FHI: Strenge tiltak kan måtte pågå i måneder

Det er ikke mulig å stoppe koronaepidemien, mener Folkehelseinstituttet (FHI). Det kan bety strenge tiltak i flere måneder fremover.

Publisert: Publisert:

Koronaepidemien lar seg ikke stanse, sier områdedirektør for smittevern Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

  • NTB
  • Mone Celin Skrede
  • Jan Gunnar Furuly
  • Sigurd Bjørnestad
iconDenne artikkelen er 68 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Ut fra et smittevernfaglig ståsted ser FHI for seg at de sterke virkemidlene vil vare i noen måneder fremover, før de gradvis slippes opp, sier områdedirektør for smittevern i FHI, Geir Bukholm, til forskning.no.

– Vi tror ikke det er mulig å stoppe epidemien, sier han.

Men når andelen smittede i befolkningen kommer over et visst nivå, vil noen av tiltakene ikke lenger ha effekt.

– Som karantenetiltakene, eller å teste folk med milde symptomer, sier Bukholm.

Høie: – Tiltakene fortsetter etter 26. mars

– Folk må være forberedt på at tiltakene fortsetter etter 26. mars, sier helseminister Bent Høie til Aftenposten mandag formiddag.

Utover det vil ikke Høie si mer om hvilket tidsforløp regjeringen ser for seg.

– Regjeringen kommer med flere konklusjoner om dette i morgen, sier han.

– Hvor viktige er FHIs innspill?

– FHI leverer kunnskapsgrunnlaget til beslutningene som vi tar, sier Høie.

Aftenposten møtte helseminister Bent Høie og statsminister Erna Solberg på Skedsmo mandag formiddag, der de presenterte nyheter om smittevernutstyr som er ankommet Norge med fly og nå sendes ut til kommunene. Foto: Morten Uglum

Innleggelser er tallet å følge

Det store spørsmålet er virkningen de strenge tiltakene om ble satt i verk 12. mars.

«Per i dag mener vi det er for tidlig å si noe om effekten av tiltakene, og at vi trenger noen flere uker på dette. Nøyaktig hvor lang tid tør jeg ikke anslå», skriver overlege Siri Helene Hauge ved FHI i en e-post til Aftenposten.

Hun skriver at variabler som er relevante å følge med på er:

  • Andelen positive tester av totalt antall testede. Så lenge man sammenligner dette tallet i en periode hvor testkriteriene er uforandrede, vil dette kunne gi en indikasjon på endringen i forekomsten av covid-19.
  • Antall sykehusinnlagte vil være en viktig indikator på alvorlighetsgraden av utbruddet. Det vil gi et bilde av hvor mange eldre og sårbare det er som er smittet. «Det målet gir ikke et eksakt bilde av sirkulasjonen av viruset i befolkningen, men vi kan gå ut ifra at jo mindre virus det sirkulerer i befolkningen, jo mindre smitte vil det også være til eldre personer, (...)»,skriver Hauge.

Må vente til over påske

Hauge skriver at fem dager er den vanligste tiden fra smitte til symptomstart, men at dette kan være mellom null og 14 dager. Tall for gjennomsnittlig tid fra symptomstart til testing foreligger ikke.

Fra testing til prøvesvar går det vanligvis 1–2 dager. FHI regner så med at det går omtrent én uke til innleggelse.

I sum betyr dette at kan ta inntil tre-fire uker fra smitte til eventuell innleggelse på sykehus. Hvis de strenge tiltakene begynte å virke i forrige uke, betyr dette at virkningen først vil merkes i påsken og uken etter påske.

Målet er jevn stigning

Ifølge FHI skal det totale antallet smittede av det nye koronaviruset trolig stige til over to millioner. Hensikten med dagens tiltak er derfor ikke å stoppe epidemien, men å gjøre stigningen så jevn som mulig, skriver forskningsnettstedet.

– Vi prøver å få til en kontrollert epidemi i Norge, som går så langsomt at vi opprettholder kapasiteten i helsetjenesten for koronasmittede, men også for andre pasienter som trenger akutt helsehjelp, sier Bukholm til forskning.no.

Han forklarer at det vurderes om det går an å forsinke epidemien, slik at medisiner og vaksiner som er under utvikling kan få en effekt for dem som får eller kan få et komplisert sykdomsforløp.

Folkehelseinstituttet ser for seg at de strenge tiltakene vil pågå noen måneder fremover. Så vil de gi råd om å sakte slippe opp. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Til slutt, når så mange i befolkningen er blitt immune at sykdommen ikke lenger sprer seg, vil epidemien brenne ut. Men før den tid, mener Bukholm, og etter hvert som det blir flere og flere smittede, vil Folkehelseinstituttet trolig gi råd om å gradvis slippe opp på noen av tiltakene.

Han understreket også at det er politikerne som til slutt bestemmer hvilke tiltak som skal settes inn.

– Etter hvert som andelen smittede i befolkningen kommer over et visst nivå, har noen av tiltakene ikke lenger effekt. Som karantenetiltakene, eller å teste folk med milde symptomer, sier han til forskning.no.

Spennvidden skiller viruset fra sars og mers

Bukholm mener det er vanskelig å si hvor mange som risikerer å dø av viruset, fordi spennvidden i symptomene er så stor.

– Vi ønsker en skjev smitte, så den delen som ikke smittes er risikogruppene, sier Bukholm.

I den ene enden finnes mange smittede som ikke merker et eneste symptom, og mange som får en ubetydelig forkjølelse. I den andre enden bukker folk under for dobbeltsidig lungebetennelse og organsvikt, skriver nettsiden. Derfor er en slik skjev smitte vanskelig. Det er først når Folkehelseinstituttet har klart å beregne antallet reelt smittede fra dag til dag at man kan si noe sikkert om hvor mange som kan dø av epidemien. Det har de utviklet modeller som skal beregne.

Optimistisk til vaksine

Ennå vet man ikke om sykdommen gir immunitet, og i så tilfelle hvor lenge. Dette kan påvirke mulighetene til å lage vaksiner.

– Det finnes flere gode vaksinekandidater, og jeg tror man vil lykkes med å lage en vaksine, sier Bukholm.

Han forteller også at det kan bli aktuelt å teste for immunitet, altså å teste for antistoffer av sykdommen, for å finne ut om man har vært infisert av viruset.

Publisert:
  1. – Lojale, men ikke underdanige

  2. Slik markerer Atlantic gjenåpningen

  3. Bru og Sevland i krisemøte om ONS

  4. Nå kan du besøke dine kjære inne på sykehjemmet

  5. Regjeringen vil åpne for reiser til Danmark – i dialog med andre nordiske land

  6. MDG-lederen takker olje­arbeiderne for Oljefondet

  1. Korona-viruset
  2. Folkehelseinstituttet
  3. Smittevern
  4. Koronaviruset
  5. Webview