Nesten hver tredje mor eller far ble oftere sint på barna sine under korona-nedstengningen

Mange foreldre opplevde høy grad av stress under korona-nedstengningen i april, viser en ny undersøkelse. Forskerne er selv småbarnsforeldre: – Du merker at det skjer noe med tålmodigheten din.

Som mange andre småbarnsfamilier opplevde familien Johnson korona-nedstengningen i april som en krevende periode. F.v.: Miriam, Kristin Elisabeth, Sondre og Sverre. Foreldrene er forskere og står bak studien om stress blant foreldre i isolasjon hjemme. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Lene Skogstrøm
    Journalist
  • Jan Tomas Espedal
    Fotograf
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er 246 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Norge, første uken i april: Barnehager og skoler er stengt. Mange arbeidsplasser likeså. Foreldre og barn har i to uker vært henvist til et uvant liv, tett på hverandre i isolasjon hjemme.

Mødre og fedre sjonglerer flere oppgaver på én gang. De jobber på hjemmekontor, følger opp undervisningen for skolebarn og tar seg av de aller minste.

I den tredje uken under nedstengningen svarte 2880 foreldre på spørreskjema om hvordan de hadde det. Dette er den første studien som har kartlagt stress samt angst- og depresjonssymptomer hos foreldre midt under nedstengningsperioden i en pandemi.

Under nedstengningen savnet barna å leke med andre. Og skjønte ikke hvorfor de ikke kunne gå i barnehagen. Foto: Jan Tomas Espedal

Noen tyr til vold

– I fagmiljøet er det stor bekymring over hvordan barn, og spesielt barn i sårbare familiesituasjoner, har hatt det under nedstengningsperioden, sier Miriam Sinkerud Johnson, førsteamanuensis i psykologi ved Oslo Met.

– Nær én av tre sier altså at de var mer sinte på barna sine enn før. Men vi har ingen oversikt over hvordan situasjonen har påvirket barna, og relasjonen mellom foreldre og barn.

Noen studier antyder at det kan være lettere å uttrykke sinne, og i noen tilfeller ty til vold, overfor barn under særlig stressende livshendelser, påpeker Johnson.

Les også

Hvor går grensen mellom «greit» og «ugreit» sinne? Dette mener ekspertene

Forskerne ble selv «koronastresset»

Hun er gift med Sverre Urnes Johnson, førsteamanuensis i klinisk psykologi ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. Begge er forskere i prosjektet, men også foreldre som selv opplevde hvordan det var å være hjemme under korona-nedstengningen med små barn: Sondre (4 år) og Kristin Elisabeth (2).

– Det var en krevende og stressende periode, en unntakstilstand som vi ikke visste hvor lenge ville vare. Du merker jo at det skjer noe med tålmodigheten din, og hvor pedagogisk du er overfor barna, sier Sverre Urnes Johnson.

– De arenaene man vanligvis kan ty til for å aktivisere dem, var stengt ned. På lekeplassen ville de bare løpe bort til de andre ungene, det var rart å måtte stoppe dem. De ble sultefôret på kontakt med andre barn.

Sondre Sinkerud Johnson (4) er klar på at han syntes det var kjedelig å bare være sammen med mamma og pappa i ukevis. Foto: Jan Tomas Espedal

Delte «barnehageøkter» mellom seg

For Sondre (4) er det allerede lenge siden nedstengningen, det har vært en hel sommer imellom, men han husker i hvert fall dette:

– Jeg kjedet meg og skjønte ikke hvorfor jeg ikke kunne leke med de andre barna i barnehagen.

Foreldrene delte dagen mellom seg og hadde hver sin «barnehageøkt»: mamma fra kl. 8 til 12, pappa fra kl. 12 til 16. Da ble det litt lettere.

– Vi måtte også jobbe på kveldene for å rekke alt vi skulle gjøre i forskerjobbene. Det var slitsomt. Alt gikk i en eneste, sammenhengende loop, forteller de.

– Dessuten ble vi lei av hverandre. Men vi kom oss styrket gjennom isolasjonsperioden og kunne si: «Dette klarte vi bra.» Man henter frem noen «urkrefter» underveis.

Mest angst og depresjon hos de yngste

Resultatene fra nedstengingsperioden viser en dobling i både angst- og depresjonssymptomer hos foreldre sammenlignet med nivået i befolkningen til vanlig.

Forskerne jobber nå med resultatene av en ny spørreundersøkelse om hvordan det har gått med den psykiske helsen hos de samme foreldrene etter at nedstengningen var over.

– Vår undersøkelse viste at de yngste foreldrene, i alderen 21 til 30 år, hadde de høyeste skårene på angst og depresjon. Over en tredjedel (34 prosent) i denne gruppen rapporterte om betydelige symptomer på angst og depresjon. Det er en veldig høy andel, sier Sinkerud Johnson.

– Det kan tenkes at yngre foreldre har mindre erfaring i foreldrerollen, barna er yngre og krever mer oppfølging. Dette kan gjøre yngre foreldre mer sårbare for den uforutsigbarheten en pandemi-nedstengning innebærer.

Hun mener det er viktig at hjelpeinstansene er oppmerksomme på at denne gruppen er spesielt sårbare og kan trenge oppfølging.

Også verdifulle opplevelser

– Kan nedstengningen også ha ført til noe positivt for foreldre og barn?

– Det er klart. Vi merket i hvert fall at vi fikk mer tid med barna, sier Urnes Johnson.

– Barn på to og fire år tilbringer svært mye tid i barnehagen. Vi hadde verdifulle opplevelser sammen da vi alle var hjemme hele døgnet.

Studien er ennå ikke publisert i et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift.

Fordi det er et stort behov for informasjon om hvordan pandemiske tiltak henger sammen med psykisk helse, har forskerne – som flere andre – valgt å gå ut med sine funn før endelig publisering. Slike prosesser kan ofte kan ta opp til ett år.

Prosjektgruppen har i tillegg til Sverre og Miriam Johnson bestått av stipendiat Omid V. Ebrahimi (UiO og Modum Bad), professor i psykologi Asle Hoffart (UiO og Modum bad) og profesjonsstudent i psykologi, Nora Skjerdingstad.

– Barnefamilier ble rammet hardt

Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), synes forskningsartikkelen er viktig.

– Den bekrefter det vi har hatt sterk mistanke om hele tiden, nemlig at konsekvensene av nedstengningen har rammet barnefamilier hardt, påpeker hun.

Trommald mener det er svært alvorlig når én av tre foreldre sier de var mer sinte på barna sine under nedstengningen.

– Isolasjonsregimet i mars førte til at barn var hjemme uansett hvordan forholdene var der. Nesten ingen utover familien hadde mulighet til å oppdage eventuell vold og overgrep mot barn fordi barnehage, skole og fritidsaktiviteter var stengt, påpeker hun.

Hjelpeinstansene ble stengt ned, og personell som normalt bistår familier og barn i krise, ble sendt på hjemmekontor eller omdisponert. Barna fikk færre muligheter til å melde fra.

– Vi må gjøre hva vi kan for å unngå at familiene kommer i en slik situasjon igjen, sier Trommald.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Skoler og barnehager: Minst 82 smittede på Nord-Jæren de siste ti dagene

  2. 20 nye smittetilfeller på Nord-Jæren

  3. 447 nye koronasmittede registrert siste døgn

  4. Nå møtes ordførerne for å diskutere de lokale koronatiltakene

  5. Smittevernoverlege om massetesting av elever: - Må ikke erstatte andre tiltak

  6. 15 covid-19-pasienter innlagt: – Rammer tilfeldig

  1. Korona-viruset
  2. Koronaviruset
  3. Hjemmekontor
  4. Forskning og vitenskap
  5. Barn