Hareide harselerer med Støre og gjør distriktsopprør mot Erna

KrF-lederen angriper både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg, selv om han per nå åpner for å sitte i regjering med begge.

Knut Arild Hareide (KrF) stilte villig opp til en selfie med Karmøy KrF-leder Dag Inge Aarhus rett før partilederen holdt sin åpningstale til landsmøtet i Trondheim.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Statsminister Solberg fikk blant annet dette sparket da KrF-leder Knut Arild Hareide holdt åpningstalen til landsmøtet i Trondheim torsdag:

– Vet dere hva både jeg og resten av stortingsgruppa er lei av? Det er å reparere distriktsfiendtlige og sentraliserende forslag fra regjeringen. Vi har brukt ufattelig mye krefter på å hindre slike skadelige utslag. Og selvsagt har vi ikke klart å ordne opp i alt. Men KrF har større ambisjoner for distriktene enn å bedrive skadebegrensning, sa Hareide.

– Advarte mot et distriktsopprør

Han vil tenke nytt og mer ambisiøst om statlige arbeidsplasser.

– Ved alle nye etableringer av statlige arbeidsplasser, skal annen lokalisering vurderes, sa Hareide.

– Det er bra at den sittende regjeringen nå griper fatt i dette på nytt. Men slike skippertak er ikke nok. Fordeling og utplassering av statlige arbeidsplasser må være en del av rutinen, sa KrF-lederen, som mener regjeringen med god grunn er kritisert for sin distriktspolitikk.

– Allerede for to år siden advarte jeg regjeringen mot et distriktsopprør, sa Hareide.

Han listet opp en rekke saker der KrF har sagt nei til regjeringens forslag og heller stått på distriktenes side: KrF-nei til tvangssammenslåinger av kommuner, nedleggelse av skattekontor, nytt inntektssystem, ny organisering av nettselskapene og nedleggelse av lokalsykehus eksempelvis i Flekkefjord.

– Dette er en viktig grunn til at KrF vil ha en ny regjering. Vi vil ha en regjering som satser på distriktene. Nettopp derfor vil vi inn i regjering, sa Hareide.

Knut Arild Hareide (KrF) ble godt tatt imot på vei inn i landsmøtesalen før åpningstalen til KrF-landsmøtet i Trondheim.

Støre-harselas

Hareide høstet både applaus og latter da han harselerte med Støre på følgende måte:

– For å sitere ordrett fra Jonas Gahr Støres landsmøte-tale: «Som ikke vil se bjelken i sitt eget øye, for å låne Knut Arild Hareides ord.» Sitat slutt. Her har rådgiverne til Støre sittet og tenkt: Hvem er det som har kommet med dette sitatet om bjelken i øye? Det er Hareide i KrF, har de tenkt. Men det er ikke mitt sitat. Det er Jesus sitt. Kanskje ikke så lurt å fjerne K-en likevel, sa han.

– KrF vil beholde K-en i KRLE faget. Arbeiderpartiets og Venstres landsmøtevedtak om å fjerne K-en er det motsatte av det vi trenger. Det er ingen grunn til å bevege seg bort fra kulturarven og røttene dette landet er bygget på, sa Hareide, som mener ingen kan legge skjul på Norges 1000-årige kristne kulturarv.

– Kunnskap om kristendommen er en nøkkel til å forstå det norske samfunnet, vår kultur og vår historie. Derfor har K-en størst plass i undervisningen. K-en er ikke ekskluderende. Tvert i mot: Forankring i egne røtter gjør oss tryggere og mer åpne i møte med andre mennesker. I møte med annen tro og kulturbakgrunn. Sånn kan K-en faktisk bidra til inkludering og bedre integrering, sa KrF-lederen.

Les også

KrF-Hareide åpner for Sp-Vedum som statsminister

Les også

KrFU vil gi 15.000 i bonus til foreldre som deler permisjonen likt

Les også

Hareide vil forbedre og fornye kontantstøtten

Garantier

Han slår fast at KrF er garantisten både for kontantstøtten og valgfrihet for småbarnsfamilie.

Samtidig varslet han en ny tidskontoordning for foreldre rammet av tidsklemma.

Men helt nytt er det ikke. Dette var blant sakene Hareide varslet at han ville løfte fram også før landsmøtet i 2011.

– Tenk om foreldre kunne jobbe mindre når barna er yngre og mer i andre faser av livet? Vi vil utrede en ny tidskonto-ordning. Det kan være med på å gjøre hverdagen enklere, sa han.

Hareide la også til grunn at KrF er garantisten for flere lærere i skolen.

– KrF vil ha en skole som ser hele mennesket. En skole som gir kunnskap og mestring for alle. Det får vi ikke med dagens ensidige fokus på testing, målstyring, konkurranse, krav og kontroll. Det gir en for smal skole, sa han.

– Vi vil lovfeste at det skal være maks 15 elever per lærer på barnetrinnet, og maks 20 elever per lærer fra 5. til 10 klasse. Det skal gjelde uansett hvor i landet du bor og uansett hvilken skole du går på. I dag varierer lærertettheten med over 300 prosent mellom sammenliknbare kommuner, og enda mer mellom skoler. Slike forskjeller truer hele prinsippet om en likeverdig skole, sa Hareide.

Knut Arild Hareide (KrF) sier valget til høsten blir et verdivalg. - Mer enn noen gang trenger vi verdier som varer, sier Hareide, som utroper KrF til det ubestridte verdipartiet i Norge.

– Alle skal med

KrF-lederen plasserer et annet innhold enn Ap i slagordet «Alle skal med».

Hareide sier det nå er duket for nye slag i kampen mot sorteringssamfunnet.

– Og her går både de blå og de røde i feil retning. I vår valgte regjeringen og flertallet på Stortinget å si at det skal være lov med tvillingabort i Norge. Altså, dersom en er gravid med tvillinger, skal det være lov å abortere bort den ene, dersom man vil. Det er nesten så en tror det ikke er sant. Danmarks etiske råd vurderte det samme, men sa nei til tvillingabort, sa Hareide.

– Regjeringen har gitt klarsignal til bruk av en ny blodprøve, såkalt NIPT. Blodprøven analyserer fosterets DNA. Her kan man finne langt mer enn kromosomavvik, men slå fast kjønn og kartlegge de fleste egenskaper. Med kombinasjonen av denne blodprøven og selvbestemt abort ligger veien vidåpen for å velge bort foster på bakgrunn av egenskaper, ja faktisk på grunn av «feil» kjønn. Det vil også bli et press for å utvide testen til å lete etter andre tilstander, sa han.

– Vi vil stoppe reisen mot sorteringssamfunnet. Ingen skal sorteres bort. Alle skal med, sa han.

Knut Arild Hareide (t.v.) avbildet med Trine Skei Grande (V), Siv Jensen (Frp) og Erna Solberg (H). Nå nekter han samarbeid med Frp etter valget.

KrF vil inn i regjering på 1–2–3–4

Hareide brukte mye tid på å forklare samarbeidsspørsmålet.

Han viste til landsstyrevedaket i fire punkt.

1. - KrF går til valg på at Norge trenger en ny regjering. Det er flere grunner til det: Regjeringens budsjettforslag viser behovet. Høsten 2014 la regjeringen fram et usosialt budsjettforslag. Vi fikk endret det til et sosialt budsjett. Høsten 2015 ville regjeringen sende den største regningen for flyktningkrisen til verdens fattige. Vi fikk stoppet dette. Høsten 2016 la regjeringen frem et altfor svakt klimabudsjett. Vi fikk, sammen med Venstre, regjeringen til å ta klimaet på alvor. (...) Vi ser det i distriktspolitikken. Vi ser det på landbruk, bistand, klima, bioteknologi, flyktninger og integrering. Norge trenger en ny kurs. Norge trenger en ny regjering, sa Hareide.

2. - For det andre sier samarbeidsvedtaket at KrF har som mål å komme i regjering etter valget. Vi har fått store gjennomslag de fire siste årene. Budsjettrundene har vist det. Men regjeringsdeltakelse gir en helt annen mulighet enn opposisjon på Stortinget. Gjennom å være med der beslutningene fattes, hver dag, kan vi få utrettet så mye mer. Det er nok å nevne røykeloven, den hadde vi aldri fått på plass om vi ikke hadde sittet i regjering. Derfor bør KrF inn i regjering, sa Hareide.

3. - For det tredje sier vedtaket at landet er best tjent med en regjering med et sterkest mulig sentrum. KrF vil arbeide for en regjering som består av flest mulig av sentrumspartiene og partiet Høyre. Med respekt for de politiske forskjellene er et regjeringssamarbeid med Frp ikke aktuelt. Alle som har observert norsk politikk de siste årene har registrert hvor stor avstanden er i sak etter sak. Vi ber velgerne om å gi sin støtte til en Sentrum-Høyre-regjering. Vi har gode historiske erfaringer med et slikt samarbeid. (...) Et slikt alternativ er mer robust og levedyktig enn en blåblå-regjering. Dette alternativet vil kunne søke støtte til begge sider. En blåblå regjering uten garantier i Stortinget vil ha et mer usikkert liv.

Han la til:

– Når velgerne har sagt sitt i høstens valg, må Erna Solberg velge. Om hun vil fortsatt satse på et regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet? Eller om vil hun gå for en sentrum/Høyre-regjering? Velger Erna oss kan jeg trygt stoppe serien: Knut Arild Hareide lanserer nye og litt uventede statsministerkandidater.

4. - For det fjerde sier vårt vedtak at dersom et regjeringssamarbeid sentrum/Høyre ikke er mulig etter valget, må KrF søke andre gjennomslag for vår politikk og mest sannsynlig velge opposisjon. For KrF er det en ting som er avgjørende, og det er politisk gjennomslag. Vi skal ikke sette oss mutte bakerst i stortingssalen og si nei til muligheten for innflytelse, nei til muligheten for å nye politiske seire, nei til muligheten for å skape det samfunnet vi ønsker, sa Hareide, som ba om tilslutning til landsstyrets samarbeidsvedtak.

Publisert: