En av fem unge er utrygge på barneverninstitusjon

Hvert femte barn på barnevernsinstitusjon føler seg utrygge. Og rundt halvparten av alle barnevernsbarn sliter med å få kontakt med saksbehandleren sin.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Det kommer fram i en ny brukerundersøkelse blant landets barnevernsbarn. Undersøkelsen ble gjennomført blant barn over ni år som bodde i statlige og private barnevernstiltak og fosterhjem i 2016. 75 prosent av barna på barnevernsinstitusjon og 60 prosent av barna i fosterhjem svarte. Det er den høyeste svarprosent siden Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) begynte med undersøkelsene i 2010. Flertallet av barna oppgir at de har det bra. I fosterhjem oppgir ni av ti barn og unge at de har det bra, en økning fra 2011 og 2013.

Les også

Forslaget til ny barnevernlov legger opp til fortsatt sprikende og omfattende bruk av hastevedtak

Skyldes de ansatte

Men undersøkelsen avdekker samtidig at én av fem unge på barnevernsinstitusjon ikke føler seg trygge. Dersom undersøkelsen skulle være representativ for de drøyt 1230 barna på barnevernsinstitusjon i Norge, indikerer det at rundt 250 barn føler seg utrygge på institusjonen som er deres hjem. Halvparten av disse barna oppgir at utryggheten skyldes de ansatte på institusjonen.

– Alvorlig problem

– Dette er alvorlig da gode relasjoner og et trygt og godt bomiljø er grunnlaget for en positiv utvikling for det enkelte barn, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Bufdir har iverksatt en rekke kompetansehevende tiltak for de ansatte i Bufetat, som driver de statlige og har ansvaret for kvaliteten også på de private institusjonene. Trommald varsler at direktoratet vil følge opp utviklingen i de statlige og private institusjonene gjennom rapportering og hyppige brukerundersøkelser.

Ikke skole og dagtilbud

En god nyhet er at ungdom som plasseres akutt i større grad enn de andre gruppene oppgir at de er trygge, trives med andre ungdommer og kan snakkes med ansatte om problemer. En dårlig nyhet er at 15 prosent av barna på barnevernsinstitusjon verken går på skole eller har et dagtilbud. Det betyr at «Ida» fra dokumentaren «Glassjenta» langt fra var alene om å ha en institusjonshverdag uten et meningsfullt innhold. Skolesatsingen i barnevernet må styrkes, mener Trommald.

Les også

Stortinget frykter flere saker som Glassjenta-saken

Får ikke kontakt

Så mye som halvparten av de spurte synes det er vanskelig å komme i kontakt med sin saksbehandler i barnevernet. Saksbehandlerne er ofte den enkeltpersonen som har størst innflytelse på hverdagen og rammene til de unge i barnevernet. Saksbehandlerne har for lite tid til dem, og gir for lite informasjon og innsyn i saken deres, mener barnevernsbarna.

Det er uvisst hva som er årsaken til at 25 prosent av barna på institusjon og 40 prosent av barna i fosterhjem valgte å ikke svare på brukerundersøkelsen.

Les også

Bent Høie i sin årlige sykehustale: Samarbeider vi med pasienten, slipper vi nye Ida-saker

Horne bekymret

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne mener det er bekymringsfullt at hvert femte barn på institusjon føler seg utrygge.

– Jeg er særlig bekymret for jenter på institusjon, de er en sårbar gruppe. Undersøkelsen viser at gode relasjoner er avgjørende for om barn og unge trives der de bor. De fleste opplever godt samarbeid og medvirkning, men samtidig ønsker de mer informasjon og mer innsyn i egen sak. Barn har en rett til å medvirke i egen sak, sier Horne.

Statsråden vil styrke de ansattes kompetanse for å blant annet å møte utfordringene mindreårige på institusjon opplever. Hun viser til at kompetansehevingen i barnevernet er styrket med 20 millioner kroner, og skal sørge for at barn i barnevernet blir tidlig utredet for psykiske helseplager.

– Vi skal også gjøre det enklere å klage for barn som søker eller mottar tiltak fra barnevernet. Statens helsetilsyn har fått i oppdrag å utarbeide forslag til hvordan dette kan bli enklere, sier Horne.

Tar opp med Bufdir

– Hva vil du gjøre med at halvparten av barnevernsbarna på institusjon sliter med å komme i kontakt med saksbehandleren sin?

– Det er ikke godt nok. Det er viktig at også de barna som er på institusjon ikke må slite for å komme i kontakt med sin saksbehandler. Barnevernet er gitt 910 flere stillinger de senere årene, noe som har ført til færre saker per saksbehandler. Dette er uansett noe jeg vil ta opp med Bufdir i oppfølgingen av denne rapporten, sier forteller statsråden.

Horne sier at barns medvirkning er blitt styrket i lovverket de siste årene. og barn som barnevernet har overtatt omsorgen for har anledning til å ha med seg en egen tillitsperson som han eller hun stoler på.

– Det er viktig at barn får medvirke i saker som angår dem, da blir det enklere å ta beslutninger som samsvarer med barnets behov. Vi har dessuten satt i gang et arbeid for å forenkle klagereglene for barn i barnevernet. Dette gjør vi for å styrke barns rettssikkerhet.

Ambisjoner

15 prosent av barna på institusjon er uten skole og dagaktiviteter. Ifølge Horne har regjeringen i sin periode ved roret styrket innsatsen for å skape en bedre tilpasset skole- og utdanningssituasjon for barn i barnevernet med nær 40 millioner kroner. Som en del av satsingen er det etablert en skoleansvarlig ved alle barnevernsinstitusjoner og det er utviklet en digital veileder om samarbeid mellom skole og barnevern.

– Alle barn trenger en meningsfull hverdag. Vi vet at mestring av skole og utdanning er den enkeltfaktoren som ser ut til å ha størst betydning for å lykkes i voksenlivet. Vi skal ha like høye ambisjoner på barnevernsbarnas vegne som vi har for våre egne barn, sier barneministeren.

Neste fredag møter for øvrig Horne til storhøring i Oslo (ekstern lenke) om hvilke konsekvenser «Glassjenta»-saken skal få for barnevernet. Arrangør er Fellesorganisasjonen (FO) og Dialog og kompetanse.