Utviklingen i Europa gjør norske helse­topper urolige: – Regner med at strøm­ningene også vil treffe Norge

I en rekke europeiske storbyer stimler demonstrantene sammen for å protestere mot koronatiltak. Også i Norge ser myndighetene tegn til en utvikling de frykter.

Publisert: Publisert:

Rundt 38.000 mennesker samlet seg ifølge politiet i sentrum av Berlin lørdag ettermiddag for å protestere mot myndighetenes tiltak for å hindre koronasmitte. Lignende demonstrasjoner har det vært mange av i en rekke europeiske storbyer. Denne gangen ble protestmarsjen stanset av smittevernhensyn. Foto: Christoph Soeder / DPA / NTB scanpix

  • Daniel Røed-Johansen
iconDenne artikkelen er 60 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

I mange europeiske land øker koronasmitten igjen. Samtidig vokser protestene mot tiltakene.

Gatene i en rekke storbyer fylles av tusenvis av demonstranter. I flere land stuper tilliten til myndighetene.

Lørdag samlet rundt 38.000 mennesker seg i sentrum av Berlin i Tyskland for å protestere mot koronatiltak. Politiet stanset protestmarsjen fordi folk ikke fulgte smittevernreglene.

Utviklingen i Europa vekker bekymring også blant helsetoppene her i Norge.

– Vi regner med at strømningene vi ser i andre land, også vil treffe Norge. Det er ingen grunn til å tro at ikke en del av de bekymringene skal gå på tvers, selv om vi kanskje har ulike tiltak mellom landene, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til Aftenposten.

Hvis trenden i Europa eskalerer, frykter han at det vil få konsekvenser for Norges kamp mot pandemien.

– Vi er veldig opptatt av at andre land lykkes med tillit. Det er vanskelig å stå alene og opprettholde høy tillit om ikke landene vi samarbeider med, klarer å opprettholde tilliten i sine land. Vi er i en felles europeisk situasjon. Tilliten her kan også påvirkes av situasjonen globalt.

Tilliten synker i Norge

Også i Norge har det nylig skjedd en utvikling helsemyndighetene ser på som foruroligende.

Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser er et viktig møtepunkt for mange av de sentrale aktørene i pandemibekjempelsen. Da de møttes 19. august, trakk helsedirektøren frem ferske tall. Han kunne spore «en synkende tillit» blant befolkningen.

«Det gjenspeiler seg noe i at folk ikke lenger er like omforente rundt aksept av inngripende tiltak nå som i mars/april», sa Guldvog ifølge referatet, som Aftenposten har fått innsyn i.

Bakgrunnen for bekymringen er målinger av befolkningens tillit til helsemyndighetenes anbefalinger. Disse spørreundersøkelsene skal hjelpe myndighetene med å forstå effekten av tiltak og identifisere behov for endringer.

De har spilt en vesentlig rolle siden starten av pandemien. Da Norge ble stengt ned i mars, var «uro i befolkningen» blant argumentene.

Helsedirektør Bjørn Guldvog. Foto: Karen Gjetrang / NTB scanpix

– Utfordring vi må ta på alvor

For tre uker siden så helsemyndighetene et fall fra at rundt 86 prosent hadde stor eller meget stor tillit til anbefalingene, til at 80 prosent hadde det. Selv om det var en liten oppgang uken etter, til 82 prosent, er Guldvog bekymret over nedgangen.

– Det er ingen stor endring, men likevel en endring vi merker oss. Det peker i retning av at vi har en utfordring vi må ta på alvor.

Guldvog viser til at vi nå beveger oss mot en høst der det kan bli mange lokale utbrudd. Det kan skapes usikkerhet rundt håndteringen i ulike deler av landet.

– Vi er forberedt på at det kan svekke tilliten til myndighetene. Vi er avhengige av tillit for at befolkningen skal følge våre råd. Derfor er vi veldig glad for at vi har hatt høy tillit, og vi ønsker å gjøre det vi kan for å opprettholde den.

Ved det første koronautbruddet i Norge var tilliten på rundt 50 prosent. Da økte smittetallene raskt, situasjonen var kaotisk, og mange etterspurte sterke tiltak. Siden steg tilliten raskt. Fra april lå den stabilt på 82–90 prosent, ifølge Helsedirektoratet.

Mest kritisk blant unge

Oppmerksomheten er nå spesielt rettet mot aldersgruppen 15–30 år.

– Vi ser av undersøkelsene at det er spesielt i den yngre aldersgruppen der vi har noe mindre tilslutning. Det er et viktig signal for oss.

Helsemyndighetene har den siste tiden hatt flere kampanjer rettet mot denne målgruppen.

– Vi må treffe dem riktig på deres premisser. Det er avgjørende at ikke myndighetenes budskap oppfattes autoritært og lite inkluderende.

Importsmitte kan ha påvirket tilliten

Helsemyndighetene har flere teorier om hvorfor tilliten har fått seg en knekk:

  • Det har vært oppblomstringer av smitte.
  • En del kan oppfatte at budskapene er blitt mer kompliserte, og at det kan være vanskelig å skjønne hva som er myndighetenes prioriteringer.
  • Det har vært smittetilfeller importert fra utlandet etter lettelser i reisereglene.

– Hvordan spiller importsmitte inn?

– Jeg tror tilliten også er avhengig av at vi klarer å holde smitten på et veldig lavt nivå. Når vi har fått importsmitte, har det bidratt til lokale utbrudd i landet. Det er en sammenheng mellom evnen til å slå ned utbrudd fortløpende og tilliten til systemet.

Slik så det ut på stranden Playa de los Locos i Torrevieja i midten av juli. Da var Spania grønn sone, men det tok ikke lang tid før smittetallene passerte norske helsemyndigheters grense. Foto: Christian Breidlid

Høie viste til europeiske protester

Under en pressekonferanse fredag trakk helseminister Bent Høie (H) frem den voksende motstanden mot koronatiltak i Europa. Også her i Norge er det debatt, fastslo han og viste til skjenkeregler, breddeidrett, karanteneopphold og munnbind.

– Noen vil ha mye strengere regler. Andre vil at vi skal slippe mer opp, sa Høie.

Han understreket at pandemien og tiltakene har store omkostninger for hver enkelt av oss.

– Dette er en påminnelse om at vi hele tiden må fortelle om hvorfor vi har råd og regler. Det er også en påminnelse om at rådene og reglene må være godt begrunnet og knyttet til smittesituasjonen i landet vårt, sa helseministeren.

I beredskapsmøtet forrige uke viste Guldvog til et annet funn fra undersøkelsene. Selv om «de aller fleste forteller at de følger råd og anbefalinger», advarte han om at usikkert om dette fullt ut reflekterer virkeligheten.

Publisert:

Korona-viruset

  1. NHO og restaurantdriver er ikke helt fornøyde med den nye kompensasjonsordningen

  2. Strenge nasjonale retningslinjer innført: Dette betyr det for Halloween og bursdager

  3. Klinikksjef ved SUS smittet - ledergruppen og Fylkeslege i karantene

  4. Helsedirektoratet sier nei til NFFs bønn om unntak fra karantenereglene

  5. Julebord? Nå renner avbestillingene inn

  6. Helsetoppene hyllet med «korona­lunsj» på slottet

  1. Korona-viruset
  2. Pandemier
  3. Helsedirektoratet
  4. Koronaviruset
  5. Webview