Strålevernet baserer seg på omstridt forskergruppe

Stadig flere forskere roper varsku om helsefare ved stråling fra mobilteknologi. Helt grunnløst, mener Direktoratet for strålevern. Det lener seg til en liten sirkel av insidere som setter faregrensene - og som avviser denne forskningen.

Foto: Fredrik Refvem

  • Ingeborg Eliassen, Investigate Europe
    Investigate Europe
Publisert: Publisert:

“Tordenskjolds soldater” kalles det når en gruppe gir inntrykk av å være stor og overlegen, mens det i virkeligheten er de samme personene som går igjen på forskjellige poster.

Sånn ser det ut i en håndfull toneangivende forskergrupper og -komiteer som bestemmer hva slags kunnskap om stråling fra mobilteknologi det er grunn til å legge vekt på, og som setter strålegrensene som de fleste land i Europa følger.

Er mobilstråling farlig? Ingeniører, fysikere, biologer og kreftleger har gjort tusenvis av studier. Men de er til dels svært uenige om hvordan funnene skal tolkes.

Det spesielle er at én leir av forskere dominerer organisasjonene som skal gi faglige råd om strålefare. Det fører til at forskning i den andre leiren går under radaren hos politikerne som skal bruke kunnskapen til å lage lover og regler.

Det innebærer meningsmonopol, hevder Einar Flydal. Den tidligere samfunnsforskeren i Telenor har skrevet boka “Smartmålerne, jussen og helsa”. Han er svært kritisk til kunnskapsgrunnlaget for strålegrensene som gjelder i de fleste land.  

– Flertallet av forskere defineres som annerledestenkende og blir ganske enkelt stengt ute gjennom en prosess som ikke er forskningsetisk forsvarlig. Dette lar seg ikke forstå ut fra forskningsresultater. Det må forstås politisk, som utslag av interessekamp der strålevernmyndighetene ofte blir en lite ressurssterk spillbrikke, mener Flydal.

“For dårlig forskning”

Det fins ikke nok kvalifiserte forskere, sier en av veteranene på innsiden av systemet, til Investigate Europe. Forskningen holder ofte heller ikke mål, ifølge lederen for Den internasjonale kommisjonen for ikke-ioniserende stråling, ICNIRP.  - Vi er ikke imot å inkludere forskere som tenker annerledes. Men de må fylle profilen i en konkret ledig posisjon og ikke bare bli tatt inn for sitt avvikende syn, sier Eric van Rongen.

Én norsk forsker er representert i det lille nettverket som avgjør hva som skal få godkjent-stempel: Gunnhild Oftedal, førsteamanuensis ved NTNU i Trondheim som forsker på hvordan elektromagnetiske felt påvirker folk.

Det er lett å sette forskerne i to båser, bekrefter Oftedal. Men hun føler seg ikke vel med dette. - Jeg har hele tiden vært drevet av nysgjerrighet i forskningen min, og det som gjør meg stolt, er å vite at studiene mine er metodisk solide, sier hun.

Strålevernet forsker ikke

I Norge er det Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (tidligere Statens strålevern) alle går til for stråleråd. Strålevernet er øverste fagmyndighet på stråling og helsefare, eller “emf” som de kaller det, med et ord de har laget av forkortelsen for elektromagnetiske felt.

– Flertallet av forskere blir stengt ute gjennom en prosess som ikke er forskningsetisk forsvarlig, mener strålevern-kritiker Einar Flydal. Foto: Ingeborg Eliassen

Strålevernet forsker ikke selv på EMF, ifølge fysiker og fagdirektør Tone-Mette Sjømoen.

  • Vi lener oss på gjennomganger gjort av internasjonale ekspertgrupper. Disse ser på all tilgjengelig forskning, vurderer den og trekker slutninger på grunnlag av det helhetlige forskningsbildet.

Strålevernet baserer seg på fem slike organer:

  • International commission on non-ionising radiation protection, ICNIRP.
  • EUs vitenskaplige komite for helse, miljø og framvoksende risiko, SCENIHR/SCHEER.
  • Verdens helseorganisasjon WHOs EMF-gruppe.
  • WHOs kreft-enhet IARC, International agency for research on cancer.
  • Det svenske strålevernets forskningsråd for elektromagnetiske felt.

I Norge lener de fleste seg til rådene fra Direktoratet for strålevern. Strålevernet på sin side forsker ikke selv, men baserer seg på råd fra et knippe internasjonale organer, ifølge fagdirektør Tone-Mette Sjømoen. Disse er dominert av forskere som tilhører den ene av to leirer i forskningen på stråling og helse. Foto: Ingeborg Eliassen

Mye overlapping

Så mange instanser burde garantere bredde. Men ekspertgruppene består langt på vei av de samme forskerne. Av 13 ICNIRP-forskere er seks medlem av minst én annen komite. I WHOs gruppe gjelder det seks av sju. Hver tredje forsker i EUs kommisjon som ga stråleråd i 2015, var representert i andre grupper.

Dette er ikke så merkelig, synes Gunnhild Oftedal, som er medlem i både ICNIRP og WHOs forskergruppe. - Folk som viser at de er dyktige, blir trukket inn i mye. Se på hvem som sitter i styrer og råd generelt, sånn er det overalt i samfunnet.

Komiteene er enige seg imellom: Den eneste beviste helsefaren ved mobilstråling er oppvarming av kroppsvev. Strålegrensene er satt for å hindre dette. Så sant man holder seg til disse, er det ingen helsefare, mener alle komiteene, unntatt IARC. Dét er ikke vanskelig for de fleste mobilbrukere: Man overskrider strålegrensene bare ved å stå rett foran en basestasjon på kortere avstand enn 10 meter.

Er ikke snart fem milliarder mobilbrukere verden over beviset på at dette fungerer godt?

Forskergruppa ICNIRP, som i praksis setter strålestandarden for de fleste land i Europa, holder til bak en dør i kontorene til det tyske strålevernet. Foto: Harald Schumann, Investigate Europe

Masse studier finner risiko

Nei, sier et betydelig antall forskere som mener at folk kan ta skade av å bli utsatt for mobilstråling langt under disse grenseverdiene, særlig ved mangeårig bruk. Noen av dem har organisert seg.

En australsk forskersammenslutning undersøkte 2266 studier og fant “betydelige biologiske effekter eller helsevirkninger” i 68 prosent av studiene. Grupperingen “Bioinitiative” viste til 1800 studier da de konkluderte med at mange slike bioeffekter trolig gir helseskade hvis folk blir utsatt lenge. Det skyldes at strålingen forstyrrer normale prosesser i kroppen, hindrer den i å reparere ødelagt DNA og skaper ubalanse i immunsystemet, ifølge disse.  Deres liste over mulige skader er skremmende: Dårlig sædkvalitet, autisme, alzheimer, hjernekreft og barne-leukemi. 

Standardsetteren “tjener industrien”

I sentrum for kampen om definisjonene står ICNIRP, en privat, tysk-registrert organisasjon. Den holder til utenfor München, bak en gul dør i lokalene til det tyske strålevernet. Den velger selv hvem som skal inviteres inn. ICNIRP er sentral fordi den ikke bare vurderer forskningen om stråling og helsefare, men også gir retningslinjene for strålegrenser som de fleste land bruker.

ICNIRPs leder, den nederlandske biologen Eric van Rongen, avviser ikke at mobilstråling har effekter under de anbefalte strålegrensene.

- Men vi er ikke overbevist om at disse virkningene er skadelige for helsen, sier han til Investigate Europe.

Konfliktene i EMF-forskningen har lange røtter. Historisk har forskningen stått nær telekom-sektoren og det militære. ICNIRPs grenseverdier tar først og fremst hensyn til telekom-industriens behov, mener Dariusz Leszczynski, tidligere mangeårig forsker ved det finske strålevernet. Han var med da kreft-organet IARC i 2011 kalte EMF “muligens kreftfremkallende”, men er ikke med i ICNIRP eller de andre toneangivende ekspertgruppene.

- ICNIRPs mål er å lage grenseverdier som ikke tar livet av folk, samtidig som teknologien virker - altså noe midt mellom, hevder Leszczynski.

Finansieringskilde påvirker resultat

Minst tre studier opp gjennom årene har dokumentert at det har betydning for konklusjonene hvem som betaler for forskningen. Studier som industrien finansierer, finner mye sjeldnere helsefare enn forskning som er finansiert av institusjoner eller myndigheter.

Pengene går ofte til unversiteter og har “brannmurer” mellom den enkelte forsker og pengene, sier Lennart Hardell, kreftlege og -forsker ved universitetssykehuset i Örebro i Sverige. Han har funnet sammenheng mellom hjernekreft og langvarig mobilbruk.  - Problemet er likevel at man blir avhengig av disse pengene. De fleste biter ikke hånden som gir dem mat, mener svensken. Han satt i IARC-komiteen i 2011, men er ikke med i andre utvalg.

Gunnhild Oftedal er åpen for at finansieringskilde kan ha effekt. Men det kan også en sterk tro på at man skal finne noe, påpeker hun. Før tenkte man ikke så mye på slike mekanismer.

- Men i dag er vi opptatt av det. Jeg har inntrykk av at forskere er mye mer forsiktige med å motta støtte fra industrien - i hver fall direkte støtte, sier NTNU-forskeren.

Strammet inn

De som forårsaker stråling, bør absolutt bidra til å bekoste forskningen om eventuelle skadevirkninger, mener flere forskere Investigate Europe har snakket med. Men både ICNIRP og WHO utelukker nå forskere som har mottatt støtte fra bransjen de siste tre årene.

I likhet med mange av sine kolleger, har Oftedal før forsket for penger fra industrien; Telenor, Netcom og Statnett. Forskningsrådet krevde bidrag fra brukergrupper, men bedriftene fikk ikke påvirke forsøksplanen, og de fikk ikke se resultater før studien var publisert, forklarer hun.

– Det er ubehagelig å bli mistrodd når jeg vet at vi fulgte protokollene våre. Dette forsøket var ikke i nærheten av å vise en sammenheng mellom helseplager og eksponeringen. Derimot både fant og rapporterte vi om statistisk sammenheng mellom bruk av mobiltelefon og flere helseplager i en studie publisert i 2001, selv om Telenor var med og finansierte studien, sier Oftedal.

ICNIRP: Fortsatt usikkerhet

ICNIRP er i ferd med å offentliggjøre oppdaterte strålegrenser for EMF. De gamle er fra 1998. Lite tyder på at forskere som slår alarm, har påvirket de nye retningslinjene.

Både Eric van Rongen og Gunnhild Oftedal er også langt inne i arbeidet som Verdens helseorganisasjon driver for å oppdatere sin kunnskap om stråling og helse.

Forskergruppen har holdt på siden 2012, og arbeidet skulle for lengst ha vært ferdig. Men anklager om ensidighet har herjet også dette utvalget. Nå skal WHO sette sammen en større forskergruppe som skal vurdere arbeidet til kjernegruppen. Deltakerne er ikke utnevnt ennå, men vil omfatte “et bredt spektrum av meninger og ekspertise”, forsikrer WHO.

Det meste av mobilstrålings-forskningen er gjort på 2G- og 3G-teknologi. Nå kommer supernettet 5G, som til dels skal bruke svært mye høyere frekvenser enn tidligere. Forskningen på hva dette kan bety for folkehelsen, er minimal. Enkeltstudier har advart om fare for oppvarming av kroppsvev.

Her er ICNIRP-lederen enig: Det trengs mer forskning.

– Absolutt. Det er fortsatt mye usikkerhet. For eksempel vet vi for lite om langtidsvirkningene av mobilbruk for hjernekreft til å trekke slutninger. Vi trenger absolutt mer informasjon, sier Eric van Rongen.

Publisert:
  1. – Troll og blindpassasjerer i samfunnsdebatten

  2. – Hvorfor slår ikke mediene stort opp at medisiner anses å være tredje største dødsårsak?

  3. Etterlyser føre-var-prinsipp for 5G

  4. Norske skoler satser trådløst, mens franske skoler skal skru av

  5. Alle vil bli først til 5G-samfunnet. Men hvem skal betale?

  6. Forskere fant kreft i rotter etter mobilstråling

Mest lest

  1. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke hjemme

  2. Jåttå: Ulykke med bil og sykkel

  3. Politiet jaktet blotter på Orrestranda

  4. Treningssentrene må fortsatt vente med gjenåpning

  1. 5G - det nye mobilnettet
  2. DNA
  3. Teknologi
  4. 5G
  5. Telenor