Han har startet et helt nytt liv for lenge siden, men først nå - seks år senere - kom dommen

Allerede i det første avhøret erkjente han straffskyld for oppbevaring av 550 gram anabole steroider. Først seks år senere kom dommen mot mannen, som for lenge siden har begynt et nytt liv.

Kripos brukte to år på å analysere steroidene som ble funnet hjemme hos 33-åringen. Foto: Magnus Knutsen Bjørke

  • Cornelius Munkvik
    Cornelius Munkvik
    Journalist
Publisert: Publisert:

Mannen, som i ungdomsårene slet med overvekt, hadde blitt bitt av treningsbasillen. Ett år senere falt han for fristelsen å bruke steroider. «Ingenting forbrenner fett bedre enn muskler», hadde en kjent kroppsbygger sagt til ham. Han hadde hatt rett. Kiloene rant av. Fra nå av var det bare trening. Trening, kylling, ris, brokkoli - og steroider.

Da 27-åringen festet hardt sammen med venner i romjulen 2011, var det ingen fet mann som gikk fra pub til pub i Stavanger sentrum. Det var en unaturlig muskuløs kar.

Les også

Mordbrannstifter dømt etter fire år

STAVANGER: Retten mener at det var stor fare for tap av menneskeliv i brannen 22-åringen startet.
Les også

Slipper fengsel på grunn av lang saksbehandlingstid

JÆREN TINGRETT: I bilen 28-åringen kjørte fant politiet både amfetamin og en pistol med tilhørende magasin.

Festen varte helt til politiet dukket opp på døren hans om formiddagen 3. januar 2012. Da politiet kom, var han i leiligheten sammen med noen kamerater. I leiligheten var det også tabletter, ampuller og hetteglass inneholdende totalt 550 gram anabole androgene steroider. I en luftkanal på soverommet fant politiet også 212.000 kroner.

Pengene, forklarte 27-åringen, var samlet inn og skulle brukes til å betale for steroidene.

I leiligheten fant politiet tabletter, ampuller og hetteglass inneholdende totalt 550 gram anabole androgene steroider. Og 212.000 kroner i en luftekanal. Foto: Anders Minge

Pengene stammer fra omsetning av steroider, mente politiet, og tok beslag i både kontantene, mannens motorsykkel og bilen hans. Politiet tok også mannens mobiltelefoner, et nettbrett og hans datamaskin. 27-åringen ble plassert i varetekt da retten mente det var fare for bevisforspillelse.

Stor sak

Doping-beslaget som ble gjort i 27-åringens leilighet, er et av de største i Rogaland. Saken ble ikke mindre interessant for politiet da de mente å kunne knytte saken til et større nettverk. Beslaget ble slått opp i media, saken ble etterforsket for fullt. Likevel hørte ikke 27-åringen noe fra politiet da han etter nesten to måneder i varetekt slapp ut.

- Steroider sluttet jeg med der og da. Politiet misforsto situasjonen. Steroidene de fant hjemme hos meg hadde nettopp blitt levert. Det var ikke bare mitt. Vi var flere som hadde gått sammen om kjøpet. Det var billigere å kjøpe stort. Pengene i luftkanalen var betaling for steroidene. Det ble naturligvis utfordrende for meg da både steroidene og pengene ble beslaglagt, men de fleste kjøperne var bare glade for at de ikke hadde blitt trukket inn i saken, sier mannen, som ikke ønsker å stå frem med navn.

Les også

Kvinnegruppa Ottar: Vi tåler ikke flere frifinnelser av voldtekt!

KRONIKK: I slutten av juni ble tre brødre i 20-årene frikjent for voldtekt av en 13 år gammel jente.

Når Aftenbladet treffer ham, har han nettopp avgitt forklaring i retten. Nesten seks år etter at politiet banket på døren, skal han endelig få sin straff.

- Jeg er spent. Det er på mange måter en merkelig følelse. Jeg er glad for at jeg nå får en dom. Jeg vil få en sjanse til å komme meg videre. Livet mitt er blitt satt på vent. Du får ikke jobb når du har en uoppgjort sak hengende over deg, sier mannen.

I juni i fjor slo politiet til mot en rekke privatadresser og treningsstudioer på jakt etter anabole steroider. Politiet var blant innom City Gym (City 24/7) i Sandnes hvor daglig leder André Thesen (t.h.) ikke la skjul på at han var kritisk til politiets aksjonsform. Her er han i diskusjon med politibetjent Erik Håland. Foto: Pål Christensen

Han har vært i fire jobbintervjuer.

- Har du noe på rullebladet, spurte de. Nei. Det har jeg ikke, svarte jeg, etterfulgt av et stort «men».

«Jeg har en uoppgjort sak. Jeg ble tatt med anabole steroider. Ganske mye, faktisk. Jeg må nok regne med en lengre fengselsstraff».

Ingen er så dumme at de ansetter en mann som dagen etter kan bli dømt til 2 års fengsel. Enkelte arbeidsgivere begynte faktisk å le da jeg forklarte min situasjon, sier mannen.

En ålreit kar

- Årene går og årene forsvinner, svarer 33-åringen når han blir spurt om hvordan ventetiden har vært.

- Med det mener jeg ikke å si at det har vært lett. Det har vært svært vanskelig på mange måter. I situasjonen jeg var i kunne jeg ikke gå inn i noe seriøst forhold. Jeg fikk ikke jobb. Det var ikke måte på hvor lenge jeg skulle sitte i fengsel. Det fikk jeg til stadighet høre av polititjenestemenn som jeg møtte da jeg var ute i Stavanger. Kjæresten jeg hadde den gangen fikk også høre det. «Du får kose deg med ham nå mens du kan. Snart skal han i fengsel», sa de til henne.

Han var kjent for politiet. Ikke minst fordi 33-åringen var med i Crew 81 Stavanger – som er en støttegruppe til 1 prosent-klubben Hells Angels.

- De fleste i politiet har jeg et helt greit forhold til. Jeg har for eksempel ingenting vondt å si om de som etterforsket saken min. Vi hadde en fin tone selv om de aldri fikk noe av meg. Jeg ga dem aldri noen navn. Vi kan vise respekt overfor hverandre, men jeg kommer aldri til å gjøre politiets jobb.

Les også

Den store dop-krangelen

Så lenge de anabole steroidene eventuelt bare skader brukeren, må vel voksne folk få lov til å bestemme selv, eller?

Ett av problemene som dukket opp jo eldre saken hans ble, var nettopp mistanken om at han hadde tystet.

Folk begynte å lure: «Hva er det med denne mannen? Hvorfor blir han aldri dømt? De fant jo over et halvt kilo steroider hjemme hos ham. Noe med denne saken stinker. Han må ha gitt politiet noe.»

– Jeg er sjeleglad for at ingen i mitt miljø ble tatt. Da ville nok mistanken om at jeg hadde plapret, vokst ytterligere.

Lite kunnskap

Politiadvokat Øyvind Haukland, som var påtaleansvarlig jurist i doping-saken mot 33-åringen, forstår at det kan oppleves som merkelig at det har gått så lang tid å få saken opp for retten. Han er enig i at det er beklagelig at slikt kan skje.

Haukland peker på flere grunner for at saken har tatt lang tid.

- Det finnes ingen handlingsplan for bekjempelse av steroider. Dette er ikke et prioritert område i politiet. I politiet er det lite kunnskap om doping. Den gangen, da beslaget ble gjort, var det enda mindre kompetanse på området. Da sikter jeg til etterforskningen både lokalt og sentralt. Også i påtaleleddet er det lite kunnskap om dopingsaker, sier han.

- I løpet av de to årene det tok å få stoffet analyser, dukket det opp saker som der og da ble ansett for å være viktigere og som etterforskere måtte prioritere, sier påtaleansvarlig politiadvokat Øyvind Haukland. Foto: Marie von Krogh

To år skulle det ta for Kripos å analysere de anabole androgene steroidene som ble funnet i 33-åringens leilighet.

- Saken ble etterforsket med full tyngde. NN (navnet på 33-åringen, journ. anm.) sin sak var del av et stort sakskompleks. En rekke personer var siktet for innførsel og omsetning av dopingmidler. I løpet av de to årene det tok å få stoffet analysert, dukket det opp saker som der og da ble ansett for å være viktigere og som etterforskere måtte prioritere, sier Haukland.

LES OGSÅ: Her ser politiet etter tegn på bruk av anabole steroider

33-åringens forsvarer, advokat Anne Kroken i Advokatfirmaet Torstrup, mener det hele er sterkt beklagelig.

- Den ekstraordinært lange saksbehandlingstiden er totalt uakseptabel. Politiet gikk høyt ut på banen da beslaget ble gjort. Det var snakk om et rekordbeslag og at politiet var i ferd med å rulle opp en større doping-liga. Politiet ville til og med bruke «mafiaparagrafen». De tok beslag i min klients motorsykkel og bil, og de tok pengene hans. Ingenting tydet på at dette ikke skulle være en prioritert sak, sier Kroken.

Flere problemer

Etter seks år lever Krokens klient et helt annet liv enn det han gjorde. Han har brutt med kriminelle miljøer. Hjemme har han samboer og barn. Alt skulle imidlertid bli verre før det kunne bli bedre for «eks-boleren».

Siden motorsykkelen hans ble beslaglagt etter aksjonen, dro den da 28 år gamle mannen til en kamerat på Soma for å låne hans. 28-åringen hadde nettopp sluppet ut fra varetekt og nå ville han starte motorsykkelsesongen.

Det skulle bli en kort sesong for mannen, som ikke hadde kjørt lengre enn et par kilometer før en bil kjørte inn i både motorsykkelen og en annen bil.

Til Rogalands avis, som skrev om ulykken, sa operasjonsleder Henning Andersen at ulykken skyldtes uoppmerksomhet. På sin egen Facebook-vegg skrev 28-åringen følgende: «Ødelagt skulder, hofte å nakkeskade, men må sei eg føle meg heldige så ishe havna mellom bilane. Litt flaks må med få lov å ha :-) Mobilen tog kvell i ulykken så blir nok uden tlf i någen dager =/»

Ulykken, som skjedde 3. april 2012, skulle føre til enda større problemer for 28-åringen.

Mistet alt

- Jeg mistet treningen og jeg mistet jobben. Jeg forsøkte å komme tilbake på jobb, men jeg klarte rett og slett ikke å henge med. I stedet dro jeg tilbake på sykehuset hvor jeg ble sendt til røntgen. Det ble påvist at jeg hadde flere skader enn de først hadde oppdaget. Blant annet brudd i kragebeinet, sier han.

Ikke lenge etter sluttet han også å vanke i miljøet rundt Hells Angels.

- På grunn av en sak – la oss kalle det en intern konflikt – sluttet jeg i Hells Angels før jeg ble fullverdig medlem. På det tidspunktet hadde jeg gått gradene som «hangaround» og «prospect». Da jeg mistet kontakten til MC-klubben, hadde jeg mistet alt. Jeg satt tilbake med de smertestillende og angstdempende pillene som jeg hadde blitt avhengig av etter ulykken. Misbruket førte meg inn i et tungt miljø. Jeg mistet helt bakkekontakten, sier 33-åringen.

- Mange vil hevde at Hells Angels er et tungt miljø.

- Jo. Det kan nok være, men det er mange kjekke folk der. Jeg hadde en fin tid i HA-miljøet. Og en ting kan jeg love deg: Det nytter ikke å komme «pillefjern» til Hells Angels. Da er det på hodet ut. Dette gjorde at medisinbruken min ble holdt på et minimum. I Hells Angels er det regler. Det var det ikke i det nye miljøet jeg ble en del av, sier han.

Det var etter en tid i dette miljøet at bilen han kjørte ble observert av en politimann som spanet på et hus i Lyngdal. I huset bodde en mann som politiet koblet til flere narkotikasaker. Politiet fulgte etter den da 31 år gamle mannens bil til en adresse i Sola kommune.

Da politiet formiddagen 20. januar 2015 ransaket huset og garasjen, fant de kokain, amfetamin, marihuana, hasj, og flere typer narkotiske tabletter.

Også denne gangen erkjente mannen straffskyld for oppbevaring. Han ble varetektsfengslet i nye måneder, men da han slapp ut, ble det nok en gang helt stille.

Purret og purret

Høyesterett har konkludert med at det er brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) når den totale innaktiviteten hos politiet er på til sammen ett år. Høyesterett sier videre at lang saksbehandlingstid skal gjenspeiles i straffen.

Advokat Anne Kroken opplever ofte at saksbehandlingstiden er så lang at retten lar dette få konsekvenser for straffen. Også ved at det blir gitt samfunnsstraff eller helt eller delvis betinget reaksjon.

- Dette skjer om og om igjen. Som oftest er det i mindre alvorlige saker at politiets tidsbruk er kritikkverdig. Denne saken er spesiell fordi den var og ble behandlet som en svært alvorlig og viktig sak. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg på vegne av min klient purret for å få fortgang i saken.

- Den ekstraordinært lange saksbehandlingstiden er totalt uakseptabel, sier 33-åringens forsvarer, advokat Anne Kroken. Foto: Jonas Haarr Friestad

Forsvarsadvokaten viser til at påtalemyndigheten regelmessig peker på sterke allmennpreventive hensyn når det argumenteres for straff.

- Når de allmennpreventive hensynene er så sterke, hvorfor blir da saker liggende i årevis før det i det hele tatt blir tatt ut tiltale, spør hun.

Uttalelsen om at bekjempelse av dopingbruk ikke er et prioritert område i Sør-Vest politidistrikt, fester ikke Kroken lit til.

Les også

Politiet vurderer flere aksjoner

Politiet slår tilbake mot kritikken om feil ressursbruk etter tirsdagens storaksjon mot dopingmiljøer.
Les også

Politiet med storaksjon mot dopingmiljøer

Tirsdag slo politiet til mot en rekke privatadresser og treningsstudioer i jakten på anabole steroider.

- I fjor sommer hadde politiet de fleste medier på slep da de aksjonerte mot treningssentre i regionen. Aksjonen gikk jo så å si direkte på tv. Politiet uttalte at dette er et satsingsområde. Da er det totalt ubegripelig at man har tillatt at denne saken har blitt liggende ubehandlet i så mange år. Her har noen gjort feil valg og feil prioriteringer. Jeg mener på ingen måte at politietterforskere er late eller dumme. Heller ikke påtalejurister er det. Det jeg stusser på er prioriteringer som er gjort, sier forsvarsadvokaten, som selv har hatt en karriere i politiet.

- Din klient gjorde seg skyldig i et nytt lovbrudd da han oppbevarte narkotika. Kan dette ha ført til en utsettelse av saken?

- Nei. I dette tilfellet blir det feil å skylde på det. Dopingsaken var allerede tre år gammel da han ble pågrepet i 2015. Den burde vært ferdig og avgjort for lengst. Som følge av siktelsen min klient har hatt hengende over seg, har han vært avskåret fra å få arbeid. Det var ikke mulig for ham å få jobb så lenge han visste at han snart ville bli dømt til fengsel. At saker blir så gamle er sånn sett naturligvis svært uheldig for hele samfunnet. Det koster en del å ha mennesker gående på vent på denne måten, sier forsvarsadvokaten.

Den største utfordringen

Kroken mener at politiet ikke har nok ressurser til å takle arbeidspresset på en god nok måte.

- Dette gjør det vanskelig for politiet å holde oversikt og styre hvilke saker som skal prioriteres. Ressursmangler er det i hele straffesakskjeden. For få dommere gir lang berammelsestid i domstolene, sier advokaten, som mener at ressursmangel og feil prioriteringer utgjør en av de største utfordringene i strafferettspleien.

Ikke minst med tanke på at også flere straffesaker, hvor det er en fornærmet, rekker å bli gamle før dom foreligger. Nylig ble en 34 år gammel mann frikjent for voldtekt i Gulating lagmannsrett. Forholdet ble anmeldt sommeren 2015.

Kroken, som var bistandsadvokat i den aktuelle saken, sier at hennes klient aldri ville anmeldt voldtekten om hun visste hvor voldsom belastningen kom til å bli.

- Lang saksbehandlingstid rammer både tiltalte og fornærmede. Fornærmede opplever det som en stor belastning at saker ikke blir avsluttet, og at det over så lang tid skal rippes opp i detaljer rundt det anmeldte forholdet. I tillegg kommer det bevismessige. Det er utfordrende både for fornærmede, tiltalte og for vitner å gjengi presist et forhold som ligger langt tilbake i tid. Dette bidrar til flere frifinnelser, mener Kroken.

Ifølge henne er det snarere regelen enn unntaket at en sak blir ett år gammel før den blir behandlet i tingretten.

- Dette mener jeg blant annet skyldes manglende forståelse for hvilke konsekvenser lang saksbehandlingstid i politiet og påtalemyndigheten får. Lang saksbehandlingstid er noe en nærmest må finne seg i om en pådrar seg en mistanke. Dette mener jeg er en holdning hos den enkelte saksbehandler, men lang saksbehandlingstid er også et resultat av manglende styring og feil prioritering av ressurser, sier 33-åringens forsvarer.

Ikke unik

Saken mot 33-åringen er ikke unik. Aftenbladet har omtalt en rekke saker hvor politiets saksbehandlingstid bryter med Den europeiske menneskerettskonvensjonen. I september ble en 22 år gammel mann dømt til 1 år og 8 måneders fengsel for å ha satt fyr på et hus på Våland. Selv om 22-åring ble dømt etter mordbrann-paragrafen – at brannen medførte stor fare for tap av menneskeliv – ble hele straffen gjort betinget. Grunnen var at ildspåsettelsen skjedde så tidlig som i november 2013. 22-åringen erkjente straffskyld kort tid etter pågripelsen.

Flere domfelte slipper ubetingede fengselsstraffer på grunn av lang saksbehandlingstid. Også i svært alvorlige saker. Foto: Pål Christensen

«Forholdet reiser spørsmål om Sør-Vest politidistrikt har tilstrekkelig med rutiner til å fange opp «glemte» saker. Retten finner grunn til å bemerke at det er sterkt kritikkverdig at en sak, og kanskje spesielt en så alvorlig sak, blir liggende så vidt lenge», skrev tingrettsdommer Tom Fr. Vold i dommen.

LES OGSÅ: Dommen fikk Christian Wedler til å reagere kraftig

I november i år ble en mann dømt til samfunnsstraff etter å ha blitt tatt med både 150 gram amfetamin, et skytevåpen og patroner i bilen. Retten mener at lovbruddene hans i utgangspunktet kvalifiserer til fengsel i 1 år og 4 måneder, men på grunn av saksbehandlingstiden slipper han å sone en eneste dag. Saken var ferdig etterforsket høsten 2014. Tiltale ble tatt ut først vinteren 2017.

Nylig ble en 34 år gammel mann frikjent for voldtekt. Frifinnelsen kom nesten 3 år etter at politiet mottok anmeldelsen.

I 2014 var Rogaland politidistrikt det politidistriktet i landet som brukte lengst tid på å få unna straffesaker. I snitt var saksbehandlingstiden i Rogaland 178 dager. Stortingets målkrav er 120 dager.

En statistikk Sør-Vest politidistrikt har utarbeidet viser at antallet anmeldte saker som etter 90 dager ikke er påtaleavgjort, er i ferd med å reduseres.

I 2012 hadde politidistriktet 5497 uavgjorte saker som var over 90 dager gamle. I 2013 var etterslepet på 6293. I 2014 hadde antallet uavgjorte saker i denne kategorien sunket til 4444. Året etter sank tallet ytterligere til 3499. I fjor økte etterslepet igjen til 3787.

Utviklingen i antallet saker som er eldre uten at det foreligger en påtaleavgjørelse, viser enda klarere at politidistriktet er på riktig vei. Ifølge statistikken hadde politidistriktet i 2012 984 saker som var over ett år gamle. Antallet uoppgjorte saker over ett år hadde ved utgangen av 2016 sunket til 680.

Politiinspektør Magnus Jåtun i Sør-Vest politidistrikt ser en forsiktig bedring.

Omfattende arbeid

- Først og fremst har vi fått flere politiadvokater. Dette betyr at vi kan følge opp flere saker. Påtalejuristene våre har også fått en mer aktiv rolle i etterforskningen for å sikre fremdriften. Det hender at saker sendes i retur fra påtalejuristen med krav om ytterligere etterforskningsskritt. Når påtalejuristen er tettere på etterforskningen i en tidlig fase, kan slikt fanges opp på et tidligere tidspunkt, sier Jåtun.

Politiinspektør Magnus Jåtun ser en forsiktig bedring i antall uoppgjorte saker i Sør-Vest politidistrikt.

Han mener også at Sør-Vest politidistrikt har blitt flinkere til å fordele sakene mellom politijuristene.

LES OGSÅ: Sør-Vest politidistrikt ikke lenger restanseversting

- For eksempel er det viktig at ledelsen griper inn og omfordeler om en politijurist blir sittende med en stor sak som spiser all tid, sier Jåtun og fortsetter:

- Vi er også mer påpasselige med å få berammet saker i tingretten når det er tatt ut tiltale.

- Hvorfor fikk etterslepet vokse seg så stort i Sør-Vest politidistrikt?

- Det er nok sammensatt. Det har over flere år vært en stor utskiftning av etterforskere. Dette bidrar til at det tar lenger tid å fullføre etterforskningen. Det er dessuten i større grad brukt ressurser på de saksområdene som er prioriterte, som for eksempel voldtekt, familievold og menneskehandel. Dette er saksfelt som krever mye innsats i etterforskningen, sier Jåtun.

Videre sier han at politiet har hatt mange store og tunge økonomisaker som er svært ressurskrevende. De legger beslag på politiadvokater som dermed ikke får tatt unna andre saker i like stor grad som ellers.

– Vi ser også at det er en vekst i antallet saker som blir tilbakeført til oss etter at de er påtaleavgjort av statsadvokaten. Da er det politiadvokaten som må føre saken i retten. Dette tar også tid. Når saker da rekker å bli gamle, har det skjedd at nye politiadvokater har måttet overta. Den som opprinnelig hadde saken har kanskje fått nye oppgaver eller sluttet. Dette er også resurskrevende, sier han.

Politiinspektøren understreker at det nå er fullt trykk på å ferdigstille saker og at antallet gamle saker sakte, men sikkert er i ferd med å nå et akseptabelt nivå.

- Og det er viktig. Vi er naturligvis helt enig i at det er uheldig når saker rekker å bli gamle. Det er en merbelastning for både siktede og eventuelle fornærmede. Det har også betydning for bevisene vi skal legge frem under rettsforhandlingene. Hvor godt husker et vitne dersom det har gått flere år siden hendelsen skjedde? At siktede og fornærmede skal få saken sin prøvd så tidlig som mulig er også viktig med tanke på at han eller hun skal få muligheten til å bli ferdig. Det er et viktig element, sier Jåtun.

At det i noen saker foreligger en erkjennelse, betyr ikke nødvendigvis at saksbehandlingstiden blir kortere.

- Skylderkjennelse er ikke noe trumfkort. Påtalemyndigheten må likevel presentere et samlet bevisbilde overfor domstolen. Iretteføringen kan bli forenklet som følge av en erkjennelse, men en stor sak er en stor sak uansett, sier politiinspektøren.

Samfunnsstraff

Onsdag 8. november 2017 fikk 33-åringen sin dom. Da avgjørelsen til slutt kom, var det lettelse å spore i domfeltes stemme. En enstemmig rett fant ham riktig nok skyldig i oppbevaring av både store mengder doping og narkotika, men straffen på 60 dagers ubetinget fengsel har han allerede utholdt i periodene han satt varetektsfengslet.

LES OGSÅ: Dommerne slår alarm om pengekutt i domstolene

33-åringen får til og med tilbake pengene som politiet fant i luftkanalen på hans soverom. Motorsykkelen fikk han tilbake i 2015.

I dommen skriver tingrettsdommer Ragnhild Olsnes at lovbruddene i utgangspunktet kvalifiserer til 2 år og 9 måneders fengsel. I skjerpende retning pekes det på spredningsfaren den store mengden stoff utgjorde. 33-åringen dømmes til 360 timers samfunnsstraff.

Den straffen tar 33-åringen på strak arm.

- Det er helt sinnsykt. Nå kan samboeren min og jeg endelig sette dato for bryllupet, sier han.

Publisert:
  1. Sør-Vest politidistrikt
  2. Hells Angels
  3. Høyesterett
  4. Stavanger tingrett

Mest lest

  1. Over 100 barn i karantene i Randaberg

  2. Dro på intervju uken etter fødsel. Så ble hun sjef

  3. Toppsjefen i Laerdal Global Health: – Jeg er en bedre mor når jeg jobber. En bedre kone også

  4. – Så skambelagt at de ikke engang snakker med sine nærmeste