Norges ernæringssjef vil begrense reklame for usunn mat. Det får ingen støtte.

Et lovforslag for å regulere reklame for usunn mat og drikke ble lagt i skuffen i 2013. Regjeringens fremste ernæringsrådgiver vil ta det frem igjen.

Publisert: Publisert:

Eirik Gundersen og sønnen Iver (2) gikk rett forbi godterihyllene da de var på handletur onsdag ettermiddag. Når Iver blir eldre kan nok Gundersen likevel tenke seg at søtsaker blir mindre synlig i butikken. Foto: Christian Breidlid

  • Sigurd Bjørnestad
  • Julie Berg Melfald
  • Thomas Olsen
  • Marianne Stensland

På Coop Mega på Alexander Kiellands plass har ettermiddagsrushet så vidt startet. Eirik Gundersen og sønnen Iver (2) beveger seg fra frukt og grønt-disken til kjøleskapene før de setter kursen mot utgangen for å betale. Godterihyllene ved kassen triller de rett forbi.

– Det tenkte jeg ikke over en gang. Det er nok fordi Iver sjelden vil ha noe fra de hyllene nå. Men når han blir eldre håper jeg vel egentlig at godteri og annet usunt blir litt mindre synlig. Jeg vet om flere foreldre som unngår å ta med barna i butikken for å unngå godterimas, sier Gundersen.

Eirik Gundersen vet om flere foreldre som unngår å ta med barna i butikken for å unngå godterimas. Foto: Christian Breidlid

Boris Johnson ønsker forbud

Storbritannias statsminister Boris Johnson vil hjelpe folket ned i vekt uten å være «i overkant sjefete eller barnepikeaktig».

Den nye britiske slankekampanjen inneholder blant annet et forbud mot reklame på TV og nett før klokken 21.00 for mat med høyt innhold av fett, sukker eller salt – såkalt junkfood. I tillegg ønsker man regulering av hvor i butikkene mat med høyt sukker- og fettinnhold kan plasseres, deriblant forbud mot søtsaker i nærheten av kassene. Målet er å skjerme barn og unge.

– Umiddelbart tenker jeg det vil bli mindre hyling i butikken med en sånn regulering. Det kan også være greit å regulere en viss type reklame, men jeg tror likevel det vil bli vanskelig å trekke en grense. Det viktigste er vel uansett at man prøver å ha en så sunn og god matkultur i familien som man kan, mener Gundersen.

Lignende norsk forslag ble lagt bort

I Norge er lovregulering av reklame mot usunne varer lagt bort som virkemiddel. I 2012 ble et utkast til forskrift for å begrense markedsføringen av usunn mat og drikke til barn og unge sendt på høring.

– Jeg mener helsemyndighetene har et ansvar for å beskytte folk mot farlige stoffer. Når hver femte 8-åring i Norge lider av overvekt, står vi overfor et stort samfunnsproblem som vi må gjøre noe med, sa daværende helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) til VG.

Men etter høringen ble forslaget lagt i en skuff av Støre.

Boris Johnson vil sette britene på slankekur. En ny britiske slankekampanje inneholder blant annet et forbud mot reklame på TV og nett før klokken 21 for mat med høyt innhold av fett, sukker eller salt. Foto: Phil Noble/ Reuters / NTB scanpix

Ernæringsleder vil ha regulert reklame

Jøran Hjelmesæth er professor ved Universitetet i Oslo, leder av Nasjonalt råd for ernæring og leder av Senter for sykelig overvekt ved sykehuset i Vestfold.

– Det er veldig viktig ved lov å begrense reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn. I 2013 hadde et godt forslag vært på høring, men det ble lagt i skuffen av Støre. Det skuffet meg, sier Hjelmesæth.

Han forteller at Støre tilbake i 2013 heller ville ha frivillige ordninger.

– Støre sa at han ville ta lovforslaget frem igjen hvis det frivillige arbeidet ikke virket, sier Hjelmesæth.

Selvregulering i stedet for lov

Dermed ble det i stedet for lovregulering utarbeidet en selvreguleringsordning av markedsføringen. Som en del av dette ble Matbransjens faglige utvalg (MFU) opprettet som et midlertidig tiltak i 2013.

Høsten 2013, rett etter at MFU var etablert, overtok Erna Solbergs regjering. MFU består enda.

– Solbergs regjering vil heller ikke ha lovregulering av reklamen mot barn, men satser også på frivillige ordninger, sier Hjelmesæth.

– Tror du at innskrenking i reklamen mot barn vil virke?

– Det er klart dokumentert at reklamen virker. Hvis det ikke var slik, ville ikke produsentene og kjedene betalt for den, sier han.

Et av forslagene til den britiske regjeringen er at det skal blir regulering av hvor i butikkene mat med høyt sukker- og fettinnhold kan plasseres, deriblant forbud mot søtsaker i nærheten av kassene. Foto: Christian Breidlid

Utvalg for bevisstgjøring

I MFU skal representanter for matvarebransjen og helsemyndighetene møtes for å behandle klager, ivareta retningslinjer for akseptabel markedsføring og «bevisstgjøre de næringsdrivende.»

Utvalget fattet vedtak i seks klagesaker i 2019. En oversikt viser at det så langt i 2020 er fattet vedtak i to klagesaker.

– I motsetning til Matbransjens faglige utvalg, har jeg liten tro på industriens selvregulering av markedsføring mot barn og unge. Slik frivillighet har så vidt jeg vet ikke fungert noen steder, sier Hjelmesæth.

Støre vil ikke ha forbud

I dag sier Støre at det var riktig å legge lovforslaget i skuffen i 2013.

– Forbud bør ikke være det første vi tar i bruk for å påvirke hvordan vanlige folk lever sine liv. Det skal sitte langt inne. Motivasjon er en bedre strategi, sier han.

Han mener lovreguleringen av reklame for usunn mat som ble lagt bort, må ses i lys av det han gjorde i oppfølgingen.

– Vi fikk matindustrien og dagligvarekjedene med på en selvregulering. Budskapet til dem var da: Hvis dette ikke gir resultater i løpet av et par år, så vil lovforslaget komme opp av skuffen.

– Vil du ta det opp av skuffen nå?

– Jeg kan ikke vurdere det detaljert nå. Jeg kjenner for eksempel ikke til om det er reklamepress mot barn under 13 år. Jeg oppfatter at helseminister Bent Høie fulgte opp initiativet og tok det videre til avtaler om å redusere salt og sukker i maten. Det er nettopp løsninger som blir mulig når man velger motivasjon fremfor forbud, sier han.

Støre vil «basere endringer i matvaner og livsstil på den enkeltes ansvar».

I 2012 sendte daværende helseminister Jonas Gahr Støre et utkast til forskrift for å begrense markedsføringen av usunn mat og drikke til barn og unge sendt på høring. I 2013 la han forslaget i skuffen. Foto: Monica Strømdahl

Reklame for det sunne

Coop er én av Norges tre dominerende dagligvarekjeder.

– Den som plukker opp denne ukens kundeavis fra Coops lavpriskjede Extra, vil se at de tre første sidene er for sunne produkter. Vi prøver å fronte det sunne. Det er bedre å motivere og inspirere kundene til å gjøre sunne valg i stedet for å umyndiggjøre dem ved å gjemme usunne varer, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop.

Han sier Coop har lovet å ikke starte priskrig på smågodt.

– Det løftet har vi holdt.

Coop plasserer varene rundt i butikken basert på kundenes ønsker.

– Potetgullet plasserer vi langt inne i butikken. Sjokoladen er ofte plassert i slutten av handlerunden. Da er de nødvendige varene kjøpt, og til slutt kommer kosevarene. Det er jo lov å kose seg, sier han.

Kjedene er skeptiske

Konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppen, Stein Rømmerud, trekker frem Kiwis sunnhetskampanjer og priskutt på sukkerfri brus.

– Der har lavere pris og beste plassering i kjøleskap gjort store utslag på salget, sier han.

Kiwi, Meny, Spar og Joker er de store kjedene i Norgesgruppen.

Rømmerud er skeptisk til lovregulering av reklamen.

– Generelt vil de virkemidlene som produsenter og kjedene selv setter i gang, fungere bedre enn lover og forskrifter. Vi har mindre tro på at myndighetene skal regulere dette. Vi har ambisiøse mål og ser ingen grunn til at myndighetene skal begynne med reguleringer på dette området, sier han.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Denne kreftforma er spesielt utbreidd blant menn i Rogaland. Dette kan vere forklaringa

  2. Gulvet er åpnet, men arkeologene får ikke grave

  3. Fjernet ulovlig garasje, men Atle har likevel fått 40.000 kroner i tvangsmulkt

  4. Drømmeinnhopp for Hauge – scoret for Milan: – Jeg er veldig glad

  5. Fire nye smittetilfeller i Stavanger

  6. – Hvis jeg ikke engasjerer meg nå, og naustet på Sør-Bokn blir revet, kommer det til å irritere meg resten av livet

  1. Overvekt
  2. Slanking
  3. Matbransjen
  4. Boris Johnson