Høie vil ut og se elendigheten

Helse- og omsorgsminister Bent Høie erkjenner at tilbudet til personer med både rusproblemer og psykiske lidelser er alt for dårlig. Nå vil han lære av brannvesenet.

Denne artikkelen er over fire år gammel

– Jeg er imponert over arbeidet brannvesenet i Sør-Rogaland gjør overfor ei gruppe som vi vet at helsetjenestene har utfordringer med å hjelpe. Jeg vil derfor høre om deres erfaringer, og gjerne være med ut i felten og se hvordan de jobber, sier Høie til Aftenbladet.

Han vil trolig treffe branninspektørene i etatens forebyggende avdeling i midten av november. Samtidig ønsker han å treffe Stavangers OBS-team. Teamet består av folk fra både sykehuset og kommunen, og arbeider oppsøkende overfor samme gruppe: Personer som er hardt rammet av både psykiske lidelser og rusmisbruk.

Utvalg? For tidlig å si

Høyre-statsrådens besøk skjer i kjølvannet av Aftenbladets reportasjeserie «Når alt rakner». På sin siste dag som brann- og redningssjef i Sør-Rogaland denne uka, oppfordret Henry Ove Berg regjeringen til å sørge for at resten av landet lærer av deres tverretatlige innsats for å få alvorlig syke personer over i hjelpeapparatet. Fredag sa en rekke stortingspolitikere til Aftenbladet at de støtter Bergs idé om å nedsette et utvalg for å vurdere arbeidsmetodikken, og overføre den til resten av landet.

– Om et utvalg er en god idé, er for tidlig å si. Først og fremst har jeg lyst til å møte brannvesenet og selv se hvordan de jobber. Hvis det er en god idé å spre måten brannvesenet i Sør-Rogaland jobber på, vil jeg etterpå tenke gjennom hvordan vi kan gjøre dette på en god måte, sier Høie.

Erkjenner dårlig tilbud

Noen av landets fremste eksperter på feltet har i Aftenbladet kritisert tilbudet til mennesker med kombinerte rus- og psykiske lidelser i sterke ordelag.

Selv om kommunene er relativt gode til å skaffe gruppa bolig, er innholdet og tjenestene i boligene nærmest uten mål og mening, hevder de.

– Har de rett i kritikken?

– De har rett i at denne gruppa får et alt for dårlig tilbud i dag. Dette representerer de største sosiale ulikhetene i samfunnet vårt. Har du både store rusproblemer og en alvorlig psykisk lidelse, er din forventede levealder minst 20 år kortere enn andres. Det vil si at din forventede levealder er på nivå med innbyggerne i de dårligst utviklede landene i verden. Dette er våre naboer, som lever midt i blant oss, sier Høie.

Han lister opp noen av regjeringens svar på utfordringene: En opptrappingsplan for rusfeltet (2,4 milliarder kroner fra 2016–2010), en styrking av tilbudet innen psykiske helse, og satsing på oppsøkende, tverretatlige team som i Stavanger.

– Håpløs organisering

Høie husker godt, fra tida som helsepolitiker i Stavanger, hvordan denne gruppa ble sett på.

– Det var ei gruppe man uansett hadde gitt opp og som var ansett som håpløse. Men erfaringene med oppsøkende team har vist at det ikke er folkene som er håpløse. Det er måten tjenestene er organisert på, som er håpløs. Vi ser at mange opplever en betydelig heving av levestandarden. Mye kan altså gjøres ved å organisere tjenestene på en annen måte enn den tradisjonelle, sier Høie.

Enkelte fagfolk, lokalpolitikere og kommuneledere har sagt at det har blitt for vanskelig å bruke tvang overfor alvorlig syke.

De har også kritisert en nylig endring av loven om psykisk helsevern. Den styrker pasienters rett til å nekte tvangsinnleggelser- og behandling.

– Styrker rettssikkerheten

Høie er «helt uenig» i at lovendringen gjør det vanskeligere å hjelpe disse folkene.

– Den siste lovendringen styrker pasientenes rettssikkerhet. Jeg tror de fleste vil være enig i at det er et overgrep å sette i gang tvangsbehandling av en person som er samtykkekompetent. Det er også verdt å merke seg at folk har kviet seg for å oppsøke hjelp fra psykiatrien, av frykt for å bli utsatt for tvang. En innvending mot lovendringen er at noen folk vil bli dårligere før de tar i mot hjelp frivillig. Men dette må settes opp mot rettssikkerheten til den enkelte. Hver enkelt må få samtykke til behandling, sier Bent Høie.