– Styr unna is med til­set­nings­stoffer og lag heller din egen

Hun maner til forbrukermakt for å få to tilsetningsstoffer ut av norsk iskrem. EUs mattrygghetsorgan har bedt om flere studier av effekten av tilsetningsstoffer i mat.

Ernæringsbiolog og høyskolelektor Marit Kolby lager is på kjøkkenbenken hjemme. Etter at Kolby gikk ut mot industriisen på Instagram og i podcast, har hun hørt fra mange som skal kjøpe seg ismaskin for å lage hjemmelaget is.
  • Anine Hallgren
    Anine Hallgren
    Journalist i Aftenposten innenriksredaksjon. Skriver nyhetsartikler om helse, helseøkonomi, e-helse og forskning. Også interessert i livsstil, arbeidsmiljø, natur og oppvekst. Skriver også om kongehuset.
Publisert: Publisert:

På kjøkkenbenken er en enkel prosess i gang. Det skal lages hjemmelaget iskrem av egg, kremfløte og litt sukker. Og noen biter sjokolade som smakstilsetning.

Først vispes det eggedosis, så tilsettes fløten, og blandingen helles i ismaskinen.

Under en time etter går isen, som nå har konsistens som softis, i fryseren for å stivne helt.

– Det er slik is skal lages, det er enkelt og godt, sier Marit Kolby.

Hun er matviter, ernæringsbiolog og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole.

I flere år har hun fulgt med på forskning på hvordan tarmen reagerer på maten vi spiser. De siste årene har hun interessert seg for hvordan noen tilsetningsstoffer, som for eksempel konsistensmidler, blir koblet til negative endringer i tarmfloraen.

Kolby har nettopp gitt ut en bok, «Hva og når skal vi spise?», der hun har et eget kapittel om tilsetningsstoffer.

To E-stoffer

Og nå er det norskprodusert iskrem hun ser på. Den inneholder mye mer enn de tre ingrediensene i den hjemmelagde. Norges mest solgte småis inneholder mange flere ingredienser.

Det er særlig to av tilsetningsstoffene Kolby vil ha vekk fra isen:

  • karragenan med E-nummer E407
  • (natrium) karboksymetylcellulose, også kjent som cellulosegummi, med E-nummer E466, E467

Disse stoffene er å finne i innholdsdeklarasjonen på mange norskproduserte iskremer.

Stikkprøver utført av Aftenposten, viser tilsetningsstoffene i bruk hos is fra Diplom Is, Isbjørn Is og Hennig-Olsen Is.

Slår alarm etter dyreforsøk

Det er hovedsakelig dyreforsøk som gjør at Kolby vil ha stoffene ut. Hun viser til en studie fra 2015 og en studie fra 2019 som viste negative effekter hos mus.

De fikk lave konsentrasjoner av tilsetningsstoffene, men man så at tarmfloraen deres ble endret.

– De fikk betennelse i tarmen, de økte i vekt, og de fikk glukoseintoleranse som igjen kan lede til diabetes type 2, forteller Kolby.

Hun legger til at andre dyrestudier har vist økt utvikling av tarmkreft hos mus som var disponert for dette.

– Men dette var mus. Vi vet jo ikke om det er skadelig for mennesker?

– Nei, men det er noen indikasjoner på at det har effekt på mennesker, sier Kolby og viser til en studie som viste endring i bakteriefloraen hos mennesker.

– Betyr dette at pinneisen kan gi deg tarmkreft?

– Nei, det vet vi ikke. Men når vi ser disse skadelige effektene i dyrestudier, så er det absolutt en grunn til å være føre var.

Hjemmelaget is har tre ingredienser.

EU vil ha mer forskning

Kolby er ærlig på at det finnes for lite forskning.

Nettopp derfor har EUs mattrygghetsorgan EFSA etterlyst flere studier av hvilken effekt tilsetningsstoffene har. For stoffet karragenan har de satt en frist til slutten av året.

Kolby mener at selv om disse tilsetningsstoffene er godkjent av EU for bruk i mat så har produsentene et ansvar for å unngå bruken så lenge de sitter på samme informasjon om dyrestudiene.

Nå maner hun til forbrukermakt. Hun ber norske isspisere om å lese på baksiden av ispapiret og velge den som ikke inneholder stoffene.

– Styr unna industri-is med cellulosegummi og karragenan, oppfordrer hun.

Kolby viser til at flere isprodusenter, gjerne de litt dyrere, økologiske og også mer «tradisjonelle» iskremene ikke inneholder tilsetningsstoffene.

– Bruk andre stoffer

De to tilsetningsstoffene ble godkjent som trygge for bruk i «moderne» matvarer basert på vurderinger gjort for femti år siden. Det forteller seniorforsker Sabina Leanti La Rosa ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Men den nye forskningen har vist oss at disse mattilsetningsstoffene interagerer med bakterier, og at de har effekter som vi ikke så i begynnelsen.

Hun mener funnene i dyrestudiene er bekymringsfulle og peker på at det er akutt behov for mer forskning på stoffenes effekt på tarmene.

– Mens man undersøker, bør Mattilsynet revurdere disse to ofte brukte mattilsetningsstoffer så snart som mulig og oppdatere sine vurderinger, sier hun.

For få dager siden tok Tine ut karragenan av sin kakaomelk, som er del av skolemelkordningen, etter mediepress.

La Rosa mener også iskrembransjen bør se på andre stoffer som kan brukes.

– I mellomtiden kan industrien vurdere å utforske bruken av andre mattilsetningsstoffer.

Mattilsynet svarer

Mattilsynet er kjent med bekymringene om at noen godkjente tilsetningsstoffer kan påvirke tarmfloraen. Dette gjelder ikke bare karragenan (E 407), men også en rekke andre emulgatorer også. Det skriver seniorrådgiver Cecilie Svenning til Aftenposten.

Hun forklarer at tilsetningsstoffer er regulert slik at dersom de benyttes i samsvar med regelverket, så skal det være trygt å spise matvaren.

Mattilsynet viser til at EUs mattrygghetsorgan allerede i 2014 diskuterte emulgatorer og en mulig effekt på tarmfloraen.

Etter den tid har EFSA reevaluert. For to av stoffene (etylmetylcellulose - E 465 - og natriumkarboksymetylcellulse - E466) fant de ikke noen konsentrasjoner som fører til helsemessig bekymring.

Når det gjelder karragenan, sendte EFSA ut «call for data» i 2018 hvor de ba om mer data. Basert på nye innkomne data vil EFSA gjennomføre en ny risikovurdering.

Mattilsynet forholder seg generelt sett til EFSAs risikovurderinger og er med i EUs arbeid med å håndtere tilsetningsstoffer i mat.

– Vi kan ikke endre praksis etter alle enkeltstudier, skriver Svenning.

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer mener Mattilsynet ikke skal vente på EUs gjennomgang.

– Vi mener at dyrestudiene viser så alarmerende funn når det gjelder tarmhelse, at myndighetene bør være føre var og stoppe, eller i alle fall advare mot stoffene, inntil det er forsket mer, skriver Miriam Ekelund, kommunikasjonsrådgiver i LMF.

Produsentene følger med

Iskremforeningen som består av ledelsen i Diplom Is, Hennig-Olsen Is, Kulinaris og Isbjørn Is skriver at grunnen til at de bruker de to tilsetningsstoffene er fordi de er stabilisatorer.

– De er med på å sikre produktets kvalitet og holdbarhet, samt forbrukerens spiseopplevelse.

Aftenposten har spurt hvordan foreningen ser på studiene som Kolby viser til.

– Vi er kjent med og følger hele tiden med på nyere forskning og diskusjoner rundt stoffene, skriver de.

På spørsmål fra Aftenposten om de vil ta ut tilsetningsstoffene svarer de:

– Vi støtter oss til risikovurderinger og godkjenning fra europeiske myndighet for mattrygghet (EFSA), EU-kommisjonen og Mattilsynet - og deres anbefaling om at disse er allment kjente, trygge og godkjente tilsetningsstoffer.

– Vi følger med på EFSAs nye vurderinger og vil selvfølgelig gjøre de nødvendige endringene dersom EFSA kommer til en annen konklusjon.

Om det å gå tilbake til tradisjonell iskremproduksjon med få ingredienser, skriver produsentene at det fungerer fint for hjemmelaget iskrem.

– Men is laget på denne måten, har en veldig kort holdbarhet før den blir kvalitetsforringet (dager). Iskrem som skal lages for salg i butikker og andre salgskanaler over hele landet, må nødvendigvis lages med tilpassede ingredienser for å sikre kvalitet og god holdbarhet.

Publisert: