Forsvarsministeren: Terrorsikring tok lengre tid enn ventet

Arbeidet med å sikre viktige bygg og anlegg mot terror og trusler har tatt lengre tid enn forutsatt, vedgår forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide møtte tirsdag til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
  • Alexander Vestrum
  • NTB
Publisert: Publisert:
Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) møter tirsdag til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

– Det er riktig at iverksetting av sikring har gått ut over fristen i objektsikkerhetsforskriften. Sikringstiltak skulle vært etablert innen 1. januar 2014, med mulighet for ett års utsettelse, sa forsvarsministeren i sin innledning til høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om terrorsikring.

Bakgrunnen for høringen er denne: Et halvt år før terrorangrepet 22. juli 2011 kom en ny instruks fra regjeringen om bedre terrorsikring. Fire år senere, i 2015, var det fortsatt "svært alvorlige" mangler i politiets og Forsvarets evne til å sikre bygninger og infrastruktur i en trusselsituasjon, ifølge Riksrevisjonen.

Hvorfor det har tatt så lang tid å få gjennomført instruksen, er blant spørsmålene kontrollkomiteen vil ha svar på.

– Erfaringen har vist at det både tok lengre tid å etablere nødvendig kompetanse, og at det var mer omfattende og kostnadskrevende å etablere selve sikringstiltakene enn hva man forutså da forskriften ble vedtatt, erkjenner Søreide.

Umulig å sikre alt – samtidig

Hun understreker også at parallelt med arbeidet med objektsikring har Forsvaret måttet forholde seg til en ny sikkerhetssituasjon.

– Vi har måttet oppdatere og revurdere det militære planverket for Norge. Vi er ikke i mål når det gjelder objektsikring, men vi er likevel ikke uten evne til sikring og har gjennomført en rekke tiltak, sa Søreide og viste til at i desember i fjor var det lagt beredskapsplaner for 97 prosent av militære nøkkelobjekter.

Mandag uttalte både forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og politidirektør Odd Reidar Humlegård at de er uenige i Riksrevisjonens konklusjoner. Søreide trekker ikke samme konklusjon.

Samtidig vil det være umulig å sikre alle nøkkelobjekter samtidig.

– Hvis en situasjon oppstår, vil det være en prioritering av hvilke objekter som skal sikres. Dette er en dynamisk situasjon, sier Søreide.

Også justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) møtte tirsdag. Han understreker at politiet har lagt ned et betydelig arbeid de siste årene på objektsikring. For objekter av stor nasjonal betydning er det iverksatt permanent grunnsikring.

– Det er viktig at man ikke sitter med inntrykket at vi sitter med usikrede objekter, selv om det gjenstår mye arbeid, framholder justisministeren, som beskriver Riksrevisjonens rapport som et "øyeblikksbilde" som ikke lenger er i samsvar med virkeligheten.

Hemmelighold

Deler av Riksrevisjonens rapport er hemmeligstemplet. Trass i flere oppfordringer om å offentliggjøre et avgradert sammendrag, har Forsvarsdepartementet avvist dette, noe som ble et sentralt tema på tirsdagens høring.

– For potensielle trusselaktører vil det være av stor betydning om sårbarheter blir kjent. Det er helheten i dokumentet som er problematisk, forklarte Søreide.

SVs representant i kontrollkomiteen, Bård Vegar Solhjell, mener at Riksrevisjonens kritikk av regjeringen er langt tydeligere og mer begrunnet i det graderte dokumentet enn i rapporten som er offentliggjort.

– Er det å hindre kritikk som er begrunnelsen for hemmeligholdet, ville han vite.

– Det finnes ingen hjemler i sikkerhetsloven som beskytter mot kritikk, svarte Søreide.

(©NTB)

Publisert: