Direkte fra Stortingets spørretime

Velkommen til direkterapporteringen fra Stortingets spørretime.

Foto: Heiko Junge

Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!
Send melding
  • av Geir Søndeland
    DEL

    Takk for følget! 

  • av Geir Søndeland
    DEL

    Den spontane, muntlige spørretimen er nå ferdig. Aftenbladet avslutter direktedekningen.

    Nå gjenstår den skriftlige spørretimen. Her er spørsmålene:

    1. Fra Hege Haukeland Liadal (A) til helse- og omsorgsministeren

    Hva vil statsråden gjøre for at sanksjonsmulighetene for digitale utsalgssteder som omsetter tobakk/snus i det norske markedet, skal bli like strenge som de som allerede gjelder for fysiske utsalgssteder av de samme varene?

    2. Fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Saken fra Sørlandet sykehus hvor en lege har skadet og lemlestet flere pasienter ved sykehuset i Flekkefjord, er svært alvorlig. Likevel fikk vedkommende fortsette å operere på sykehuset i Kristiansand når han var under gransking. Helseministeren peker på at helseforetakene er ansvarlige. Dette er tydeligvis ikke godt nok når dette kan skje. I politiet tas ansatte ut av tjeneste når de er under etterforskning av Spesialenheten. Vil statsråden instruere helseforetakene om å ta helsepersonell som er under etterforskning for grov behandlingsfeil, straks ut av tjeneste, og om nødvendig endre lovverket?

    3. Fra Karin Andersen (SV) til utenriksministeren

    Norge har i flere år fått store summer fra EØS-bevilgningen til Hellas i retur. Dette skjer samtidig med at det er en humanitær asylkrise på de greske øyer og veldig store mangler i asylsaksbehandlingen i landet. Både flyktningene og lokalbefolkningen lider. Norge har nå inngått en ny avtale med Hellas om EØS-midlene. Hvordan vil regjeringen sikre at EØS-midlene faktisk blir brukt til å bedre situasjonen, og vil regjeringen ta initiativ til at midler som eventuelt ikke blir brukt, avsettes til humanitær hjelp?

    4. Fra Tuva Moflag (A) til arbeids- og sosialministeren

    Hvordan skal VTA-bedrifter nå målet om å ha flere deltagere utplassert hos ordinære arbeidstakere, når deltagerne ikke får de hjelpemidlene de trenger for å utføre arbeid på den aktuelle arbeidsplassen?

    5. Fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

    Tolketjenesten er en forutsetning for at døve, døvblinde og hørselshemmede skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. Gjentatte utredninger har blant annet påvist mangler ved organisering av tjenesten, som igjen går ut over kvaliteten i tilbudet som gis. Hva vil statsråden gjøre for å sikre brukerne tilgang til rett tolk til rett tid?

    6. Fra Bjørnar Moxnes (R) til arbeids- og sosialministeren

    AAP-aksjonen viser i en ny undersøkelse at mange mennesker har fått avslag på sin søknad om AAP eller uføretrygd som følge av overprøving av brukernes lege og spesialisterklæringer uten innhenting av tilleggsopplysninger fra behandlende lege. Aksjonsgruppen viser til at Trygderetten har stadfestet at det å ikke innhente slike opplysninger er en saksbehandlingsfeil som medfører at vedtaket er ugyldig. Hva er statsrådens vurdering av Navs utbredte praksis med å tilsidesette søkernes legeerklæringer når de avslår søknader?

    7. Fra Jorodd Asphjell (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Når vil statsråden legge fram en opptrappingsplan for å imøtekomme det store behovet næringslivet har for fagarbeidere med høyere yrkesfaglig utdanning?

    8. Fra Anette Trettebergstuen (A) til kultur- og likestillingsministeren

    Vil regjeringen revurdere millionstøtten til Human Rights Service?

    PS! Spørsmål 8 er trukket tilbake.

  • av Geir Søndeland
    DEL

    Erna Solberg (H) viser til at det er mulig å gjøre mange "populistiske regnestykker".

    Utfordringen, tror statsministeren, er at det er ganske mange som ikke hadde stilt opp for demokratiet og politikken uten dagens ordninger. 

    - Samtidig har vi ryddet opp i mange av ekstraytelsene so mhar vært, og vi skal se på karantenereglene. Det er grunnen til at vi setter ned et nytt utvalg, sier Solberg.

    Hun peker også på at Solberg-regjeringen har hatt lavere utbetalinger som følge av skifter i regjeringen enn forrige regjering (Jens Stoltenberg).

    - På etterlønn og karantene har ikke regjeringen vært dyrere, men faktisk litt under på dette med jobbskifter.

    - Landet må ha et SMK (Statsministerens kontor) som fungerer. Vi har en sikkerhetssituasjon som gjør at vi har langt flere sjåfører enn tidligere. Fortsatt må SMK være et av de absolutt minste statsministerkontorene.

    Bjørnar Moxnes i Rødt kaller sikkerhet en fullstendig avsporing.

    Han vil heller snakke om statsråder med en "vanvittig mer lukrativ ordning" enn folk fleste.

    De kan får arbeidsfri inntekt uten å løfte en finger, sier han.

    - De kan få inntekt opptil i et halvt år ved å lage konsulentselskap som ikke har oppdrag en gang. Det er helt andre vilkår enn andre som mister jobben, sier Moxnes.

    Hvorfor er denne forskjellsbehandlingen riktig? spør han.

    Solberg understreker at karantene innebærer et arbeidsforbud i en jobb du har fått. 

    - Det er det man kompenserer for. Det er ikke arbeidsfri inntekt, det er kompensasjon for arbeidsforbud, gjentar hun.

    - Du kan få arbeidsforbud eller forbud mot å jobbe med enkelte saker. Da får du ikke kompensasjon, sier Solberg.

  • av Geir Søndeland
    DEL

    Aftenbladets gjennomgang av kostnader tilknyttet statsråder, regjeringsapparatet og Statsministerens kontor (SMK) viser at firepartiregjeringen ble tidenes dyreste.

    Rødt-leder Bjørnar Moxnes tar tak i artikkelen som har omtaler som svært grundig.

    2019 er femte året på rad regjeringen ikke kutter i pengebruken på seg selv, og for 2020 er det lagt opp til å bruke rekordsummen 331,3 millioner kroner på regjeringsapparatet og Statsministerens kontor (SMK).

    Moxnes vil sende Erna Solberg (H) til Luksusfellen etter kostnadsrekorder ved Statsministerens kontor (SMK) og for regjeringen. Aftenbladet har også omtalt at over 19 millioner kroner ble brukt på avgåtte politikere på drøyt fem år

    Solberg forsvarer etterlønnsordningen og sier det er riktig å støtte den enkelte i overgang til ny jobb når den må gå på dagen ved for eksempel et regjeringsskifte.

  • av Geir Søndeland
    DEL

    Audun Lysbakken (SV) kritiserer regjeringen for at Norge risikerer at for store petroleumsinvesteringer står i veien for grønne investeringer som gir næringslivet muligheter til omstilling.

    SV-lederen tar fatt i diskusjonen om hvor iskantsonen skal gå. Han mener å se tegn på at Norge i praksis har tenkt å vedde bort klimamålet.

    Er det aktuelt å se bort fra krystallklare miljøanbefalinger om iskantsonen?

    Erna Solberg svarer at regjeringen kommer tilbake med sin konklusjon og sine anbefalinger.

    Hun vil ikke gå inn i enkeltdeler av saken nå. Det kommer en forvaltningsplan til Stortinget, minner hun om.

    - Vi er opptatt av biomangfoldet som er der. Det ligger også i dagens definisjon av iskanten. Derfor det ligger 50 kilometer ut fra iskanten, fordi der er det et særlig godt og rikt miljø, sier statsministeren.

  • av Geir Søndeland
    DEL

    Lene Vågslid (Ap), leder i justiskomiteen, viser til artikkelen i Stavanger Aftenblad (se forrige innlegg).

    - Det vil føre til kutt og færre politifolk i etterforskning og patrulje. Han er veldig ærlig på at det vil føre til at flere straffesaker kommer til å ligge lengre, sier Vågslid, som kaller politimester Hans Vik usedvanlig ærlig.

    Vågslid sier regjeringen ikke vil høre på tillitsvalgte, men tror hun på Vik eller andre rapporter fra ansatte "i de aller fleste politidistrikter" som beskriver en nærpolitireform på kollisjonskurs med vedtak i Stortinget?

    - Jeg mener at nærpolitireformen ikke er på kollisjonskurs. Jeg mener ikke alt er perfekt. Vi kommer med en stortingsmelding som viser noe av retningen, sier hun.

    Statsministeren sier at kapasiteten må økes, blant annet på etterforskning.

    Dessverre, konstaterer hun, er det mer attraktivt å gå patrulje enn å etterforske, blant annet på grunn av lønn og arbeidsvilkår.

    - Jeg er enig i en ting, og det er at etterforskningsbiten ikke god nok, sier statsministeren i en generell kommentar til slutt.

  • av Geir Søndeland
    DEL

    Arbeiderpartiet tar opp en Aftenblad-sak om kutt i Sør-vest politidistrikt.

    Her er en innføring:

    I januar 2020 var det 817 politifolk i Sør-vest politidistrikt, og politimester Hans Vik sier til Aftenbladet onsdag at det ikke er økonomiske rammer til å utvide staben ytterligere.

    Kravet er til politidistriktet er  847 politifolk per 31. desember 2020. Dette tilsvarer omtrent kravet om to politifolk per 1.000 innbyggere.

    Men etter å ha fått årlige budsjettøkninger på omtrent 5 prosent de siste årene, ble økningen for 2020 satt til 2,7 prosent. Forskjellen utgjør 20 millioner kroner, sier Vik, som i fjor sommer innførte ansettelsesstopp.

    – Det må vi fortsette med. Hvor mye vi går ned i antall ansatte avhenger av hvor mange som slutter. Vi må ned på et bærekraftig nivå. Vi må ha færre ansatte og effektivisere driften, sier politimesteren til Aftenbladet.

    Da Stavanger politidistrikt ble slått sammen med Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, økte antall ledere i den nye organisasjonen. Som følge av dette økte også lønnsutgiftene.

    Nå varsler Vik færre utrykninger og færre patruljer som følge av kuttene.

    – Dette vil gå ut over tjenesten vi leverer til innbyggerne. Vi vil rykke ut på færre oppdrag som har lav prioritet. I tillegg er det sannsynlig at saker som ikke har høy prioritet, blir liggende lenger før de blir avgjort, sier politimesteren.

  • av Geir Søndeland
    DEL

    Aftenposten skrev denne uken at distriktsminister Linda H. Helleland (H) har ansvar for bare 3 prosent av regjeringens distriktsmilliarder:

    • På det inneværende budsjettet er «den brede distriktspolitikken» verdsatt til 44,6 milliarder kroner. I tillegg kommer 1,3 milliarder kroner til målrettede distrikts- og regionalpolitiske tiltak.
    • Av disse milliardene har distriktsministeren bare konstitusjonelt ansvar for de sistnevnte 1,3 milliardene, i tillegg til 256 millioner kroner til bredbåndsutbygging i hele landet.
    • I alt har altså Helleland ansvar for 1,5 av regjeringens 45,9 distriktsmilliarder. Det utgjør 3 prosent.
  • av Geir Søndeland
    DEL

    Marit Arnstad (Sp) kritiserer opprettelsen av en egen distriktsminister.

    - Hvorfor har hun oppnevnt en statsråd nok en gang som verken har makt over viktige områder eller penger til å gjøre noe i distriktspolitikken, spør Arnstad.

    Den eneste statsråden Erna Solberg kjenner til som ikke har hatt politiske ansvarsområder eller tydeligere politikkområder, er Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, som var Ap-statsråd og stabssjef ved Statsministerens kontor.

    Sp satt i regjering med Ap da.

    - Det  er ikke uvanlig å ha mange samordningsministere, sier Solberg og peker eksempelvis på likestillingsministeren.

  • av Geir Søndeland
    DEL

    Jon Georg Dale (frp) viser til en rekke forslag i Klimakur 2030 med høy kostnad og uten utredninger av virkninger. En uke etter melder Norge inn et skjerpet klimamål, sukker han.

    En ukes saksbehandling uten å vite konsekvensene, sier Dale.

    Erna Solberg kontrer eks-statsråd Dale med at skjerpede klimamål har vært saksbehandlet mye lenger enn Klimakur 2030.

    Hun viser også til at dette også dreier seg om samhandling med EU.

    - En del av det vi ikke har kontroll på, er kvotehandel, sier Solberg.

    - Vårt forsterkede mål betinger av at EU også skjerper sine klimamål, sier hun.

    Blir avstanden i målene til Norge og EU for står, må Norge bruke fleksibilitet som finnes i Parisavtalen, sier hun.

  • av Geir Søndeland
    DEL

    Her kan du lese mer om de skjerpede klimamålene til Norge.

    Og her kan du lese om hvordan Norge kan halvere utslipp i utvalgte sektorer innen 2030. Dette kalles klimakur 2030 og er en utredning med en lang rekke forslag til kutt i klimagassutslipp.

  • av Geir Søndeland
    DEL

    Siv Jensen spør om statsministeren vet følgende om det forsterkede målet, altså at utslippene av klimagasser skal kuttes med 50 til 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030.

    • Hva kommer virkemidlene for å få dette til å koste?
    • Hvor mye vil virkemidlene redusere utslippene hjemme og ute?
    • Hvordan vil tiltakene påvirke norske arbeidsplasser på en negativ måte?

    Erna Solberg svarer ikke konkret på spørsmålene.

    Statsministren sier imidlertid at det ikke er noe nytt at Norge melder inn klimamål uten å ha detaljutredet virkemiddelpakken.

    Hun tror at EU vil legge seg på samme linje som Norge og sier at det vil koste mer å droppe klimakuttene enn å gjennomføre disse.

    - Svaret er ganske oppsiktsvekkende. Erna vet ikke hvor store regningen er, sier Siv Jensen, som nå er ute av regjering, eller fengsel, som Sylvi Listhaug har kalt tilværelsen.

    Siv Jensen ber også statsministeren svare på om hun er villig til å påføre skattebetalerne en ukjent milliardregning eller om dette egentlig bare er symbolpolitikk for å være det første vestlige landet som melder inn forsterkede klimamål uten å vite konsekvenser av dette eller kostnad.

    På andre forsøk om dette er symbolpolitikk eller ei, får ikke Jensen svar.

    Oppsummert: En høyst interessant duell mellom Solberg og Jensen.

  • av Geir Søndeland
    DEL

    Dette er interessant.

    Eks-regjeringskollega Siv Jensen (Frp) stiller en rekke kritiske spørsmål til de skjerpede klimamålene regjeringen meldte inn i forrige uke.

  • av Geir Søndeland
    DEL

    Geir Pollestad spør om regjeringen mener at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for hele Norge, inkludert norsk farvann og norsk sokkel.

    Erna Solberg svarer at regjeringen ønsker å tilby gode norske lønns- og arbeidsvilkår, men minner om at også Norge må forholde seg til internasjonale regler, og at mye av den maritime aktiviteten foregår på båter som aldri går innom Norge.

    - Da er det viktig at vi følger internasjonale spilleregler, sier Solberg.

  • av Geir Søndeland
    DEL

    Støre avslutter med kritikk mot at andelen innleide arbeidstakere øker, eksempelvis ved verft langs kysten, som på Stord. Hvorfor vil ikke regjeringen være med og rydde opp i arbeidslivet? spør Støre.

    Erna Solberg svarer at hun kjenner Stord-situasjonen godt og at det er helt normalt å "ta unna topper" ved innleid arbeidskraft. Det har vært situasjonen flere ganger ved Stord, sier hun.

    For at norske verft skal kunne konkurrere om større oppdrag i ein internasjonal konkurransesituasjon, er innleie nødvendig, legger Solberg til grunn.

  • av Geir Søndeland
    DEL

    - Ja, nordmenn bør søke seg til maritime næringer. Det er mangel på å få nok folk til næringen, sier Erna Solberg, som likevel tar et foreløpig forbehold om hvilke konkrete grep som skal tas.

    Mer om det kommer altså i egen stortingsmelding om maritim næring i høst.

    - Dette er egentlig et veldig oppsiktsvekkende svar. Men det er avklarende, sier Støre.

    Han kritiserer henne for ikke, ifølge Støre, å ville eksplisitt si at det er en ambisjon at det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår for denne yrkesgruppen.

  • av Geir Søndeland
    DEL

    Jonas Gahr Støre tar opp lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Han viser til lønninger ned mot 30-40 kroner i timen. En konsekvens av det er at andel nordmenn på disse skipene har gått ned fra 60-70 prosent til rundt 20 prosent, ifølge Støre.

    Solberg viser til at regjeringen satte ned et utvalg som så på lønns- og arbeidsspørsmål knyttet til dette.

    I høst kommer en stortingsmelding om maritim politikk. Den vil omhandle lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske havområder.

    Regjeringen har ikke konkludert ennå, men er i kontakt med partene og vil komme tilbake til dette.

    Utrolig sendrektighet, svarer Støre, som viser til at problemene har vært løftet en rekke ganger, ikke minst siden 2014-2015. Støre viser også til to rapporter som sier at det går an å gjøre noe med dette innenfor EØS-rammeverket.

    - Uverdige tilstander, sier han om lønninger til utenlandske sjøfolk på 30-40 kroner timen.

  • av Geir Søndeland
    DEL

    Velkommen til direkterapporteringen fra Stortingets spørretime.

    Erna Solberg (H) svarer for regjeringen i dag.

    Først ut er Jonas Gahr Støre (Ap).