Skriker tenåringen til deg? Her forklarer ekspertene hvorfor du ikke skal skrike tilbake.

Psykologspesialist Dag Nordanger og psykiater Anne Kristine Bergem har laget humoristisk video om alvorlig tema.

Publisert: Publisert:
  • Kari Pedersen
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

To mennesker i latterlige filtluer sitter ansikt til ansikt og samtaler om hvordan menneskehjerner fungerer.

Den nyeste filmen signert psykologspesialist og forsker Dag Ø. Nordanger er egnet til å smile av, men budskapet er seriøst og retter seg til både fagfolk og foreldre flest.

Denne gangen er idé og manus utviklet sammen med psykiater Anne Kristine Bergem, som er leder av Norsk psykiatrisk forening og jobber for barn som pårørende gjennom kompetansesenteret Barns Beste. Hovedrollene spiller de selv, skriver Bergens Tidende.

Les også

Her kan du lese hele reportasjeserien om «Glassjenta»

– Ikke svar med samme mynt

Leksjonen de gir er denne: Hvis barnet skriker til deg, må du som voksen heve deg over trangen til å svare med samme mynt. Bare slik kan vi lære barna å overstyre følelsene sine.

– Kapasiteten vi voksne har til å regulere stress er underutviklet hos barn. Evnen til å roe seg selv ned blir utviklet hos barna ved at de rent kroppslig erfarer å bli roet ned av en voksen, forklarer Nordanger.

Alle mennesker har en trang til å speile følelsene hos hverandre. Denne trangen må vi overstyre, hvis vi skal hjelpe barna å utvikle evnen til å gjøre det samme, legger han.

- Kapasiteten vi voksne har til å regulere stress er ikke utviklet hos barn, sier psykolog Dag Ø. Nordanger, som i en ny film forklarer hvorfor voksne bør tøyle reaksjonene sine. Foto: Privat

Først tidlig i 20-årene vil normalt utviklede barn ha på plass evnen til å overstyre reaksjonene sine, påpeker psykologen, som jobber ved Uni Research Helse og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge.

Den voksne evnen til å tøyle reaksjonene sine er særlig viktig i møtet med de vanskeligste barna – de som har hatt store belastninger og lite omsorg og hjelp fra voksne. Men også barn som har fått god omsorg vil trenge denne støtten opp gjennom hele ungdommen.

Les også

"Glassjenta-saken viser ikke systemsvikt i barnevernet. Den viser svik satt i system."

– Lov å sprekke

– De fleste som har hatt med barn og unge å gjøre, har opplevd å miste besinnelsen iblant. Hvor skadelig er det?

– Å miste besinnelsen innimellom er normalt. Det skjer med oss alle og er ikke så farlig, så lenge en ikke blir fysisk eller grenseoverskridende. Faren er hvis dette blir et systematisk mønster over tid. Da kan det bidra til en uheldig utvikling for barnet, sier Nordanger og legger til:

– Barn skal jo også bli menneskekjennere, så det er greit at foreldre viser en menneskelig side. Så kan man heller snakke sammen om utblåsingen etterpå.

– Gøyeste jeg gjør

Filmen som heter Traumefeltets viktigste terapi, er den femte signert hobbyregissør Nordanger. Tidligere filmer er vist opptil 40.000 ganger på Youtube.

Nordanger gleder seg over gode tilbakemeldinger og har ingen planer om å gi seg som filmskaper.

– Filmene ser jo litt hjemmelaget ut, men de har tydeligvis en nytteverdi. Filmskaping er ikke det jeg gjør mest, men det er definitivt noe av det gøyeste.

Publisert:

Glassjenta

  1. Nasjonal rapport etter Glassjenta: Snakker med barna, men hører ikke på dem

  2. – Hvorfor har disse barna ikke fått en offisiell unnskyldning fra myndighetene, slik andre grupper har fått?

  3. Solveig Horne vil rydde opp i barnevernstjenester

  4. Derfor gir hun Horne terningkast 3

  5. «Glassjenta» så at Solveig Horne var i byen. Og inviterte på en kopp kaffe.

  6. Dette er Solveig Hornes største hodepine

  1. Glassjenta
  2. Dag Ø. Nordanger
  3. Ungdom