I et rom her satt opprørte leger. De hadde akkurat fått vite at de hadde brukt piratkopierte beskyttelsesmasker.

Halvparten av de største sykehusene i Norge hadde lagret utstyr for fire uker eller mindre. Da koronakrisen kom, oppsto en «akutt mangel». En historie fra Tromsø illustrerer hvor galt det kan gå.

Publisert: Publisert:

De brune bygningene tilhører Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Her var det kaotiske scener da koronaviruset traff Norge. Som ellers i landet. Det bidro til en tabbe. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

  • Daniel Røed-Johansen
  • Tine Dommerud

Det var en fredag ettermiddag i mars, koronakrisen presset landet fra alle kanter, og sykehusledelsen visste at det ikke ville bli en normal helg. Så kom beskjeden som gjorde den langt verre enn fryktet.

Rett over helgen ble det avholdt tre møter med ansatte ved intensivavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Flere var opprørte. Andre var stumme. Noen stilte spørsmålet: Hvordan kunne dette skje?

De hadde fått beskjed om at utstyret de trodde gjorde det trygt å være nær alvorlig syke koronapasienter på jobb, ikke var trygt. Intensivleger, intensivsykepleiere, renholdere og laboratorieansatte hadde brukt piratkopierte masker.

«Jeg er inderlig forbannet», skulle en intensivlege ved sykehuset senere skrive.

Les også

Tannleger bruker store summer på smittevernutstyr – det fører til økte priser for deg

De ekte maskene er øverst, de piratkopierte er nederst. Foto: Per-Christian Johansen / Universitetssykehuset Nord-Norge

«Våre liv satt i fare»

I tiden som fulgte, ble 121 ansatte underlagt et strengt testregime. I midten av april ble én av dem bekreftet smittet. Maskene regnes som den sannsynlige årsaken.

«Ved at vi har fått for dårlig beskyttelsesutstyr, har mitt og mine kollegers liv blitt satt i fare», skrev intensivlege Bjørn Egil Johansen på Facebook.

Maskene var en gave gitt i god tro. Da de først ble sendt, skulle de ikke ha havnet på lageret inne på sykehuset. Og da de først havnet der, skulle de ikke blitt delt ut. Alt dette skjedde likevel.

Tabbene skjedde mens det utspilte seg kaotiske scener både der og mange andre steder i Norge. Da koronakrisen kom, hadde ikke sykehuset i Tromsø noe beredskapslager å lene seg på.

– Det var om å gjøre å få tak i utstyr alle steder det var mulig å få tak i, forteller drifts- og eiendomssjef Grethe Andersen ved UNN.

Les også

Sju amerikanske delstater går sammen om å kjøpe smittevernutstyr

Det er laget et eget mottak ved UNN Tromsø for pasienter mistenkt eller bekreftet for smitte. De fraktes inn gjennom denne akuttheisen. De ansatte her trodde at beskyttelsesmaskene var trygge. Foto: Per-Christian Johansen / Universitetssykehuset Nord-Norge

Les også

Leger sultestreiker med krav om smittevernutstyr i Pakistan

To regioner har planer om nytt utstyrslager

Aftenposten har kartlagt hvordan situasjonen rundt smittevernutstyr normalt har vært i Norge. Svar fra de fire helseregionene og 18 av landets største helseforetak gir et innblikk:

  • To av helseforetakene har til vanlig smittevernutstyr lagret lokalt for én til to ukers normalt forbruk.
  • Syv av helseforetakene har det lagret for to til fire uker.
  • Tre av dem har det lagret for fire til seks uker, og fire av dem har det lagret for seks til åtte uker.
  • Ett helseforetak oppgir at de ville hatt kritisk utstyr for minst åtte uker, mens et annet opplyser at de ville hatt det for noen måneder ved akutt stopp i forsyningene.
  • Av de fire helseregionene er det bare Helse Sør-Øst som hadde et regionalt utstyrslager. I Helse Nord og Helse Midt-Norge legges det nå planer om etablering av dette. Helse Vest opplyser at spørsmålet utredes.
  • Helsevesenet må forholde seg til en nasjonal beredskapsplan for pandemier. Det er det krav om å kartlegge behov for utstyr og utarbeide planer. Men beslutningen om å ha et beredskapslager er opp til hvert enkelt helseforetak.

Det er viktig å understreke at den normale varigheten av utstyrslagring ikke nødvendigvis forteller hele sannheten om hvor godt rustet man står. Den reelle tilgangen kan være høyere, og i mange tilfeller kan det handle mer om at man har valgt ulike praktiske løsninger.

For eksempel har noen systemer der det raskt kommer inn nytt utstyr fortløpende. Flere har også avtaler med leverandører om at de skal ha egne beredskapslagre.

«Forsyningssituasjonen har ikke vært vurdert som usikker», forklarer ett helseforetak.

Men da koronaviruset satte Kina ut av spill, ble hele forsyningskjeden rammet.

– Jeg er ganske overbevist om at et av læringspunktene vi kommer til å ha etter denne situasjonen, er behovet for å standardisere hvilke lagre vi har av denne typen utstyr. Nå har det vært opp til hvert enkelt sykehus og hver kommune å vurdere hvor store lagre de skal ha, svarer helseminister Bent Høie da Aftenposten presenterer oversikten.

Paller med smittevernutstyr dukket opp på Helse Sør-Østs sentrallager utenfor Oslo i mars. I en normalsituasjon er det bare enkelte sykehus i regionen som har avtale om å få utstyr herfra. Når en krise oppstår, har de imidlertid mulighet til å omfordele utstyret. Da krisen kom, etablerte også regionen et ekstra beredskapslager. Foto: Helse Sør-Øst RHF / NTB scanpix

Høie: Hadde munnbind for fire uker

I slutten av januar besluttet Helse Sør-Øst at det var behov for å etablere et ekstra beredskapslager.

I ukene som fulgte, handlet det om å ruste opp tross forsyningsproblemer rundt enkelte kritiske produkter.

I et skriftlig svar til stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) presenterer Høie en opptelling av hva som var den totale lagerbeholdningen i de fire helseregionen i uke 11, marsuken da Norge ble delvis stengt ned.

Fra den uken var det iverksatt en ordning om nasjonal utstyrsfordeling etter behov. Høie mener derfor at lagerstatus i hvert enkelt helseforetak «i denne sammenheng» er underordnet den totale lagerbeholdningen.

Høie oppgir blant annet at helsevesenet da hadde smittevernfrakker for 18 uker, kirurgiske munnbind for fire uker, åndedrettsvern (masker) for 41 uker, øyebeskyttelse for 45 uker og operasjonsluer for fire uker.

Alt dette er oppgitt i «uker normalt forbruk for regionene». Alle mulige lagre er medregnet.

«Lagerbeholdningen av smittevernutstyr er et element i beredskapen som nå blir satt på prøve», skriver Høie.

Kan ikke slappe av

Historien fra sykehuset i Tromsø illustrerer hvilke konsekvenser en desperat utstyrsjakt kan gi.

Når håndteringen skal evalueres, tror ikke Grethe Andersen spørsmålet blir om man skal ha beredskapslager i fremtiden, men hvor store de må være.

To måneder senere er det blitt mer orden i kaoset, men UNN-lederen slapper ikke av.

– Vi har ikke mer utstyr enn for én til to måneders forbruk. Og det er på det lave forbruksnivået vi har nå, sier hun.

Samtidig varsler smittevernekspertene at en ny og kraftigere bølge av epidemien kan komme.

Den mangelfulle tilgangen på beskyttelsesutstyr har fått flere konsekvenser:

  • Da Helsedirektoratet anbefalte en strengere strategi 24. mars, var frykten for utstyrsmangel et av argumentene. Skolene forble stengte over påske.
  • På sykehusene ble det tidlig innført rasjonering.
  • Sykehjemsansatte er redde for å smitte beboerne fordi de mangler utstyr.
  • Oslo er blant kommunene som nå varsler at for lite utstyr gjør at de vil slite med å oppfylle regjeringens krav om å teste langt flere.

Åndedrettsvern har vært den fremste mangelvaren. Men også smittefrakker og beskyttelsesbriller har til tider vært vanskelig å skaffe.

På en historisk pressekonferanse 12. mars ble tiltakene presentert. Foto: Monica Strømdahl

Brundtland: Dårlig forberedt

Tre uker før koronakrisen strakte seg til Norge, sto 74 kommuner uten fungerende plan for smittevern.

Advarslene har vært der. Så sent som i fjor høst leverte et internasjonalt ekspertutvalg ledet av Gro Harlem Brundtland en rapport. Budskapet fra den tidligere statsministeren og toppen i Verdens helseorganisasjon (WHO) var krystallklart: Faren for epidemier øker, men verden er ikke forberedt.

Gro Harlem Brundtland var tidligere sjef for WHO. Nå leder hun Global Preparedness Monitoring Board, et utvalg nedsatt av WHO og Verdensbanken. Foto: Ørn E. Borgen

Aftenposten har sendt Brundtland flere spørsmål. Disse er besvart skriftlig. På spørsmål om hvordan responsen fra Norge og andre land var da rapporten ble presentert i fjor, svarer hun at det er vanskelig å konkludere før utvalget har gjennomført en analyse mot slutten av året. Men hun skriver:

– Covid-19 har jo nå absolutt demonstrert for all verden hvor dårlig forberedt verden var, og hvor avgjørende det vil være at vi agerer helt annerledes i lys av disse tunge erfaringene.

Globaliseringen, reisemønsteret, vareproduksjonen og verdenshandelen har gjennom dette århundret økt risikoen for spredning av sykdom og virus, poengterer hun.

Den mest sannsynlige trusselen

Også i Norge er en pandemi blitt pekt på som en av de mest ventede truslene. I fjorårets risikoanalyse mente Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at en pandemi var trusselen med størst konsekvenser og høyest sannsynlighet.

Selv om det etter influensapandemien i 2009 ble avdekket begrenset intensivkapasitet, ville den fortsatt ikke være tilstrekkelig i møte med en pandemi, påpekte DSB.

At helsevesenet ikke skal overbelastes, har vært hovedargumentet for de strenge og kostbare tiltakene.

12. mars ble deler av Norge stengt. Tilbake sto tomheten og voksende samfunnskostnader. Foto: Stein J. Bjørge

– DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Det er jobben vår å si fra om det vi ser. Vi opplever absolutt at analysene våre møtes med interesse. Når alt dette er over, vil vi sikkert diskutere om vi skulle ropt høyere, eller om noen skulle lyttet bedre, skriver Elisabeth Særbøe Aarsæther, direktør i DSB, til Aftenposten.

Hun mener at beredskap er blitt diskutert på en helt annen måte etter 22. juli. Det har gitt et løft. Men hun erkjenner at det ikke alltid er «lett å skape en forståelse for dette».

– Jeg er sikker på at vi fortsatt kan bli mye bedre, for eksempel i å bevisstgjøre alt fra enkeltmennesker via kommuner til næringsliv om hvilket ansvar vi alle har når noe uventet rammer. Klart dét kan være krevende på en fin dag der solen skinner og man føler at intet vondt kan hende, skriver direktøren.

Kaotiske dager

I Vitaminveien 4 i Oslo følte de neppe at solen skinte i hektiske uker i februar og mars. Frem til Norge ble stengt ned og regjeringen inntok en lederrolle, var det fra Helsedirektoratets lokaler den norske koronainnsatsen ble ført.

Dokumenter Aftenposten har fått innsyn i, gir et innblikk i de svært kaotiske dagene.

Noe av det som ble diskutert mest intenst, var behovet for smittevernutstyr. «Det må legges til grunn at nye forsyninger av smittevernmateriell kan være usikker i flere måneder fremover», skrev Helsedirektoratet i et brev til landets fylkesmenn 3. mars. Det er bare et av mange brev og e-poster gjennom flere uker der utstyrsmangelen adresseres.

I den nasjonale beredskapsplanen står det at direktoratet har ansvaret for å vurdere tilgjengelighet på personlig beskyttelsesutstyr og størrelsen på lagerbeholdningen.

Samme dag som Norge ble delvis stengt ned i mars, skrev Helsedirektoratet til fylkesmennene at de «er gjort kjent med» at beholdningen av dette både i spesialist- og kommunehelsetjenesten «er liten eller svært mangelfull».

Møtet i beredskapsutvalget for biologiske hendelser 12. mars. Dette var det viktigste møtestedet for å koordinere norske myndigheters innsats mot koronaepidemien. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

«Da epidemien kom til Norge, var helsetjenesten heller ikke rustet til å håndtere en moderat epidemitopp fordi det oppsto akutt mangel på smittevernutstyr», fastslo Helsedirektoratet i en rapport senere.

Nylig spurte Aftenposten assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad om Norge har nok smittevernutstyr hvis det kommer en ny og kraftigere bølge av epidemien.

– Det kommer an på hvor kraftig bølgen blir og hvor lenge den varer. Vi har nok utstyr nå for noen uker frem i tid med det forbruksmønsteret som er i Norge. Og det forbruksmønsteret er fortsatt betydelig høyere enn det normalt er fordi det drives mye smittesporing og man har et strengt smittevernregime på sykehus og i kommuner, svarte han.

Espen Rostrup Nakstad. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Et annet viktig poeng, mener Nakstad, er at handel «i flere tiår» har basert seg på lite lagerhold og kort vei fra fabrikk til forbruker. En del av forklaringen er at noe utstyr har begrenset holdbarhet, påpeker han.

Både helseministeren og statsministeren har gitt uttrykk for at det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om beredskapen. Samtidig har Erna Solberg erkjent at Norge både kunne hatt mer smittevernutstyr og bedre systemer for fordeling av det.

Høie trekker frem at det de siste ukene er etablert produksjon «av denne typen utstyr på stadig nye områder i Norge».

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Fire nye koro­nasmit­tede i Stavanger – ett av tilfel­lene har ukjent smitte­kilde

  2. Fortsatt ingen kontakt mellom partene – busstreiken trappes opp til Rogaland

  3. «Koronapandemien har gitt en oppblomstring for tvilsomme firmaer som skor seg på desperate mennesker»

  4. Jenter skulle rekke toget - endte med å stanse togtrafikken i Stavanger

  5. XXL Forus-ansatt har fått korona – kommunen ber kunder følge med på symptomer

  6. Kjøkkenet ligger 143 meter over havet – i Stavanger

  1. Koronaviruset
  2. Webview