sammen og er et viktig bidrag til bosetting i hele landet.
  2. Regjeringen foreslo «kostnadseffektiv matproduksjon» som hovedformål med jordbrukspolitikken, men komiteen støtter ikke det. I stedet går flertallet inn for at hovedformålet skal være økt norsk matproduksjon fra norske ressurser, slik at selvforsyningsgraden økes, beredskapen styrkes og etterspørselen dekkes.
  3. Regjeringen vil ha færre ordninger i jordbruket, men komiteen bestiller en «finmasket» struktur på virkemidlene også i framtiden.
  4. Regjeringen ønsker at store bruk blir større, men stortingsflertallet understreker behovet for investeringer på alle typer bruk, også der det ikke er ressursgrunnlag for å utvide produksjonen. I tillegg peker flertallet på et spesielt behov for å fornye fjøs dimensjonert for 15–30 kyr.
  5. Regjeringen vil videreføre dagens inntektsmål om prosentvis lik inntektsutvikling som andre grupper. Komiteen mener at målet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Den nye bunnplanken er kronemessig lik inntektsutvikling som et minimum.
  6. Regjeringen ville flytte penger fra innmarksbeite til utmarksbeite. Komiteen støtter styrking av utmark, men uten at det skal gå på bekostning for innmark.
  7. Regjeringen foreslo å avvikle avløsertilskudd og ordningen med tidligpensjon, men stoppes av komiteen.
  8. Regjeringen ville redusere fra 18 til 10 melkekvoteregioner, men Høyre, Frp, KrF og Venstre går med på 14 melkekvoteregioner.
  9. Regjeringen foreslo å avvikle opplysningskontorene, men fikk ikke flertall.
  10. Regjeringen var klar for tøffe kutt i klimagassutslippene som ville rammet jordbruket hardt, men komiteen vil ikke avgiftsbelegge i tråd med Grønn skattekommisjons forslag. I tillegg understrekes det at klimakrav i jordbruket skal gjennomføres på en slik måte at distriktspolitiske- og landbrukspolitiske målsettinger ivaretas.
  11. Regjeringen ville ikke ha et mål for økologisk produksjon. Komiteen vil oppheve dagens mål, men ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et oppdatert mål.

– Det eneste området der Dale har fått litt gjennomslag hos KrF og Venstre, er ved å redusere antall melkekvoter fra 18 til 14. Dette er 10–1 til Pollestad over Dale, sier han.

– Kritikk uten innhold

Landbruksministeren ler godt når Aftenbladet viser til Pollestads poengscore.

– Kritikken er ikke uventet, men den er uten substans, sier Dale, som blant annet viser til punkt to om hovedformålet.

– De har altså lagt til grunn en fortolkning som det ikke er dekning for. Det har jeg avklart flere ganger med komiteen. At han velger å gjøre et poeng ut av dette nå, viser hvor lite Geir Pollestad har å skryte av. Dette har jeg avklart før behandlingen ble avsluttet, sier han.

Dale mener han nå har lagt grunnlaget for et framtidsrettet jordbruk.

– Hvordan kan jeg få med KrF og Venstre hvis ikke politikken flyttes på vesentlige områder? Selvfølgelig har vi fått til det og har fått gjennomslag på viktige områder, sier Dale.

– Geir Pollestad innser nå at det var sårt at han som saksordfører sa at han skulle skrive om hele meldingen, men at han ikke nådde lenger enn han gjorde, sier Dale.

– Hva legger du i mangfoldig jordbruk over hele landet?

– Vi legger jo til rette i innstillingen for at vi kommer til å ha små og store bruk i mange like produksjoner. Det la jordbruksmeldingen opp til med virkemidler for et spredt jordbruk over hele landet.

– KrF tar nærmest æren for å redde melkefjøs på 15–30 kyr som de mener har havnet i skyggen av større robotfjøs både under denne og forrige regjering. Kommentar?

– Det er ingen tvil om at et av KrFs gjennomslag er en tydeligere formulering rundt investeringer på de melkebruk som KrF nå omtaler. Det viser at vi i samarbeid med KrF og Venstre kan utvikle politikk som alle kan være fornøyd med, sier Dale.

– Det mest fantastiske er at Geir Pollestad nå jubler over å ha stoppet noen av mine forslag. Jordbrukspolitikken til Ap og Sp er redusert til et forsøk på å stoppe min politikk. Det, og at de vil stoppe nærmest alle endringer, er i seg selv et ganske tydelig signal om at det egentlig bare er to alternative måter å føre jordbrukspolitikk på: Mitt raske tempo eller et et litt saktere tempo.

– Hva godtok Frp som satt langt inne?

– KrFs gjennomslag på melkebruk er et viktig punkt der vi har gitt oss. Inntektsmålet var viktig for KrF og Venstre, og der har vi funnet en god løsning. I de områdene jeg ikke har fått gjennomslag på, står vi på dagens posisjoner. Det er overhodet ingenting for meg å deppe over. I sum er jeg veldig fornøyd.

– Hvor mange færre bønder og gårdsbruk vil enigheten medføre?

– Det har jeg ikke gjort beregninger av. Forhåpentligvis bidrar dette til at matproduksjonen øker. Hele målsettingen med landbrukspolitikken er at Norge skal utnytte produksjonsmulighetene i jordbruket.

– Er den røde tråden et større norsk innslag i landbruket i Norge, altså at det norske vinner terreng?

– Ja.

Bondelaget glad for utfallet

– Arbeiderpartiet er glad for at flertallet i næringskomiteen ønsker en annen retning for norsk landbruk enn det regjeringen legger opp til, sier Aps Knut Storberget.

Han beskriver det hele som et mageplask for statsråden, ifølge NTB.

Behandlingen av landbruksmeldingen som Dale la fram i november i fjor, ble forsinket på Stortinget.

Frps Morten Ørsal Johansen medgir at forhandlingene har vært krevende, men sier han er glad for at politikken går i retning av et mer markedsbasert landbruk.

KrFs Line Henriette Hjemdal bruker andre ord og sier flertallet på Stortinget har samlet seg i sentrum. Hun er tilfreds med at inntektsnivået i næringen skal heves og trekker ellers fram enigheten om en "redningsplan" for små og mellomstore bruk.

– Jeg er sikker på at vi trenger både små, mellomstore og store bruk for å makte å fylle det ambisiøse produksjonsmålet og å utnytte produksjonsmulighetene over hele landet, sier hun.

At markedsordningene for ku- og geitemelk, kjøtt, egg, korn, eple og matpotet videreføres, er hun også glad for.

Regjeringen foreslo å avvikle flere velferdsordninger, som avløsertilskudd ved ferie og fritid samt tidligpensjon. Det er det ikke flertall for.

– Velferdsordningene er viktige for å sikre rekruttering til yrket, sier KrF-representanten.

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, er fornøyd med at regjeringen ikke fikk gjennomslag for alle sine forslag om hos flertallet i næringskomiteen.

– Flertallet i næringskomiteen er enig med en samlet landbruksnæring i at vi ikke vil ha regjeringens landbrukspolitikk. Jeg er glad for at næringen er blitt lyttet til i denne prosessen, sier Bartnes til NTB.

Publisert:
  1. Landbrukspolitikk
  2. Jon Georg Dale
  3. Landbruk

Mest lest akkurat nå

  1. Dette svarer Veton Berisha om Molde-flørten

  2. Inger Marie lokket med øde gård på Tinder og fikk full klaff

  3. Emilie fikk plutselig ni millioner på konto. Med hilsen Jehovas vitner på Randaberg

  4. Omikron vil neppe smitte alle. Men en eller annen variant, vil nesten alle bli smittet av

  5. – Det var iskaldt i vannet, men jeg hadde våtdrakt på meg

  6. Den flotte gården er som hentet ut fra et norsk folkeeventyr