Støre-regjeringens statsbudsjett: Vil bruke like mye oljemilliarder som Solberg-regjeringen foreslo

Her får du løpende nyheter om endringene som Støre-regjeringen vil gjøre i forslaget til statsbudsjett for 2022.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), kommer ut på Slottsplassen i spissen for den nye regjeringen etter statsråd på slottet i oktober.
  • Aftenbladet
Festet innlegg
Vedum: To av tre får lavere skatt
08. november 2021 kl 12:14av NTB
DEL
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum mener folk flest vil merke at landet er på en ny kurs. Han hevder to av tre får mindre i skatt med det nye budsjettet.

– Regjeringen har hatt tre uker på seg til å utarbeide et nytt utkast til statsbudsjett. Jeg mener vi har brukt tida godt. Med skattegrepene vi tar i dette budsjettet, vil folk merke at landet er på en ny kurs. To av tre får mindre i skatt. 20 prosent får uendret skatt. Og de 13 prosent med sterkest rygg får en skatteøkning, sier Vedum fra talerstolen på Stortinget.

Han fremholder også at alle får kutt i avgifter sammenlignet med forslaget fra Høyre, KrF og Venstre.

Han viser spesielt til elavgiften, som tas ned med nesten tre milliarder kroner i året.

– I forhold til Solberg-regjeringens forslag kutter vi avgiftene med 2,3 milliarder kroner, sier Vedum.

Fremsnakker oljenæringen

Sp-lederen fremholder at regjeringen vil føre en offensiv og rettferdig klimapolitikk, der målet er å hindre at de som har minst, bærer den tyngste børen.

– Dersom vi skal klare å løse klimakrisen, må vi ha folk med oss, ikke mot oss, sier Vedum.

Han sier regjeringen vil øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp til 2.000 kroner i 2030, men reduserer samtidig veibruksavgiftene slik at pumpeprisen blir 30 øre lavere enn i forslaget fra Solberg-regjeringen.

Samtidig understreker han viktigheten av oljenæringen i sin finanstale.

– Oljeeventyret har gitt Norge unike muligheter. Det er oljefondet et bevis på. Ikke bare vokser fondet fordi folkene i Norges Bank gjør en god jobb med å forvalte pengene, det vokser fordi det blir tilført friske midler fra ressursene på norsk sokkel. I 2022 anslås statens inntekter fra oljenæringa til 277 milliarder kroner, sier Vedum.

– Må være varsomme

Selv om oljeinntektene er solide, understreker Vedum at det er viktig å vise nøkternhet i budsjettene fremover.

– Norges Bank har varslet at tiden med rekordlave renter går mot slutten. Vi må være varsomme med å bruke mer oljepenger, for det kan føre til at renteoppgangen blir brattere, sier Vedum.

Han sier regjeringen vil redusere offentlig pengebruk blant annet gjennom å minske bruken av konsulenttjenester.

– Vi må ta pengene fra det som ikke er så fornuftig og bruke dem der det trengs, sier Vedum, og sier regjeringen også vil dempe «lønnsfesten» i det øverste sjiktet i offentlig sektor.

– Offentlig sektor skal ikke øke forskjellene geografisk og sosialt – den skal redusere dem, sier finansministeren.

Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!
Send melding
  • av NTB
    DEL
    Vedum øker utbytteskatten

    Marginalskatten på utbytte øker fra 46,7 til 49,5 prosent i den nye regjeringens forslag til statsbudsjettet.

    Det er gjennom en økning i oppjusteringsfaktoren fra 1,44 til 1,6 at dette skjer, står det i regjeringens tilleggsnummer.

    Til sammen skal denne økningen føre til nesten 2,6 milliarder kroner i ekstra inntekter til staten. I tillegg blir gapet mellom marginalskatten på aksjeutbytte og høyeste marginalskatt på lønn nesten halvert. Fordi aksjeinntekter er sterkt konsentrert om høyinntektsgrupper, virker dette omfordelende, skriver Finansavisen.

  • av NTB
    DEL
    NSO: Studentene er glemt i statsbudsjettet

    Norsk studentorganisasjon er skuffet over at den nye regjeringen ikke har kommet med noen omprioriteringer for studentene.

    – Jeg er virkelig skuffet! Dette budsjettet mangler helt satsing på studenter. Studentene hadde forventet at den nye regjeringen ville satse på studentene, men nå kommer fasiten, vi er glemt, sier leder Tuva Todnem Lund i Norsk studentorganisasjon (NSO).

    Hun viser til at Ap og Sp i opposisjon har fremmet forslag for å bedre studiehverdagen og sikre like muligheter til høyere utdanning. Todnem sier hun hadde forventet at den nye regjeringen leverte på valgløftene de ga til studentene.

    Også ANSA reagerer og viser til at studiestøtten kun foreslås prisjustert i statsbudsjettet for 2022 – det samme som i 2021.

    – Boutgiftene øker raskere enn den generelle prisveksten i samfunnet. Bare se på leiemarkedet og strømprisene! Uten en reell satsing på styrket studentøkonomi, blir det et allerede trangt matbudsjett som må dekke de økte strømutgiftene, sier Sebastian Hytten, president i ANSA.

  • av NTB
    DEL
    Intet nytt om tannhelsereform i regjeringens budsjettforslag
    Det legges ikke opp til noen utvidelse av det offentlige tannhelsetilbudet i regjeringens budsjettopplegg for neste år. Foto: Frank May / NTB
    Det legges ikke opp til noen utvidelse av det offentlige tannhelsetilbudet i regjeringens budsjettopplegg for neste år. Foto: Frank May / NTB

    Regjeringen har varslet at flere skal få gratis behandling hos tannlege, men det kommer ikke noen forslag om endringer i budsjett for neste år.

    I Hurdalsplattformen går regjeringen inn for at det offentlige tannhelsetilbudet på sikt skal likestilles med andre helsetjenester.

    Utvidelsen skulle skje gradvis. I plattformen nevnes at det skal innføres gratis tannhelsebehandling for unge mellom 19 og 21 år og halv pris opp til 25 år. I tillegg skal støtteordninger styrkes for dem med dårligst råd og dem med sykdommer som gir dårlig tannhelse.

    Tannhelsereformen er imidlertid ikke nevnt i regjeringens tilleggsproposisjon, som ble lagt fram mandag.

    Regjeringen vil avvikle forsøksordningen i Agder og på Romerike der noen grupper pasienter kunne velge om de ville gå til privat tannlege på det offentliges regning.

    – Forsøket bidrar ikke med relevante erfaringer for videreutvikling av tannhelsetjenesten, mener regjeringen, som kutter bevilgningen på 37 millioner kroner.

  • av NTB
    DEL
    Venstre: Et steg tilbake for klimaet
    Sveinung Rotevatn (V) t.v. og Sylvi Listhaug (Frp) i salen mens finansministeren fram sine endringsforslag til statsbudsjettet for 2022 for Stortinget. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
    Sveinung Rotevatn (V) t.v. og Sylvi Listhaug (Frp) i salen mens finansministeren fram sine endringsforslag til statsbudsjettet for 2022 for Stortinget. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

    Venstre kritiserer klimapolitikken til den nye regjeringen og kaller det en bløff som er blitt avslørt.

    Nestleder og finanspolitisk talsmann Sveinung Rotevatn i Venstre sier de foreslåtte budsjettendringene fra den nye regjeringen svekker klimainnsatsen i Norge, og at utslippene nå vil gå opp i stedet for å gå ned.

    – Regjeringen svekker effekten av vårt viktigste klimatiltak, CO2-avgiften, når de senker veibruksavgiften. Det vil ha en negativ effekt på 1,5-2 millioner tonn utslipp totalt fram mot 2030. Det er en kraftig økning, når vi må ned, sier Rotevatn.

    Han trekker videre fram at regjeringen vil kutte i el-bilfordelene, i skogvernet, kutter i tilskuddene til klimainvesteringsfondet Nysnø med 400 millioner og kutter 72 millioner til miljøteknologiordningen.

    – Den grønne bløffen er avslørt. Regjeringen snakker grønt i Glasgow, men svekker klimainnsatsen her hjemme, sier Rotevatn.

  • av NTB
    DEL
    Ingen endring i brillestøtten i statsbudsjettet
    Det settes ikke av penger til å forbedre brillestøtteordningen for barn i neste års statsbudsjett. Foto: Frank May / NTB
    Det settes ikke av penger til å forbedre brillestøtteordningen for barn i neste års statsbudsjett. Foto: Frank May / NTB

    Ap lovet før valget at de ville «rette opp i skjevhetene» i brillestøtteordningen for barn. Men i statsbudsjettet gjøres det ingen endringer i ordningen

    – Vi skal sette oss ned med Blindeforbundet, foreldrene, de berørte, og sikre at brillestøtten fungerer slik at alle barn som trenger det, får briller, og at ikke økonomi skal avgjøre, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) før valget.

    Både han og andre Ap-politikere gjentok flere ganger at de ville forbedre ordningen, etter at Solberg-regjeringen gjorde kutt i den. Også Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold har kritisert kuttene.

    I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «forbedre ordningen med brillestøtte for barn».

    Men i regjeringens foreslåtte endringer i neste års statsbudsjett, er det ikke satt av penger til dette.

    Fikk ikke tid

    Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier at de fortsatt ønsker å forbedre ordningen. Den forrige ordningen gjorde det for vilkårlig hvem som fikk støtte, mener han.

    – Vi ønsker å bruke litt mer tid for å finne en løsning som er mer permanent. Det fikk vi ikke gjort på de, i praksis, et par ukene vi har fått jobbet med budsjettet, sier Vedum til NTB.

    Færre søkte om støtte

    Tall Blindeforbundet har hentet inn fra Nav, viser at 3.000 færre barnefamilier søker om brillestøtte hver måned etter at ordningen ble strammet inn.

    Solberg-regjeringen innførte makssatser for brillestøtten. I tillegg ble kriteriene for å motta brillestøtte strammet inn. Hovedregelen er at familier kun kan få støtte til briller når det er til behandlingsøyemed.

  • av NTB
    DEL
    Listhaug: Budsjettforslaget er en sløsefest på symbolske klimatiltak
    Frp-leder Sylvi Listhaug mener regjeringen sløser penger på klimatiltak, mens bilister og syke folk må betale regningen. Foto: Terje Pedersen / NTB
    Frp-leder Sylvi Listhaug mener regjeringen sløser penger på klimatiltak, mens bilister og syke folk må betale regningen. Foto: Terje Pedersen / NTB

    Symbolske klimatiltak går på bekostning av syke og bilister, mener Frp-leder Sylvi Listhaug, som mener budsjettforslaget er et mageplask for Sp.

    – Vanlige folk får jo en ekstraregning her, spesielt bilister og syke folk må betale masse penger for dette gildet her, sier Listhaug til NTB.

    Hun sier at «sløsefesten på klima fortsetter». Fram til 2026 dobler den nye regjeringen det norske bidraget til det internasjonale klimaarbeidet til 14 milliarder kroner, noe Listhaug stiller seg kritisk til.

    Ap-Sp-regjeringen går også inn for at bilistene i stor grad skal skjermes for økt CO2-avgift, og samlet sett økes drivstoffavgiftene noe. Det er snakk om en økning på 12 øre fra 2021-nivå, mens det for diesel blir en økning på 13 øre fra 2021.

    – Det er jo et totalt mageplask for Sp. Marit Arnstad stilte ultimatum på at hun ikke skulle være med på en regjering som økte drivstoffavgiftene, sier Listhaug.

    – Det vil komme på toppen av en pris som allerede nærmer seg 20 kroner literen. Og de som får svi mest, det er jo folk ute i distriktene som er mest avhengige av bilen, sier hun.

  • av Eivind Aarre
    DEL
    Tina Bru: - Dyre ideer og dårlige løsninger
    Tina Bru.
    Tina Bru. Foto: NTB

    Høyre-nestleder Tina Bru er også partiets finanspolitiske talsperson. Hun har lite til overs for endringene i budsjettet som er gjort av Ap og Sp:

    - Budsjettet bekrefter inntrykket fra Hurdalsplattformen med dyre ideer og dårlige løsninger. Støre-regjeringen mangler et politisk prosjekt. De vil ikke noe. Resultatet er at de store pengene enten går til små symboltiltak eller smøres tynt utover. Det Norge trenger er en regjering som tar tak i de store utfordringene som samfunnet står overfor – som får flere inn i jobb, får flere elever til å fullføre skolen, reduserer helsekøene og kutter klimagassutslipp.

    - Regjeringen skal ha ros for å ikke øke oljepengebruken. Utfordringen er hva de bruker oljepengene på. Høyre prioriterte infrastruktur som vei og jernbane, vekstfremmende skattelettelser, forskning og utdanning. Nå gjenstår det å se hva som skjer når Støre og Vedum skal gjøre opp regningen med SV om noen uker, sier Bru.

  • av NTB
    DEL
    Humanitære organisasjoner ut mot kutt i nødhjelp: – Skuffende og uforståelig
    Flere humanitære organisasjoner reagerer på at regjeringen kutter en foreslått økning i nødhjelp for neste år. Her lastes et fly fra Norwegian med 13 tonn nødhjelpsutstyr fra Unicef på Kastrup i København. 
Foto: Cornelius Poppe / NTB
    Flere humanitære organisasjoner reagerer på at regjeringen kutter en foreslått økning i nødhjelp for neste år. Her lastes et fly fra Norwegian med 13 tonn nødhjelpsutstyr fra Unicef på Kastrup i København. Foto: Cornelius Poppe / NTB
    Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) øker bevilgningene til fornybar energi, matsikkerhet og klimatilpasning.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
    Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) øker bevilgningene til fornybar energi, matsikkerhet og klimatilpasning. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

    Støre-regjeringen reduserer bistandsbudsjettet med 750 millioner kroner sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag. Økningen i humanitær bistand er fjernet.

    Støre-regjeringen reduserer bistandsbudsjettet for 2022 med 750 millioner kroner sammenlignet med forslaget fra Solberg-regjeringen, melder NRK mandag.

    Humanitær bistand, også kalt nødhjelp, kuttes med 270 millioner kroner sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag.

    Det får flere humanitære organisasjoner til å reagere.

    Ifølge Flyktninghjelpen er det i realiteten snakk om en nedgang i humanitær bistand fra 2021 til 2022 hvis man justerer for inflasjon.

    – Det er skuffende og uforståelig at regjeringen vil kutte i nødhjelpsbudsjettet på et tidspunkt der behovene i verden er rekordhøye, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Eirik Christophersen.

    Over 41 milliarder

    Forslaget til bistandsbudsjett for 2022 er på over 41 milliarder kroner, opplyser Utenriksdepartementet i en pressemelding.

    Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til fornybar energi, matsikkerhet og klimatilpasning for å møte klimatrusselen, og foreslår også en egen solidaritetspott for å styrke innsatsen for flyktninger og fordrevne.

    – Vi må sikre at utviklingspolitikken treffer der vi kan utgjøre en forskjell og sikre at utviklingsland kan være med på det grønne skiftet. Utviklingspolitikk skal bidra til samfunnsendring, og vi må derfor være mer strategiske i valg av satsingsområder og prioriteringer, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).

    Vil skille klima og bistand

    Norsk Folkehjelp mener regjeringens klimasatsing går ut over verdens fattigste, og er i likhet med Flyktninghjelpen svært kritisk til kuttet i det humanitære budsjettet.

    – Vi ser nå tydelig konsekvensene av at Norge betaler klimafinansieringen på bistandsbudsjettet, og at regningen sendes til de som fra før av rammes hardest av kriser, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Killi Westhrin.

    – Vi vil foreslå at det nye klimainvesteringsfondet i sin helhet løftes ut av bistandsbudsjettet, slik at en del av de usosiale kuttene kan reverseres, sier Westhrin.

    Savner vaksinesatsing

    Røde Kors frykter på sin side at kuttene i det humanitære budsjettet vil gå på bekostning av pandemibekjempelsen.

    – Vi savner en tydelig innsats fra Norge i verden. Spesielt nå som konsekvensene av pandemien rammer så hardt i mange land. Pandemien forsvinner ikke uten at de rike landene prioriterer å få vaksinert mennesker i lavinntektsland, sier Jørgen Haldorsen, direktør for internasjonal avdeling i Røde Kors.

    Ifølge NRK foreslås bistandsbudsjettet økt med 3 milliarder kroner neste år sammenlignet med saldert budsjett for 2021, til tross for reduksjonen fra Solberg-regjeringens forslag.

  • av NTB
    DEL
    Vil doble Norges bidrag til den globale klimakampen
    Finansminister Trygve Slagsvold Vedum la fram sine endringsforslag til statsbudsjettet for 2022 for Stortinget. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
    Finansminister Trygve Slagsvold Vedum la fram sine endringsforslag til statsbudsjettet for 2022 for Stortinget. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

    Fram til 2026 vil den nye regjeringen doble det norske bidraget il det internasjonale klimaarbeidet til 14 milliarder kroner.

    Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sa i regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet at ikke-kvotepliktig utslipp vil få økte avgifter fram mot 2030, på samme måte som Solberg-regjeringen la opp til. Privatbilistene slipper derimot litt unna dette ved at regjeringen samtidig reduserer veibruksavgiften tilsvarende 30 øre literen på drivstoff.

    Biodiesel vil få et kraftig avgiftskutt, sa Vedum.

    – Det er viktig at vi kutter utslippene her hjemme. Samtidig er det ingen tvil om at det som virkelig vil monne, er å få til endringer internasjonalt, sa Vedum og sa at regjeringen vil doble Norges bidrag til den globale klimakampen fram til 2026.

    – Vi vil bidra til betydelige globale utslippsreduksjoner og klimatilpasning, blant annet ved å bevare regnskog, bygge ut fornybar energi og sette land i stand til å takle klimaendringer, for eksempel når det gjelder evnen til å bevare egen matproduksjon, sa Vedum.

  • av NTB
    DEL
    Nytt kutt i fergeprisene
    Fergetakstene blir 30 prosent billigere sammenlignet med prisene ved nyttår, ifølge regjeringens budsjettforslag. Endringen inntrer 1. januar. Foto: Halvard Alvik / NTB
    Fergetakstene blir 30 prosent billigere sammenlignet med prisene ved nyttår, ifølge regjeringens budsjettforslag. Endringen inntrer 1. januar. Foto: Halvard Alvik / NTB

    Takstene for ferge reduseres fra 1. januar med 30 prosent fra prisene som gjaldt ved nyttår. Regjeringen bevilger 489,8 millioner kroner mer til dette.

    Bevilgningen er en dobling fra Solberg-regjeringens budsjett, og totalt er det dermed bevilget nesten 1 milliard kroner til lavere takst, opplyser samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

    Regjeringen foreslår også 30 millioner kroner til å redusere takstene i fergesamband med færre enn 100.000 passasjerer. De kommer tilbake til dette tiltaket i det reviderte nasjonalbudsjettet for 2022.

  • av NTB
    DEL
    Foreslår kutt i fradrag for gaver og pensjonssparing

    Den nye regjeringen foreslår å kutte eller fjerne flere mindre skattefradrag i sitt tilleggsnotat til statsbudsjettet.

    I tilleggsnotatet foreslås det blant annet at det maksimale skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner kuttes fra 50.000 til 25.000 kroner. Dette regner Finansdepartementet med at vil skape en bokført merinntekt på 80 millioner kroner i 2022.

    Den nye regjeringen foreslår også at man skal kutte maksimalt fradrag for individuell sparing til pensjon fra 40.000 til 15.000 kroner, noe som anslås å skape en bokført merinntekt på 190 millioner kroner.

    Ordningen med skattefrihet for ansattes kjøp av aksjer foreslås opphevet, noe man regner med vil gi staten ekstra inntekter på 105 millioner kroner.

  • av NTB
    DEL
    Regjeringen vil bruke mer på hurtigladere til elbiler

    Ap-Sp-regjeringen vil øke bevilgningene til hurtigladere og grønn omstilling med 300 millioner kroner.

    Pengene vil gå til Klima- og energifondet og skal styrke Enovas aktivitet knyttet til grønn omstilling og etablering av hurtigladere.

    – Vi vil gjøre det enklere å velge klimavennlige transportløsninger og legge til rette for økt utbredelse og bruk av elbil i alle deler av landet, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en uttalelse.

    Regjeringen ønsker i utgangspunktet at utbyggingen av ladeinfrastruktur skal være markedsdrevet. Men i noen situasjoner vil det være behov for offentlig støtte, ifølge Klima- og miljødepartementet.

  • av NTB
    DEL
    Fritidskortet kan forsvinne

    Den planlagte nasjonale ordningen med fritidskort for barn og unge skrotes i regjeringens budsjettforslag.

    Regjeringen foreslår å droppe den planlagte nasjonale ordningen med fritidskort og vil avslutte prøveprosjektet når det løper ut i juli neste år.

    Det var KrF som fikk i gang ordningen i den forrige regjeringen. Partiets finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad kaller kuttet ufattelig og en merkelig prioritering.

    Regjeringen skriver i sin tilleggsproposisjon at den vil styrke tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge med 50 millioner kroner slik at den blir totalt 555 millioner kroner. Ordningen utvides slik at kommuner kan søke om tilskudd for å dekke deltakeravgift for fritidsaktiviteter og tiltak med samme formål som fritidskortet.

  • av NTB
    DEL
    Dette betyr statsbudsjettet for lommeboken
     Finansminister Trygve Slagsvold Vedum la mandag fram sine endringsforslag til statsbudsjettet for 2022 for Stortinget.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
    Finansminister Trygve Slagsvold Vedum la mandag fram sine endringsforslag til statsbudsjettet for 2022 for Stortinget. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
    Fergeprisene kuttes ytterligere. 
Foto: Terje Pedersen / NTB
    Fergeprisene kuttes ytterligere. Foto: Terje Pedersen / NTB
    Pendlerordningene styrkes. 
Foto: Annika Byrde / NTB
    Pendlerordningene styrkes. Foto: Annika Byrde / NTB
    Fagforeningsfradraget økes. 
Foto: Terje Pedersen / NTB
    Fagforeningsfradraget økes. Foto: Terje Pedersen / NTB
    Elavgiften kuttes i vintermånedene, noe som gir billigere strøm. Foto: Paul Kleiven / NTB
    Elavgiften kuttes i vintermånedene, noe som gir billigere strøm. Foto: Paul Kleiven / NTB
    Maksprisen i barnehagen kuttes, noe som kommer småbarnsfamilier til gode. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
    Maksprisen i barnehagen kuttes, noe som kommer småbarnsfamilier til gode. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
    Det blir slutt på at reisende får bytte tobakkskvoten med alkohol. 
Foto: Geir Olsen / NTB
    Det blir slutt på at reisende får bytte tobakkskvoten med alkohol. Foto: Geir Olsen / NTB
    Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) legger mandag fram den nye regjeringens endringer i neste års statsbudsjett. 
Foto: Torstein Bøe / NTB
    Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) legger mandag fram den nye regjeringens endringer i neste års statsbudsjett. Foto: Torstein Bøe / NTB

    Billigere strøm, billigere barnehage og mindre skatt for alle som tjener under 750.000 kroner. Det er noen av endringene regjeringen gjør i statsbudsjettet.

    – Det er trivelig å kunne legge fram dette statsbudsjettet, som markerer en ny kurs for landet vårt. Alle de store tallene som ligger i et statsbudsjett, handler til syvende og sist om folks hverdag, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han mandag la fram regjeringens endringer i statsbudsjettet for neste år.

    Arbeiderpartiet og Senterpartiet må forhandle om budsjettet med SV for å få det igjennom, så ting kan bli endret. Men allerede nå pekes det ut en retning. Får regjeringen det som den vil, blir det blant annet billigere å pendle, bruke strøm og ha barn i barnehagen.

    * To av tre skattytere får lavere skatt. Denne gruppen har en gjennomsnittlig bruttoinntekt på om lag 480.000 kroner og får om lag 1.500 kroner lavere skatt. 20 prosent av skattyterne får om lag uendret skatt, mens 13 prosent får økt skatt. Blant dem som får økt skatt, er gjennomsnittlig skjerpelse om lag 12.300 kroner. Denne gruppen har om lag 990.000 kroner i gjennomsnittlig bruttoinntekt.

    * I vintermånedene, fra januar til mars, kuttes elavgiften med cirka 48 prosent. Resten av året kuttes med cirka 9 prosent. Det betyr 10 øre lavere avgift per kilowattime på vinteren, noe som kan bety noen hundrelapper spart for en husholdning.

    * Fra nyttår av kuttes fergeprisene i hele landet med ytterligere 5 prosentpoeng fra prisnivået 1. januar 2021. Totalt er kuttet da på 30 prosent. I tillegg skal det bli gratis å reise med ferje til små øyer og kystsamfunn.

    * Maksprisen i barnehagene reduseres fra 3.315 kroner til 3.050 kroner per måned fra 1. august neste år. Det vil gi nær 200.000 småbarnsfamilier minst 2.900 kroner mer å rutte med i året, ifølge regjeringen.

    * CO2-avgiften økes med 28 prosent, slik også Solberg-regjeringen foreslo. Samtidig reduseres veibruksavgiften og trafikkforsikringsavgiften for å kompensere for dette. Det sistnevnte grepet betyr 0,31 kroner billigere diesel per liter og 0,28 kroner billigere bensin per liter sammenlignet med forslaget til Solberg-regjeringen, hvor CO2-avgiften også ble økt.

    * Totalt reduseres avgiftene med 2,3 milliarder kroner sammenlignet med Solberg-regjeringen.

    * Alle som er medlemmer av fagforeninger, kan få større skattefradrag. Fagforeningsfradraget trappes opp fra 3.850 kroner til 5.800 kroner.

    * Pendlerordningen styrkes, blant annet ved at bunnfradraget senkes til 14.000 for alle pendlere.

    * Det såkalte finnmarksfradraget økes med 16 prosent, til 18.100 kroner. Det betyr mindre skatt for alle som bor i Finnmark og Nord-Troms.

    * Det blir dyrere å kjøpe bil. Den såkalte engangsavgiften økes for bensinbiler og hybridbiler. Det blir også innført omregistreringsavgift for elbiler og full trafikkforsikringsavgift for elbiler. Den varslede momsen for elbiler som koster over 600.000 kroner utsettes.

    * Det blir slutt på at reisende får bytte tobakkskvoten med alkohol. For mange betyr det at de kan handle mindre avgiftsfrie varer i Taxfreebutikken etter utenlandsturer.

  • av Eivind Aarre
    DEL
    Rører ikke momsfritaket for elbil i 2022

    Solberg-regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett at elbiler fortsatt skulle være fritatt for moms ved innkjøp. I Hurdalsplattformen slår Ap og Sp fast at partiene ønsker moms for den delen av prisen på en elbil som overstiger 600.000 kroner. Men i tilleggsnummeret er det ikke nevnt noe om innføring av moms på dyre elbiler i 2022.

  • av NTB
    DEL
    Ingen koronakompensasjon til tog- og kollektivselskaper utover 2021 i budsjettforslaget
    Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård gir ingen ytterligere koronakompensasjon til tog- og kollektivselskaper i budsjettforslaget til regjeringen. 
Foto: Fredrik Hagen / NTB
    Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård gir ingen ytterligere koronakompensasjon til tog- og kollektivselskaper i budsjettforslaget til regjeringen. Foto: Fredrik Hagen / NTB
    Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og byråd for miljø og samferdsel Sirin Stav (MDG) var glade for å kunne gjøre bussene i Oslo klare til en normal hverdag uten koronarestriksjoner. Stav er nå utrolig skuffet over at kollektivselskapene ikke får koronakompensasjon etter 2021. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
    Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og byråd for miljø og samferdsel Sirin Stav (MDG) var glade for å kunne gjøre bussene i Oslo klare til en normal hverdag uten koronarestriksjoner. Stav er nå utrolig skuffet over at kollektivselskapene ikke får koronakompensasjon etter 2021. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

    Det blir ingen koronakompensasjon til tog- og kollektivselskaper utover 2021 i budsjettforslaget. En varslet krise for kollektivtrafikken, mener opposisjonen.

    – Når smitteverntiltakene er avviklet, er det viktig at staten ikke hindrer omstilling til en ny normal, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

    Nivået for antall passasjerer på tog- og kollektivtrafikk ligger på mellom 75 og 80 prosent av nivået i 2019, og det er usikkert når nivået er tilbake til det samme som før pandemien, ifølge Nygård.

    – Vi er kjent med kollektivselskapenes bekymringer rundt dette, men det er krevende for staten å prioritere å bruke penger på å opprettholde kollektivtilbudet på et høyere nivå enn det er grunnlag for.

    500 millioner mer i frie midler

    Regjeringen foreslår imidlertid å bevilge 500 millioner kroner mer i frie midler til fylkeskommunene. Nygård peker på at de har ansvaret for lokal kollektivtransport, som omfatter buss, T-bane, trikk, bybane og hurtigbåter.

    Solberg-regjeringen foreslo en økning på 400 millioner kroner.

    – Med i alt 900 millioner kroner mer står fylkeskommunene sterkere rustet til å kunne prioritere kompensasjon for reduserte billettinntekter til neste år, dersom det er behov for det, sier Nygård.

    – En historisk svekkelse

    MDG i Oslo er svært skuffet.

    – De legger opp til en historisk svekkelse av kollektivtilbudet mange steder i landet, som rammer millioner av reisende. Dette er utrolig skuffende, sier samferdsels- og miljøbyråd Sirin Stav.

    Hun mener dette kan føre til at mange velger bil over kollektivtransport, fordi tilbudet blir dårligere.

    – Da får vi lavere billettinntekter, som igjen kan føre til nye kutt. De gjør vondt verre når de kutter i bensinprisen samtidig som kollektivtrafikken går for lut og kaldt vann, sier Stav.

    – Regjeringen må stille opp

    Også Venstre er svært kritiske til at kollektivselskapene ikke bevilges mer penger, selv om dette var tilfelle også i Solberg-regjeringens budsjett.

    Situasjonen er endret, mener miljøpolitisk talsperson Marit Vea i Oslo Venstre.

    – Når vi nå ser at det tar lenger tid enn ventet å få opp andelen kollektivreisende etter pandemien, er vi avhengige av at regjeringen stiller opp med kompensasjon for å få kollektivselskapene over kneika, sier hun.

    Kollektivtrafikkforeningen og andre kollektivaktører har bedt Samferdselsdepartementet om en omstillingspakke for et halvt år for å tilpasse seg den nye hverdagen etter koronapandemien.

    – Uten en slik omstillingspakke risikerer vi i verste fall å måtte foreta kutt i tilbudet som gir en negativ spiral og vil gjøre det vanskelig å nå bærekraftmålene framover. Det vil ikke minst gi dårligere reisemuligheter for dem som ikke har tilgang til egen bil, sier daglig leder Olov Grøtting.

  • av NTB
    DEL
    Det kan bli dyrere å gå til legen
    Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil heve egenandelstaket på helsetjenester. 
Foto: Terje Bendiksby / NTB
    Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil heve egenandelstaket på helsetjenester. Foto: Terje Bendiksby / NTB

    Regjeringen vil øke frikortgrensen med 461 kroner slik at egenandelstaket fastsettes til 2.921 kroner.

    Støre-regjeringen legger dermed an til samme økning på egenandel som Solberg-regjeringen la opp til i sitt budsjettforslag.

    Både SV og Frp har tidligere bedt regjeringen om å sørge for at det ikke blir dyrere for folk å få helsehjelp.

    I tillegg foreslår regjeringen å kvitte seg med den såkalte bagatellgrensen. I dag får ikke pasienter som har betalt mindre enn 200 kroner over egenandelstaket disse pengene refundert. Denne grensen skal fjernes fra 2022, ifølge budsjettforslaget.

  • av NTB
    DEL
    Regjeringen foreslår at reisende ikke skal få bytte taxfreekvote for tobakk med alkohol
    Taxfreebutikken på Oslo lufthavn. Arkivfoto: Vidar Ruud / NTB
    Taxfreebutikken på Oslo lufthavn. Arkivfoto: Vidar Ruud / NTB

    I statsbudsjettet foreslår regjeringen at reisende ikke lenger kan bytte den avgiftsfrie kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter avgiftsfri vin eller øl.

    – Regjeringen foreslår å reversere endringen i de avgiftsfrie kvotene som ble gjennomført i 2014, slik at man ikke lenger kan veksle inn kvoten for tobakksvarer i vin eller øl. Stortinget har bedt regjeringen om å vurdere dette, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

    Finansdepartementet anslår at forslaget vil gi inntekter på om lag 115 millioner kroner påløpt og 110 millioner kroner bokført i 2022 sammenlignet med den avgåtte regjeringens budsjettforslag.

    Endringen i 2014 omfattet både taxfreekvoten, det vil si varer som er kjøpt avgiftsfritt på fly, flyplasser og ferger, og kvoten for avgiftsfri innførsel etter handel i utlandet.

    Forslaget fra Støre-regjeringen er svært gledelig, mener fungerende generalsekretær Lars F. Hjetland i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan.

    – En redusert kvote vil styrke Vinmonopolet og redusere grensehandelen, sier han.

  • av NTB
    DEL
    Bilistene får CO2-rabatt – men pumpeprisen skal fortsatt opp
    Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la mandag fram den nye regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022. Foto: Torstein Bøe / NTB
    Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la mandag fram den nye regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022. Foto: Torstein Bøe / NTB

    Ap-Sp-regjeringen går inn for at bilistene i stor grad skal skjermes for økt CO2-avgift. Men avgiftsøkningen nulles ikke helt ut.

    Den nye regjeringen gjør ingen endring i de borgerliges forslag om å øke CO2-avgiften med 28 prosent.

    Men bilistene skal i stor grad kompenseres for økningen.

    Det går fram av Ap-Sp-regjeringens forslag til endringer i den borgerlige regjeringens budsjettforslag for 2022.

    Kompenseringen skal skje i form av redusert veibruksavgift og trafikkforsikringsavgift. I veibruksavgiften er det i hovedsak biodrivstoffkomponenten som kuttes.

    Samlet sett vil drivstoffavgiftene likevel øke noe.

    For bensin blir det snakk om en økning på 12 øre fra 2021-nivå, mens det for diesel blir en økning på 13 øre fra 2021.

    Med Solberg-regjeringens budsjettforslag ville avgiftsøkningen for bensin og diesel ha blitt om lag tre ganger så stor.

Vedum vil kutte i elavgiften i vintermånedene
Publisert:
  1. Statsbudsjettet 2022