Nå er én av tre 19-åringer i førstegangstjeneste en kvinne

Hver tredje 19-åring som i sommer kalles inn til førstegangstjeneste er en kvinne. – Vi vet vel ikke helt hva vi går til, sier Silje Kvam Graftås og Thea Mausethagen.

Publisert: Publisert:

f3ee2528-e1e4-4679-ae08-d75f6e891d5d.jpg Foto: Anette Karlsen

  • Anette Karlsen
  • Petter Winther
  • Sveinung Berg Bentzrød
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Denne sommeren er kjønnsnøytral verneplikt en realitet i Norge. Det betyr at Forsvaret kan velge fritt mellom alle som er født i 1997, og som i fjor gjennomførte sesjon.

Hele 32,7 prosent av 19-åringene som møter til førstegangstjeneste i sommer er kvinner, og medregnet alle aldergrupper dreier det seg om 26 prosent kvinner, skriver Aftenposten.

Det er en klart større andel enn Forsvaret hadde sett for seg.

De unge kvinnene møter opp for å bli militærpoliti og gardister. Besetning på skip og spesialister på å styre luftvern. Rene hærsoldater. Og mye mer.

Under hver fjerde ungdom av 1998-kullet er plukket ut til sesjon.

Les også

Så lave tall har ikke Forsvaret hatt tidligere.

Stine Kvam Graftås prøver hjelm for første gang. Den føles litt uvant, på samme måte som førstegangstjenesten som nå venter. Foto: Anette Karlsen

Her får du full oversikt over hvilke roller jenter og gutter som nå møter tll førstegangstjeneste kan få:

  • I Hæren
  • I Sjøforsvaret
  • I Luftforsvaret

Kvinnelige toppoffiserer mener dette gjør Forsvaret bedre

– Når du kan rekruttere fra hele befolkningen, og kan velge ut dem som er best egnet, blir konkurransen hardere. Da blir det en kvalitetsheving i Forsvaret generelt og i forhold til hvordan vi driver operasjoner i fremtiden.

LES OGSÅ:

Les også

- Livet er for kort til HV-øvelser

Det sier Elisabeth Natvig, kontreadmiralen som i Forsvarsdepartementet i vår ledet arbeidet med Regjeringens nye langtidsplan for Forsvaret.

– Ja. Man må anta at Forsvaret blir bedre. Når et helt årskull med jenter kommer med, blir selekteringen av dem som kalles inn hardere, sier kontreadmiral Louise Kathrine Dedichen, Norges første kvinne på general— eller admiralsnivå.

– Nettopp fordi den nye vernepliktsordningen gir flere dyktige unge å velge fra, kan det bidra til styrke Forsvaret operative evne (kampkraft, red.anm.), sier brigader Ingrid Margrethe Gjerde, første kvinnelige sjef for Garden og i dag sjef for Krigsskolen.

Disse pansrede kjøretøyene kostet tre millioner stykket.

Les også

Nå skal Forsvaret skrote dem.

Ingrid Margrethe Gjerde er sjef for Krigsskolen. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvaret

Foreldre fortviler — nåløyet enda trangere for norsk ungdom

– I praksis blir det nå vanskeligere å komme inn i Forsvaret. Vi blir nødt til å avvise enda flere som er både motivert og kvalifisert, sier Elisabeth Natvig.

– Det skal bli spennende å se hvordan dette slår ut i praksis. Hvis vi ikke er flinke til å håndtere dette risikerer vi å få et negativt omdømme. Det er press fra foreldre som vil ha barna inn i Forsvaret, sier hun.

Kontreadmiral Elisabeth Natvig er sjef for langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet. Hun ledet arbeidet med regjeringens nye langtidsplan for Forsvaret.

– Det man må være forberedt på er at Forsvaret gjør ting på en annen måte enn i det sivile, sier hovedtillitsvalgt for norske soldater, Camilla Kolsrud Hansen.

– Forsvaret har vært gjennom en stor omstilling for å ta imot flere kvinner. Dette er veldig positivt for Forsvaret. Man får litt nye måter å se ting på, litt nye måter å løse ting på. Forsvaret vil speile sivilbefolkningen i enda større grad. Dette er et gode som Forsvaret trenger, sier hun.

Gutter og jenter deler rom i gardeleiren på Huseby. Også det blir nytt for Amanda Brastad (19) og Stine Kvam Graftås (18). Foto: Anette Karlsen

– Vi vet ikke hva vi går til

Plutselig står de der med hjelm på hodet og et våpen i hendene. Om få dager skal Stine Kvam Graftås (18) og Amanda Brastad (19) inn til førstegangstjeneste.

Sammen med Aftenposten får de en prøvesmak, Graftås skal selv bli gardist.

– Vi vet vel ikke helt hva vi går til, sier Brastad, som skal inn i Sjøforsvaret.

Snart er det slutt for sesjoner i Madlaleiren:

Les også

Da må 1500 ungdommer i Rogaland årlig gjennomføre sesjonen i Kristiansand eller Bergen.

Nervøse for de fysiske kravene

På Huseby møter de Thea Mausethagen (19) og Elise Sjulstad (19) som har to måneder igjen før de er ferdig med sin førstegangstjeneste i Garden.

Selv om de er raske til å anbefale både Forsvaret og Garden, legger de ikke skjul på at rektruttskolen var hard. Og at kravene var de samme for menn og kvinner. Det får Graftås og Brastad til å utveksle nervøse blikk.

– Jeg er litt stresset over det fysiske, fordi jeg har alltid vært svak, sier Graftås.

Men hun blir raskt beroliget av Mausethgaen, som forteller at hun selv ikke var godt trent da hun begynte i Forsvaret.

– Det går helt fint. Du blir sterk av rekruttskolen, forklarer hun.

Ikke mye skiftetid, men lite drama

Både Huseby og Madla har det blitt bygd om flere kaserner med tanke på det store innrykket av unge kvinner. På Madla bor gutter og jenter hver for seg, på Huseby deler de rom.

– Det blir dere vant til veldig fort. Vi enser ikke hverandre i det hele tatt, sier Sjulstad.

Gardistene forteller at det generelt er lite privatliv i Forsvaret, men at guttene får beskjed om å gå ut et par minutter når jentene skal skifte.

– Egentlig er vi glade for at det ikke var så mange jenter i vårt inntak, sier Mausethagen, og sender Brastad og Graftås et megetsigende blikk.

– Dere vet hvordan jenter kan være. Det blir mye overtenking og drama

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Familien savner svar etter at sønnen ble funnet død

  2. «Alle» vil gå på denne linja på videregående: – Appellerer til ungdom

  3. – Her vil vi ikke være verneverdige

  4. «Varsellampene er fleire. Og me kan koma til å høyra meir om QAnon. Det er mørkt nedst i kaninholet»

  5. Rogfast skal være klar i 2031

  6. Han vil ha store deler av Sirdal ut av Sirdal – og inviterer til folkeavstemning