Norge var involvert i avgjørende trygdesak i EU i 2017. Det sa ikke Hauglie noe om i redegjørelsen til Stortinget.

Regjeringen var dypt involvert i en konkret trygdesak i EU-domstolen og fikk førstehånds kjennskap til at Navs praksis var feil. Nå – nesten tre år senere – ble den samme dommen avgjørende da Nav måtte snu i trygdeskandalen.

5. november holdt arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sin redegjørelse for Stortinget om trygdeskandalen. Foto: Stein J. Bjørge

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

– Alt skal frem i lyset. Alle steiner skal snus.

Dette var noe av det første arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sa fra Stortingets talerstol da hun 5. november redegjorde for det som nå kalles trygdeskandalen.

– Jeg vil gjøre det jeg kan for å opplyse Stortinget og offentligheten om alt vi vet om denne saken pr. nå, sa hun.

Men det var noe hun ikke sa noe om.

Hun fortalte ikke at Norge var direkte involvert i en trygdesak i EU-domstolen som nå tillegges svært stor vekt. Det er den saken som har fått Arbeids- og velferdsdirektoratet til å konkludere med at:

  • Norge ikke kan stille et selvstendig krav om at nordmenn må oppholde seg i Norge for bl.a. å få sykepenger og arbeidsavklaringspenger.
Les også

Når staten svekker rettssikkerheten

Jusprofessor: Burde informert Stortinget

– Etter mitt syn burde regjeringens rolle i saken ha blitt nevnt av statsråden i redegjørelsen hun holdt for Stortinget, sier Christoffer Conrad Eriksen, professor ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Han mener informasjon om regjeringens rolle i den aktuelle rettssaken ville vært viktig for å opplyse den saken som nå ligger i Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget.

Eriksen legger til at det er betenkelig at statsråden i sin redegjørelse ikke var åpen om regjeringens rolle i en rettssak som har betydning for tolkningen av artikkel 21 i trygdeforordningen og påpeker at det nettopp var den norske forståelsen av denne bestemmelsen redegjørelsen handlet om.

– Selv om Norges innlegg i saken i EU-domstolen ikke direkte angikk kravet til opphold, er det klart at den aktuelle rettssaken er relevant for tolkningen av artikkel 21, og det burde derfor vært nevnt at regjeringen hadde engasjert seg i saken, sier han.

Han legger til at dersom regjeringen var kjent med Navs praksis på området, «hadde den også en plikt til å instruere Nav om hva som var riktig jus og varsle riksadvokaten om saken, uavhengig av hva som var regjeringens anførsler i saken.»

– Slik kunne ulovlige fengslinger ha vært unngått, mener han.

Professor Christoffer Conrad Eriksen ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Foto: Terje Heiestad

Aftenposten oversendte tidlig mandag en rekke spørsmål om saken til departementet, men har ennå ikke fått noen svar.

Les også

Hauglie har fått oppryddingsplan fra Nav-direktøren

Mrs. Tolley dro til Spania med engelsk stønad

Det hele begynte med en engelsk kvinne, Mrs. Linda Tolley. I juli 1993 klarte hun ikke lenger å lage mat til seg selv og fikk en engelsk stønad som sorterer under samme paraply som norske sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger. I EUs trygdeforordning omtales de alle som kontante ytelser.

Ni år etter at hun begynte å motta stønaden, flyttet hun og ektefellen til Spania.

Etter noen år konkluderte britiske myndigheter med at hun burde ha mistet den britiske ytelsen det året hun flyttet til Spania, og stønaden ble stoppet. Det protesterte hun på, og saken ble til slutt lagt frem for EU-domstolen.

Det skjedde høsten 2015. Omtrent samtidig tikket det inn en sak merket C-430/15 Tolley fra domstolen til det norske Utenriksdepartementet.

Les også

Nav-alarmen nådde Erna Solberg først 19. oktober

Ønsket å motvirke trygdeeksport

«Regjeringen vil vurdere tiltak som kan begrense og stanse trygdeeksport, men innenfor de internasjonale avtalene Norge er bundet av.»

Dette var en ambisjon allerede i Solberg-regjeringens første politiske plattform, fremforhandlet mellom Frp og Høyre på Sundvolden høsten 2013. Saken var svært viktig for Frp, men også for Høyre.

Og det var støtte langt ut over disse partiene for saken. Men EØS-avtalen gjorde det stadig vanskeligere å forhindre slik eksport. Det var misnøye i flere partier over at vi måtte sende både kontantstøtte og barnetrygd ut av landet.

Da Tolley-saken dukket opp, benyttet Norge seg av muligheten som EØS-land til å melde seg på saken og argumentere for sitt syn.

Norge var eneste land i EU/EØS som valgte å gjøre dette i saken mellom Storbritannia og Mrs. Tolley.

Les også

Nav fikk styrket tro på at de praktiserte regelverket riktig i 2018. Da strammet regjeringen inn folketrygdloven

Involverer seg i saker som er svært viktige for Norge

På fagspråket kalles dette å «intervenere». Ifølge Regjeringsadvokatens siste årsrapporter er dette noe vi kun gjør i saker som er «særlig viktige for Norge».

Mrs. Tolleys sak ble vurdert som en slik sak.

Norge fremmet sitt syn i et skriftlig innlegg. De siste tre årene har Norge valgt å gjøre dette i cirka ti saker i året i EU-domstolen.

Innlegget var grundig forberedt. To av de fremste EU-juristene hos Regjeringsadvokaten og en fra UD skrev innlegget. Aftenposten er ikke kjent med innholdet og hva Norge valgte å vektlegge.

Les også

Nådelaust maktmisbruk

Foto: Skjermdump

Ble kjent med dommen. Mrs. Tolley vant.

Når man involverer seg i slike saker, får man ifølge Regjeringsadvokaten automatisk dommen tilsendt. Storbritannia tapte. Norge fikk ikke gjennomslag for sitt syn.

På det tidspunktet var Mrs. Tolley død, men ektefellen hennes førte saken i mål – og vant.

  • Les hele Tolley-dommen her

Dommen ble sendt til Regjeringsadvokaten, Arbeids- og sosialdepartementet og Utenriksdepartementet.

Hvilken relevans har så den avdøde Mrs. Tolley i dag, i det som omtales som en «skandale» også av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie?

For å få en indikasjon om det må man gå til et av mange frigitte brev, dokumenter og vedlegg som er offentliggjort etter at skandalen ble et faktum.

Les også

Nå skal trygdeskandalen flombelyses

Tolley-saken er avgjørende for Navs helomvending

Hvordan EU-lovverket og dermed også EØS-lovverket skal tolkes, skjer via dommer i EU-domstolen og/eller EFTA-domstolen.

I et brev fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til Arbeids- og sosialdepartementet 27. oktober i år redegjør direktoratet for hvordan Nav har kommet frem til at Norge har tolket regelverket feil.

Da dukker Mrs. Tolley og saken hennes opp, og den tillegges avgjørende vekt.

Etter at direktoratet har slått fast at «det må legges til grunn at alle vilkårene for å få sykepenger eller arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven må være oppfylt, også ved opphold/bosted i en annen EØS-stat», reises spørsmålet om det kan stilles et selvstendig vilkår om tilstedeværelse i Norge.

«En lignende problemstilling ble behandlet i sak C-430/15 (Tolley) … Bakgrunnen for saken var en britisk … Saken gjaldt en britisk kvinne …

Det vises til dommen og konkluderes slik: «Direktoratet mener derfor at det ikke kan stilles et selvstendig krav om tilstedeværelse i Norge.»

Det stopper ikke der. Når direktoratet drøfter hvorvidt det er i tråd med EU-forordningen å kreve tillatelse til å dra til et annet EØS-land med Nav-støtte, slik Norge har gjort, kommer også det svaret etter at man har vist til Tolley-saken:

«Vi stiller oss tvilende til at det kan stilles krav om forutgående tillatelse for opphold i utlandet etter artikkel 21.»

Les også

14 dager som kan avgjøre statsrådens skjebne. Hva gjorde hun i tiden etter at alarmen gikk?

Departementet burde ha informert Nav og ikke omvendt

Dommen i Tolley-saken kom 1. februar 2017. Domstolene har sendt 22 mennesker i fengsel med bakgrunn i feil tolkning av loven etter den tid. Alle disse dommene har basert seg på Navs forståelse av lovverket.

– Det er overraskende at det er Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) som i sitt brev til departementet redegjør for hvordan direktoratet tolket avgjørelsen, sier professor Eriksen.

– Etter at regjeringen engasjerte seg i saken, ville jeg forventet det motsatte. Departementet burde ha redegjort for direktoratet om tolkningen av en rettssak regjeringen selv har deltatt i, sier han til Aftenposten og gjentar at
det er underlig at «statsråden redegjør om en alvorlig sak i Stortinget uten å nevne en vesentlig side av regjeringens rolle i saken.»

– Tror du det kan få politiske konsekvenser?

– Det vil jeg ikke spekulere i. Det som er viktig her, er at regjeringen er åpen om sin rolle i saken, sier han og understreker at det er en grunnleggende konstitusjonell forutsetning for Stortingets virksomhet at regjeringen opplyser sakene som Stortinget behandler.

Les også

Ny riksadvokat for Nav-saken: – Størst ansvar ligger hos juristene

Regjeringsadvokaten: Norges innlegg handlet om noe annet

Aftenposten har oversendt en rekke spørsmål om saken til blant annet Regjeringsadvokaten, men uten å få svar. Men Ketil Bøe Moen, som er en del av Regjeringsadvokatens ledergruppe, bekrefter at Norge deltok i saken.

– Men det norske innlegget berører ikke de spørsmål som nå diskuteres i det såkalte Nav-komplekset, skriver han i en skriftlig kommentar.

Aftenposten har så langt ikke fått innsyn i Norges innlegg.

– Trygdeforordningen regulerer en rekke ulike tilfeller og har gitt opphav til svært mange saker for EU-domstolen. I den såkalte Tolley-saken var det Høyesterett i Storbritannia som fant forordningen uklar, og som derfor spurte EU-domstolen. Saken gjaldt den tidligere trygdeforordningen (som gjaldt i EØS frem til 2012), og vilkår for å få hjelpestønad for funksjonshemmede, sier han.

Den nye trygdeforordningen er en klargjøring av den forrige, og i den nye tilsvarer artikkel 21 det som i den gamle var artikkel 22.

Moen forklarer at «det sentrale spørsmålet var om britisk trygdelovgivning overhodet kom til anvendelse i en situasjon hvor den britiske statsborgeren ikke lenger var arbeidsaktiv og hadde flyttet til og bosatt seg i Spania».

– Storbritannia mente at Tolley da var underlagt spansk – og ikke britisk – trygdelovgivning, og at Storbritannia dermed ikke var såkalt «kompetent stat» i den gamle forordningen artikkel 22 sin forstand. Norge delte dette synet, og det samme gjorde EU-kommisjonen. EU-domstolen kom derimot til at britisk trygdelovgivning gjaldt for dette spørsmålet, og den viste da til at krav om bosted i Storbritannia bare kunne stilles innenfor rammene av forordningen artikkel 22, sier han og legger til at Norge ikke uttalte seg om dette spørsmålet i rettssaken.

Publisert:
  1. EØS
  2. Trygdeskandalen
  3. Nav
  4. Storbritannia
  5. Anniken Hauglie

Mest lest akkurat nå

  1. Storaksjonærer slår ring rundt Berntsen: - Klønete og uverdig

  2. Han er 20 år, singel og tror dette løftet kan være et godt sjekketriks

  3. Vi må legge vekk våre egne perspektiver og litt nedlatende holdninger, og komme ungdommen i møte om koronatiltakene

  4. Gavedryss til Frelsesarmeen

  5. Skole­barn, barne­hage­barn, bok­klubbens barn og barn av regn­buen regnes som samme kahoot, gitt at disse er nær­kontakter

  6. EU kan stenge norske skibakker