Stortingspolitikere vil ha hjelpeapparat som våger

Det er alvorlig at samfunnets mest utsatte må slåss for seg selv «i livets svarteste øyeblikk», mener stortingspolitikere. De vil ha Velferds-Norge til å lære av brannvesenet i Sør-Rogaland.

Denne artikkelen er over tre år gammel

– Det er fortvilet at vi ikke klarer å ta vare på våre svakeste. Vi skylder hverandre å fortsette å snu alle steiner og se på nye tiltak, sier Ingvild Kjerkol (Ap) i Stortingets helse- og omsorgskomité.

I sin siste uke som brann- og redningssjef i Rogaland gikk Henry Ove Berg ut i Aftenbladet med en oppfordring til regjeringen. Brannvesenet i Sør-Rogaland har de siste årene satset bevisst på oppfølging av risikoutsatte personer. En rekke mennesker, særlig de med store rusproblemer og alvorlige psykiske lidelser, har fått hjelp av brannvesenet til å komme over i hjelpeapparatet.

Når branninspektører trår inn i en leilighet de har fått bekymringsmelding om, og ser en person som lider og trenger hjelp og behandling, tilkaller de øyeblikkelig hjelpere fra kommunen, helsevesenet, Nav og relevante etater. I fjor hadde brannvesenet i Rogaland over 1500 oppdrag mot risikoutsatte personer. Berg mener regjeringen bør nedsette et utvalg som bruker disse erfaringene til å innføre et liknende tverretatlig hjelpeopplegg i resten av landet. Er det en god idé, spurte Aftenbladet politikerne på Stortinget.

Ber Høie svare

– Ja, dette må vi ta tak i politisk for å se på hva som hindrer slik oppfølging i dag, svarer Aps Ingvild Kjerkol.

– Jeg har kontaktet de andre opposisjonspartiene i dag og spurt om de vil være interesserte i å støtte et forslag om at regjeringen skal se på erfaringene fra Rogaland, og hvordan hjelpeapparatet kan samarbeide best mulig om praktiske løsninger for personer med store rusproblemer og psykisk sykdom, forteller Kjerkol.

– Jeg tror mange er usikre i tjenestene om hva som kan gjøres, hva det er lov å gjøre. En del har også en manglende interesse for og ikke minst tid til å følge opp denne gruppa. Alle kommuner bør ha en egen strategi for hva som skal og må gjøres overfor dem. Dette helt klart er ei forsømt gruppe, sier Kjersti Toppe (Sp).

Torsdag sendte hun et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie. Der viser hun til reportasjeserien "Når alt rakner" i Aftenbladet og spør: "Vil regjeringen se på erfaringene til brannvesenet i Rogaland og sette ned et utvalg som kan komme med forslag til tiltak for å hjelpe personer med ROP-lidelse i deres egne hjem, eller på annen måte gjøre tiltak som vil bedre levekårene for denne utsatte gruppa?"

– Ja til utvalg, svarer også Olaug V. Bollestad, første nestleder i KrF, og medlem av helse- og omsorgskomitéen. Hun mener et utvalg må nedsettes på tvers av flere departementer.

– Denne gruppa mennesker klarer man tydeligvis ikke møte på en faglig og menneskelig måte. Brannvesenets erfaringer må kunne brukes andre steder, men det fordrer samarbeid mellom kommuner. Vi kan virkelig lære av dette, og ha dem med på utviklingen av arbeidet for denne gruppa. Vi må tenke utradisjonelt, mener Bollestad.

– Denne gruppa mennesker klarer man tydeligvis ikke møte på en faglig og menneskelig måte. Brannvesenets erfaringer må kunne brukes andre steder, men det fordrer samarbeid mellom kommuner. Vi kan virkelig lære av dette, og ha dem med på utviklingen av arbeidet for denne gruppa. Vi må tenke utradisjonelt, mener Bollestad.

– Hurra for brannvesenet

– Ja, sier Karin Andersen (SV) i kommunalkomiteen.

– Hurra for brannvesenet og alle som våger å se og handle. At det ikke er unikt at brannvesenet finner forkomne mennesker, er alvorlig. Det viser at flere etater ikke har en alarm som går når folk de vet er i krise trekker seg tilbake. Når Nav får pålegg om å snu i døra, og folk selv må kjenne sine rettigheter og slåss for dem i livets svarteste øyeblikk, kan det få svært alvorlige følger, mener Andersen.

Hennes partifelle i helse- og omsorgskomitéen, Nicholas Wilkinson, sier han vil ta opp i komitéen om et utvalg kan være rette framgangsmåte.

Snakker med Høie

Sveinung Stensland, helsepolitisk talsmann for Høyre på Stortinget, sier han vil ta spørsmålet om utvalg eller ikke opp med sin partifelle, helse- og omsorgsminister Bent Høie.

– Historien viser at det i flere sammenhenger samarbeides for dårlig på tvers, noe Gjørv-kommisjonen godt demonstrerer. Dramatiske hendelser har ført til at det er beredskapsfeltet som har fått mest oppmerksomhet. Det er en god idé se på hvordan man best samarbeider praktisk for å løse dette. Om svaret er nok et utvalg eller så enkelt at kommunene tar ansvar selv, er jeg usikker på. Men debatten tar jeg gjerne med helseministeren.

– Eksempel til etterfølgelse

– Brannvesenet i Sør-Rogaland er et eksempel til etterfølgelse som vi må bruke landet rundt, legger Stensland til.

– At brannvesenet kan brukes, og ikke minst at de ønsker å bidra på en slik måte, var helt ukjent for meg, sier Kari Kjønaas Kjos (Frp).

– Dette er absolutt noe vi bør se på med tanke på å spre ideen og erfaringen til andre kommuner, mener hun.

Uholdbar situasjon

Stortingspolitikerne er enstemmige når det gjelder situasjonen til de rundt 6000 personene som lever på bunn levekårsmesig grunnet psykiske lidelser og rusmisbruk: Deres situasjon er uholdbar. Velferds-Norges innsats for dem må intensiveres.

– Det er tydelig at en i offentlig sammenheng ikke kommer i kontakt med eller klarer å følge opp denne gruppa godt nok. Her må mange sette seg sammen. Og det må skje nå, sier KrFs Olaug Bollestad.