Koronakommisjonen: – Alvorlig svikt at Norge ikke var godt nok forberedt på pandemien

Regjeringen får stryk for forberedelsene og bestått for selve eksamenen.

  • Geir Søndeland
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er 231 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

– For meg er det mest graverende forholdet fra rapporten hvor dårlig forberedt Norge var på pandemien. Leder Stener Kvinnsland kaller det jo også en «alvorlig svikt», sier Aftenbladets kommentator Hilde Øvrebekk.

Gir ros

– Vi vet ennå ikke hva de langsiktige konsekvensene av pandemien blir, sa Stener Kvinnsland, koronakommisjonens leder på pressekonferansen.

Kommisjonen står samlet bak alle deler av rapporten.

«Når kommisjonen avslutter sitt arbeid i midten av mars 2021, er det registrert mer enn 600 covid19-relaterte dødsfall i Norge. Rundt 100 000 personer står helt uten arbeid, nesten dobbelt så mange som før pandemien. De inngripende tiltakene har rammet mange hardt. Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag», heter det.

Stener Kvinnsland var på vei til å ta Erna Solberg i hånden da rapporten ble overrakt, men ble stoppet i siste øyeblikk.

Internasjonale sammenlikninger indikerer at Norge gjennom 2020 har hatt mindre inngripende tiltak innenlands enn mange andre vestlige land. Så langt er Norge blant de vestlige landene som har hatt lavest dødelighet og hvor verdiskapingen er minst rammet.

EKSTERN LENKE: Les hele rapporten her (pdf på 456 sider)

EKSTERN LENKE: Kommisjonens 17 hovedbudskap

EKSTERN LENKE: Nettsted med rapporten delt opp i kapitler

«I denne rapporten konkluderer vi med at myndighetene på flere områder burde vært bedre forberedt da pandemien rammet. Vi peker også på svakheter ved hvordan myndighetene håndterte krisen underveis. Den overordnete vurderingen vår er likevel at myndighetene har håndtert covid-19-pandemien godt.»

Myndigheten viste handlekraft og omstilte seg raskt, påpekte Kvinnsland på pressekonferansen i Oslo.

– Det norske samfunnet var godt rustet for en krise, sier kommisjonslederen.

Han mener det var riktig med inngripende tiltak i mars i fjor.

– Ikke forberedt

– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Det er en alvorlig svikt at de likevel ikke var forberedt da covid-19-pandemien kom, sier Kvinnsland.

– Vi mener det ikke var beredskap for omfattende smitteverntiltak, sier han.

– Selv uten nedstengning ville samfunnet nærmest stoppet opp. Vi finner ingen planer som tar høyde for en slik situasjon, sier utvalgslederen.

– Dere påpeker at regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Det kalles en «alvorlig svikt» at de likevel ikke var forberedt da covid-19-pandemien kom. Det kan fremstå fascinerende at dere likevel gir regjeringen bestått i håndteringen. Er det sånn å forstå at det er bestått til eksamen og stryk til forberedelsene?

– Hehe. Ja, det er vel noe i den retning. I prinsippet er det to forskjellige ting. Det som sikkert hadde gått enklere den 12. mars og forut for det – det er det som ligger i det å være forberedt. Man gjorde likevel det man skulle. Det er det som ligger i det. Det er ikke noen motsetning i det. Det er helt åpenbart at det burde vært bedre forberedt. Når de ikke var det, vil jeg si at de var handlekraftige, sier Kvinnsland til Aftenbladet.

Stener Kvinnsland, koronakommisjonens leder.

– Importsmitte helt avgjørende

Kvinnsland slår fast at regjeringen manglet en plan for å stoppe importsmitte høsten 2020.

Helseminister Bent Høie er enig i kritikken som går på at landet ikke var godt nok rustet for pandemien med tanke på tilgjengelig smittevernutstyr.

– Til tross for at Norge gjennom hele pandemien har hatt blant de strengeste reglene knyttet til importsmitte i hele Europa, så hadde vi til å begynne med karanteneregler som var veldig tillitsbaserte, og vi undervurderte omfanget av importsmitte som følge av det. Vi har strammet inn dette etter hvert som vi fikk mer kunnskap, understreker Høie.

– Det er ingen tvil om at importsmitte er helt avgjørende, det fantes jo ikke smitte på forhånd, sier Kvinnsland til Aftenbladet.

– Importsmitte betyr at du må ha kontroll over grensene. Dommen i rapporten er at man har vært bakpå, ikke bare med tiltakene og vedtakene, men også tilretteleggelsen om å få følge det opp. Ansvaret har blitt skyflet rundt mellom arbeidsgivere, kommuner og staten selv blant annet gjennom tolletaten. Det er mer at man ikke har fått styr på det og vært snare nok, sier Kvinnsland til Aftenbladet.

Han sier at overbelastede kommuner hadde tilsynsansvaret, og da Arbeidstilsynet fant rimelig store avvik da det overtok ansvaret.

Kommisjonen slår også dette fast:

  • Gode nok verktøy manglet da grensekontroll ble innført.
  • Kommunene fikk ikke god nok støtte til å gjennomføre TISK i praksis. TISK står for testing, isolering, sporing og karantene.
  • Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.
  • Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.
  • Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.
  • I begynnelsen av pandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.
  • Under pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.
  • Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.
  • Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.

– Som en tsunami ingen andre så

Ifølge kommisjonen var det fem kommuner i Rogaland som ikke hadde oppdatert eller fungerende smittevernplan.

Fylkesmannen i Rogaland har rapportert at kommunene i fylket ble fulgt opp på helseberedskapsområdet i forbindelse med svineinfluensaen i 2009–2010, men etter dette og frem til 2020 har ikke Fylkesmannen i Rogaland vurdert å ha ressurser til å prioritere tilsyn med helseberedskap.

Kommunelege i Karmøy, Katrine Marie Haga Nesse, siteres slik om den innledende fasen:

«Det var som jeg satt forrest i båten og så at det kom en tsunami som ingen andre så.»

Kommuneoverlege i Karmøy kommune, Katrine Marie Haga Nesse, ble intervjuet av koronakommisjonen.

Aftenbladet tok tak i uttalelsen overfor Kvinnsland.

– Burde tsunamialarmen ha blitt slått tidligere i Norge, og i hvilken grad ble kommuner og leger gjort i stand til å håndtere tsunamien da varselet først kom?

– Det er et veldig bredt og stort spørsmål. Det er masse om dette i rapporten. Tsunami-begrepet er jo interessant som beskrivende fenomen. Dette ligner jo på noe sånn. Dette knytter seg til internasjonale varslingssystemer og så videre. Igjen tror jeg at vi ender opp på denne stat-kommune-problematikken. For denne legen, som jeg godt husker sitatene fra, var i førstelinje i en kommune. Når man da ser, som mange så, at dette kommer og følte på utilstrekkeligheten, så forstår jeg hennes følelse og beskrivelse.

Lege: – Det var surrealistisk

Kommuneoverlege i Karmøy kommune, Katrine Marie Haga Nesse, sier til Aftenbladet at tsunamiopplevelsen er noe hun deler med veldig mange andre som sto i frontlinjen i starten av pandemien, inkludert sykehuspersonell, kommuneoverleger og alle som jobber med smittevern.

– Vi fulgte ekstra nøye med på det som skjedde, først i Kina og så i Nord-Italia. Vi var bekymret for om dette skulle komme til Norge, og det var surrealistisk å oppleve at vi virkelig skulle komme i en pandemi. Vi hadde ikke nok smittevernutstyr, vi visste ikke hvordan vi skulle teste. Det var store organisasjoner, kommuner, helseforetak og byråkratiet, involvert. Det var et stort tankskip som tar tid å snu. Vi kjente på at vi måtte klare å formidle at nå er det alvor. Vi måtte bestille smittevernutstyr, kartlegge behovet for feltsenger og forberede sykehusene på et stort antall innleggelser.

– Hadde du trykket på tsunamivarsel-knappen tidligere om du var statsminister?

– Ikke ut fra kunnskapsgrunnlaget en hadde da. Hvis tiltakene hadde kommet for tidlig, tror jeg folk hadde protestert mer. Når så inngripende tiltak innføres, er det viktig at befolkningen forstår at det er nødvendig.

– Hvilken karakter gir du til regjeringens håndtering?

– Jeg synes midtveisevaluering er problematisk i seg selv. Det er vanskelig å se tilbake på noe som ikke er over. For meg er det for tidlig å konkludere på om håndteringen har vært god eller ikke når vi står midt oppi dette, sier Haga Nesse, som skryter av det gode samarbeidet mellom kommuner i Rogaland og innad i Karmøy kommune.

Fortsetter arbeidet

– Vi må lære av krisen vi nå står midt oppe i, slik at vi er bedre forberedt neste gang noe skjer, sa statsminister Erna Solberg (H) på pressekonferansen.

Hun har bedt kommisjonen om å fortsette arbeidet. Ifølge Solberg skal kommisjonen kartlegge alle relevante sider ved pandemihåndteringen.

– Vi er ennå ikke ferdige med pandemien. Derfor er det naturlig at kommisjonen leverer en sluttrapport. Det vil også være temaer hvor læringspunktene først kan trekkes senere, sier Solberg.

Hun trekker fram vaksineringen som et eksempel på dette.

Les også

  1. Flere dødelige korona­utbrudd har gått under radaren

  2. Kaos, frykt og raske beslut­ninger. Dette skjedde da skolene stengte i mars i fjor

  3. Vaksineringen i Norge kan få egen gransking

  4. Kvinnsland skal lede granskningskommisjon om koronakrisen

  5. – Nå må vi ikke gå i 22. juli-fellen!

  6. «Koronakommisjonen svikter oss ved å lukke seg»

  7. Den hardt rammede kommunen tror de kunne unngått smitte – om de hadde trosset FHI

  8. Evaluering, evaluering, evaluering. Slik tok smile­fjesene over landet vårt

Publisert:

Korona-viruset

  1. Alle voksne briter får tredje dose

  2. 8 myter om koronavaksinen

  3. Disse korona­reglene gjelder nå

  4. Helse­ministeren: – At Nord-Jæren nå innfører munn­bind­påbud viser at de tar situasjonen på alvor. Et eksempel til etter­følgelse

  5. Marcus (8) er koronasmittet. Det var ikke åpenbart for noen. Så ble det for første gang masse­testing på skolen

  6. 41 smittet på bedehus-basar

  1. Korona-viruset
  2. Koronaviruset
  3. Erna Solberg
  4. Regjeringen