NVE anslår at kraftprisene vil gå opp i årene fremover

Folk må belage seg på høyere strømregninger i årene fremover. Klimatiltak er årsaken.

Strømmen fraktes fra kraftverk og vindgeneratorer til boliger og næringsbygninger gjennom kraftlinjer som strekker seg over hele landet.
  • Odd Inge Aas
    Journalist
Publisert: Publisert:

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener prisene vil variere mye fra dag til dag og uke til uke.

Rekordhøye strømpriser i Sør-Norge har preget overskriftene og den politiske debatten denne uken. En rekke uheldige årsaker slo til på samme tid. Prisene føk i været. Men hvordan blir det i årene fremover?

Noen av grunnene til de høye prisene i høst handler om været. I Norge har tørt og varmt vær ført til lite vann i magasinene. Samtidig har det blåst lite i Europa. Der har vindmøllene stått stille. Samtidig har prisene på kull og gass vært høye.

Fremover er det fornybare energikilder (for eksempel vind-, vann- og solkraft) som skal sørge for strøm og energi. Torsdag la NVE frem sin årlige, langsiktige analyse av kraftmarkedet.

I fjor beregnet de at kraftprisen ville ligge på rundt 40 øre kilowattimen i hele perioden frem til 2040. I år har de skrudd opp anslaget med ti øre.

Det skyldes i stor grad forventning om høyere CO₂-priser fremover. NVE venter at kraften i snitt fremover vil koste 50 øre kilowattimen.

Normalt henger disse to vannene sammen og danner det store Svartevassmagasinet som gir vann til vannkraftverk i Sira-Kvina i Rogaland/Agder. Men på grunn av lite vann, har det åpnet seg et nytt terreng mellom Ytre Storevatn bakerst på bildet og Storevatn helt foran.

Det er under halvparten av rekordprisene denne uken. Men i fjor var snittprisen i Norge 20 øre kilowattimen, noe som var rekordlavt.

– Analysen vår peker mot at vi kan forvente høyere kraftpriser i Norge fremover enn det vi har sett historisk. Dette kommer blant annet av at utvekslingskapasiteten mellom Norden og Europa øker, og at vi forventer en vedvarende høy CO₂-pris i årene fremover, forklarer NVE-direktør Kjetil Lund.

  • Bakgrunn: Syv spørsmål og svar om skyhøye strømpriser

Må finne nye måter å lagre strøm på

Men mye er usikkert:

– Prisene vil variere mye fra dag til dag, uke til uke, sesong til sesong, sa seksjonssjef Ann Myhrer Østenby da hun introduserte rapporten på Energidagene.

I Norge vil prisene gå ned når det blåser eller er mye sol i Europa.

Kjetil Lund pekte også på utfordringene med å spå:

– Med de sterke og raske endringene som nå skjer, er det veldig vanskelig å si noe fornuftig om utviklingen i Europa 20 år fremover i tid, sa Lund.

Strømmen er nå langt dyrere enn vi er vant med. Her fra Oslo.

– Omleggingen til et energisystem basert på fornybar energi blir veldig krevende, sa Lund.

En utfordring er at forbruket vil gå kraftig opp når stadig nye sektorer skal elektrifiseres. Samtidig blir produksjonen tidvis mer usikker.

Lund sier det vil kreve store investeringer i teknologi og nett. Med mer væravhengige energikilder stiller det helt nye krav til batterier og måter å lagre strømmen på.

– En ting er å klare seg noen timer med lite vind og sol, det er noe helt annet å klare seg i ukevis, sa Lund.

Vi trenger å få strømmen levert når vi trenger den, uavhengig av været.

Sikker på økte priser

En som er sikker på at strømprisen vil gå opp fremover, er Jonny Hesthammer.

– Det er ingen tvil om at når andelen fornybar energi øker, spesielt sol- og vindkraft, så vil strømprisen gå opp, slik vi ser i Tyskland og Danmark. De har nå de høyeste strømprisene i Europa, sier den administrerende direktøren i olje- og gasselskapet M Vest Energy til Aftenposten.

Til tross for bransjetilhørigheten, Hesthammer hevder bestemt at han ikke snakker for sin syke mor. Han har også 16 år bak seg som professor i geologi ved Universitetet i Bergen.

Han argumenterer med at denne produksjonen er veldig arealkrevende. Samtidig er den ustabil, siden den varierer med vær og vind.

Ifølge Hesthammer gjør det at fleksibiliteten i strømnettet må opp. De nye kraftlinjene koster penger. Det blir også nødvendig å lagre strøm i mye større grad enn i dag. Også batterier koster penger.

I tillegg mener Hesthammer at vi vil trenge kull- og gasskraftverk som reserveløsninger.

– De står der og brukes av og til. Det koster penger, sier han.

Jonny Hesthammer.

Hesthammer har engasjert seg sterkt i debatten om kjernekraft. Han mener det er veldig synd at flere land nå stenger slike anlegg.

– Det er en trygg energikilde, som produserer stabil og billig strøm, mener Hesthammer.

Han mener dessuten at vi må akseptere gasskraft som en sentral del av energimiksen også fremover.

– Gass har halvparten av CO₂-utslippene til kull. Det internasjonale energibyrået mener det er en av de raskeste måtene å få ned utslippene på, sier Hesthammer.

Han mener det på sikt blir viktig å få til CO₂-fangst og -lagring i tilknytning til gasskraftverkene.

– Å tro at vi kommer i mål uten kjernekraft og gasskraft er fullstendig utopisk. Hvis vi klarer det, blir det kjempedyr og veldig ustabil strøm, sier Hesthammer.

Publisert:
  1. Strømpriser
  2. Fornybar energi
  3. CO2

Mest lest akkurat nå

  1. Julekort er en egen greie. Et år dro familien til Ikea for å ta bilde i julepysjamas i soveromsavdelingen

  2. Danmark bekrefter omnikronsmitte

  3. Helsearbeider forsøkt voldtatt på jobb

  4. Tidligere MDG-topp i Rogaland er ny leder i Grønn Ungdom

  5. Tore Renberg har fått korona: Utsetter turné

  6. Studie avslører hvorfor kaffedrikking reduserer risiko for demens