Telenors besværlige India-satsing er over

Utfordringene i India burde ikke kommet som noen overraskelse på Telenor, mener kommentator. Prosjektet ble et tapssluk på 26 milliarder kroner.

Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor Group, på NHOs årskonferanse tidligere i år. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
  • NTB
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Torsdag kunngjorde selskapet at Indias største mobiloperatør Bharti Airtel overtar virksomheten. Telenor mottar ingen penger, men Airtel vil få de framtidige forpliktelsene, som avbetaling på frekvenser og andre operasjonelle kontrakter.

Carnegie-analytiker Håvard Nilsson mener avtalen er god. Ingen forventet at Telenor skulle tjene penger på et salg.

– Dette er den beste avtalen de kunne få. De kommer seg fra alle forpliktelsene og får dekket alt. Telenor går fra butikken i India og spares for veldig mye jobb, sier Nilsson til NTB.

Tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas erkjenner at tidligere advarsler har slått til. I 2008 vurderte man mulighetene som større enn truslene.

– Konkurranseintensiteten har vi operasjonelt håndtert OK. Men det finansielle er jo et sorgens kapittel. Det er veldig trist at det har gått som det har gått, sier Baksaas til NRK.

– Skyldtes tre uforutsette forhold

Satsingen i India ble framhevet som en milepæl da den ble kunngjort for rundt åtte år siden. I stedet endte det som et tapssluk. Telenors driftsunderskudd og investeringer i India utgjør til sammen nesten 25 milliarder kroner, i tillegg til noen finanskostnader.

I lengre tid har det vært kjent at Telenor forsøkte å finne en vei ut av virksomheten i India. Konsernsjef Sigve Brekke forklarer overfor DN at uføret skyldes tre uforutsette forhold.

* Konkurransen ble hardere enn ventet.

* Spektrum (dekning og kapasitet i mobilnettet) ble dramatisk dyrere.

* Regulatoriske rammebetingelser ble krevende.

– Trosset advarslene

Kommentator i DN Bård Bjerkholt har vanskelig for å forstå at Telenor-ledelsen ikke kunne forutse fallgruvene. Forklaringen er i beste fall bare halve historien, skriver han.

– Investeringen ble trumfet gjennom av en bedrevitende Telenor-ledelse til tross for høylytte advarsler både fra norske og utenlandske aksjonærer og flere prominente analytikere, skriver han, og viser til analytikere som tydelig sa fra om hvor risikabel satsingen ville være.

I tillegg til et marked med tøff konkurranse, endte Telenor i trøbbel da det kjøpte opp deler av Unitech Wireless i 2008. Selskapet ble etterforsket for korrupsjon, og det endte med at indisk Høyesterett inndro lisensene til å tilby teletjenester i et drøyt halvår.

Hadde bare 2G

Telenor ble dessuten sittende med et mobilnett med altfor lite kapasitet da smarttelefonene gjorde sitt inntog.

Selskapet har kun teletjenester og 2G i et begrenset antall indiske regioner, og kundene har derfor ikke kunnet velge Telenor dersom de ønsker å ha datatjenester i abonnementet, forklarer analytiker i Arctic Securities, Henriette Trondsen, til E24.

Telenor kunne ha kjøpt mer kapasitet i nettet, noe som ville gitt kundene mulighet for datatrafikk, men lisensene kostet mer enn hva ledelsen mente det ville være verdt, ifølge nettstedet.

– Kunne vært løst med bestikkelser

Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI sier til Nettavisen at Telenors problemer i India kunne ha vært løst med bestikkelser.

Han mener satsingen illustrerer hvordan norske selskaper møter problemer i fremvoksende markeder med en annen kultur for bestikkelser og lignende praksis enn i Norge.

– Det er umulig å unngå korrupsjon hvis man skal drive forretninger i disse landene, men dette er jo straffbart for norske selskaper. Så da får de heller holde seg unna, sier Gottschalk.

Transaksjonen vil ifølge Telenor ikke føre til nedskrivninger for selskapet. Per fjerde kvartal 2016 var gjenstående verdi av materielle og immaterielle eiendeler i Telenor India 300 millioner kroner.

Publisert: