Eventyrlig askeladd

«Askeladden - I Dovregubbens hall» gir et gjenkjennelig, men likevel forfriskende portrett av en av våre mest kjente og kjære eventyrfigurer.

Vebjørn Enger gjør en overbevisende rolle som Askeladden.
  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Askeladden - I Dovregubbens hall

Sjanger: Eventyr

Skuespillere: Vebjørn Enger, Eili Harboe, Mads Sjøgård Pettersen, Elias Holmen Sørensen, Allan Hyde, Thorbjørn Harr, Arthur Berning, Robert Skjærstad, Synnøve Macody Lund, Gard B. Eidsvold, Ida Ursin-Holm.

Regi: Mikkel Brænne Sandemose

Norge, 2017

Lengde: 1 t. 44 min.

Aldersgrense: 9 år

Man kan ikke unngå å bli slått av hvor vakker Mikkel Brænne Sandemoses film om eventyrhelten Askeladden er blitt. Både panoramabildene over fjell og vidder og de mange scenene i trolsk og grønn skog er som klippet ut av et nasjonalromantisk bildegalleri. De som kjenner bildene til Th. Kittelsen vil kjenne igjen flere motiver, og som tittelen antyder, utgjør Griegs musikk en betydelig del av lydsporet, både i bearbeidet og i mer opprinnelig versjon.

Det kan ikke ha vært lett å skulle tyne nesten to timer ut av noen folkeeventyr som kan leses på få minutter, men manusforfatterne har tatt seg nok kunstneriske friheter til at rammeverket funker på sitt vis. Man har i tillegg klart å gi flere egenskaper til figurer som i utgangspunktet var ganske karikerte. Spesielt skildringen av Askeladden, strålende spilt av Vebjørn Enger, og brødrene hans, er gode eksempler på dette. Både Per og Påls frustrasjon over lillebrors unnasluntring og Askeladdens observante og eventyrlystne innstilling til livet skildres med en varme og innlevelse som umiddelbart gjør figurene til noe man kan kjenne seg igjen i.

Fortellingene om kongsdøtre som er hovedpremie for dumdristige helter er selvsagt håpløst utdaterte. Men i folkeeventyrene fantes det så absolutt sterke kvinner med bein i nesa, og det er heldigvis en prinsesse av dette kaliberet vi møter her. Eili Harboe er glimrende som den viljesterke, tøffe prinsessen som kommer i skade for å bli kidnappet av et troll, etter å ha rømt fra en ufyselig, dansk beiler.

Alt er imidlertid ikke bare rosenrødt i dette eventyrlandet heller. Spesielt balansegangen mellom humor og spenning er i beste fall klønete i en del scener, som om regissøren ikke helt har bestemt seg for hvilken av delene han vil satse på. Ikke sjelden tar humoren brodden av det som burde ha vært mer skummelt. Andre ganger hopper man for raskt videre og forspiller muligheten til å lage en mer dramatisk og nervepirrende scene, som når Askeladden får et ublidt møte med nøkken eller når den siste konfrontasjonen med trollet skal utspille seg. Man har i tillegg et par grelle forsøk på morsomheter som tematisk hører til vår tid og virkelighet, og det er ubegripelig at disse ikke ble lukt ut av manuset lenge før innspillingen i det hele tatt startet.

Når det er sagt, er det mye humor som treffer spikeren også. Det skyldes i stor grad gode skuespillerprestasjoner. Gisken Armand som kjerringa med nesen i stubben, er kostelig på alle måter. Arthur Berning er et funn som den noe enkle og lite treffsikre sikkerhetsvakten. Og de tre brødrene Per, Pål og Espen har en herlig dynamikk seg imellom, hvor ansiktsuttrykkene ofte sier uendelig mye mer enn de til tider hjelpeløse replikkene.

Publisert:
  1. Film
  2. Filmanmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinne i 90-årene kom seg ut uskadd

  2. Kvelden tilhørte Froddien

  3. Politiet: Brannen ved barnehage i Stavanger var påsatt

  4. Du vett, mååååden han seie det på

  5. Kommunens minste skole får ansiktsløft til 130 millioner – og åtte meter høyt blikkfang

  6. Tingretten i Egersund stengt med umiddelbar virkning