Strid om Krigskorset, påstått rasisme og ytringsfrihet

Høyesterettsadvokat Erik Gjems-Onstad tar kraftig til motmæle mot SOS Rasisme, som har krevd at Kongen i statsråd må frata Gjems-Onstad Krigskorset og andre krigsmedaljer.

Publisert: Publisert:
  • Ntb
iconDenne artikkelen er over 11 år gammel

Denne saken — som Forsvarsdepartementet skal ta standpunkt til - handler også om Gjems-Onstads påståtte rasisme, ytringsfrihet og om Ole Nicolai Kvisler fikk en rettferdig dom etter drapet på Benjamin Hermansen.

Kravet om at 86 år gamle Erik Gjems-Onstad må fratas Krigskorset ble satt fram i et brev fra SOS Rasisme i august i år. Bakgrunnen var medieoppslag i juni om Gjems-Onstads engasjement i forbindelse med et arveoppgjør der det ble opplyst at Ole Nicolai Kvisler skulle tilgodeses med en del av arven etter en Oslo-kvinne. Kvisler fikk 15 års fengsel da han sammen med to andre ble dømt for drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen i 2001. - Uverdig

SOS Rasisme reagerte sterkt, og viser til et punkt i statuttene for Krigskorset, en av Norges høyeste utmerkelser for krigsinnsats: «Hvis en som har Krigskorset viser seg uverdig til å bære det, kan H M Kongen i Statsråd frata ham korset.»

Opplysningene om Gjems-Onstads engasjement i arvesaken ble oppfattet som belønning til en av Benjamin Hermansens drapsmenn, går det fram av brevet fra SOS Rasisme.

«Hvordan kan da en mann som er dekorert for sin innsats mot nazismen i årene 1940 til 1945, beskjeftige seg med å etterkomme ønskene til mennesker som fremdeles forfekter slike holdninger?» heter det i brevet.

Gjenopptakelse

Erik Gjems-Onstad har nylig i et brev til Forsvarsdepartementet gitt en forklaring på sin rolle i arvesaken, og sitt syn både på straffesaken mot Kvisler og norsk innvandringspolitikk.

Om det foreslåtte arvebeløpet til Kvisler skriver Gjems-Onstad at det ikke var forutsatt noen utbetaling direkte til ham. Derimot ble det i forslaget - som foreløpig ikke er satt i verk - «satt opp et beløp med henblikk på gjenopptakelse av straffesaken, hjelp til å betale erstatningen og oppreisningen til fru Hermansen eller eventuelt en ny start etter løslatelse», skriver Gjems-Onstad.

Han argumenterer for at Kvisler ikke skulle vært dømt for overlagt drap, men etter en mildere bestemmelse, og at det er grunnlag for gjenopptakelse av saken mot Kvisler.

Videre skriver Gjems-Onstad at hvis noen i dag støtter Kvisler økonomisk, er det ikke for å støtte drap, men for å hjelpe til å få gjenopptatt straffesaken, til å gjøre opp gjelden til Benjamins mor, Marit Hermansen, og for at Kvisler ikke må leve som gjeldsslave når han slipper ut om en del år.

- Ingen rasist

Gjems-Onstad kommenterer SOS Rasismes bruk av ordene nazisme og rasisme i forbindelse med denne saken: «Begge disse ideologiene er meg fremmed. I innstillingen til Kongen for tildelingen av Krigskorset med sverd og St. Olavsmedaljen med eikegren til meg finner man bakgrunnen for tildelingene av disse utmerkelsene. Det må ut fra dette være klart at jeg ikke er eller har vært tilhenger av nasjonalsosialismen. Like fremmed for meg er rasisme», skriver han.

Gjems-Onstad omtaler seg selv om «en sterk og aktiv motstander av dagens innvandringspolitikk», og skriver at dette er en utvilsom demokratisk rettighet. Hvis denne saken ender med at han fratas Krigskorset, vil han se på dette som «en hån mot den rettssikkerhet og ytringsfrihet som vi kjempet for under den annen verdenskrig», skriver Gjems-Onstad.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Flere tidligere toppolitikere kjemper om samme lederjobb i Stavanger

  2. Vgs-elever kan få utsatt skoledag for å unngå rush på kollektivtrafikken

  3. To til sykehus etter trafikkulykke på Buevegen

  4. Blir stengt helt fram til jul

  5. Tre statsråder informerer om skolestart

  6. Anders Opedal er rett mann til jobben som konsernsjef, men neste gang må Equinor-styret finne en kvinne