Hvordan Putin kjøpte Trump

SAKPROSA: Skremmende, men litt for komplisert om Russlands mann i Det hvite hus.

Vladimir Putin og Donald Trump, to mektige menn, her fotografert under et toppmøte i november.
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel

Luke Harding: Sammensvergelse. Hvordan Russland hjalp Donald Trump inn i Det hvite hus. Oversatt av John Grande. Forlaget Press.

Skandalematthet er et nytt politisk fenomen. Donald Trump sliter reaksjonsevnen til alle tenkende mennesker i stykker. Det er ikke tid og krefter til å bli indignert over den ene skandalen, før den neste treffer. Avsløringer som ville felt en hvilken som helst annen president, er blitt den nye normaliteten. Vi vet at alt er galt med Donald Trump, nok et brudd med konvensjonene bekrefter bare at alt er som det pleier.

Stille, altfor stille

Derfor vil The Guardian-journalisten Luke Hardings bok om hvor dypt ned i lommene til Vladimir Putin den amerikanske presidenten sitter, ikke vekke tilstrekkelig oppsikt. Ingen skal si at ikke forlagene forsøkte. Boken ble gitt ut samtidig i 10 land, med all den PR-hurlumhei bransjen bruker når de mener at den har noe virkelig stort.

Luke Harding er The Guardian-korrespondenten som ble utvist fra Moskva.

Men etter lanseringen sist torsdag ble det ganske stille. De store amerikanske avisene har oversett boken, noen europeiske har intervjuet forfatteren, ingen har hevdet at boken signaliserer slutten for president Trump.

Slik burde det ikke vært. Luke Harding, som ble utvist fra Russland da han var The Guardians korrespondent der, og som var den ene avisjournalisten Edward Snowden kontaktet da han ville vise verden hvordan vi blir overvåket, gir en detaljert og hårreisende beskrivelse av Trumps bånd til russisk mafia og det russiske maktapparatet. Trump er virkelig The Russian Candidate.

Noe nytt, mye kjent

Noen av avsløringene er nytt stoff, det meste er kjent fra før, og det er ikke alltid like lett selv for den best informerte leser å vite hva som er hva. Harding har fått tilgang til det såkalte Steele-notatet, utarbeidet av en tidligere britisk agent, men det har også andre journalister. Viktigst er det uansett at Harding setter de mange punktene sammen til ett stort bilde av det som stadig tydeligere fremstår som en sammensvergelse mot det amerikanske demokratiet. Han gjør det gravejournalister som oftest gjør, han følger pengene.

Mest overbevisende er dokumentasjonen av hvordan milliarder av dollar, mange av dem fra kriminell virksomhet, har beveget seg fra russiske oligarker, via sinnrike selskapskonstruksjoner i skatteparadiser og gjennom den helt horrible forretningsdriften til Deutsche Bank, fram til Trump. Putin har kanskje et godt tak om den amerikanske presidenten baller gjennom videoopptak fra hans angivelige omgang med russiske prostituerte, men Hardings hovedbudskap er at Putins grep om Trumps økonomi er mye hardere, og smerter mer.

Komplisert landskap

Det er et komplisert landskap Harding guider leserne gjennom. Underveis er det lett å gå seg vill blant de mange russiske og ukrainske navnene, og miste oversikten over forbindelsene mellom disse og kretsen rundt Trump. Det hjelper heller ikke at oversettelsen bærer preg av tidspress. Her er mye unorsk syntaks og pussige oversettelser av amerikanske idiomer.

Teksten er ajour helt fram til slutten av oktober, da lederen for Trumps valgkamp, Paul Manafort, ble siktet for sammensvergelse mot USA. Fordi ingen regner med at dette er slutten på etterforskningen, ikke engang slutten på begynnelsen, blir Hardings bok mer av et kolon. Her kommer det til å komme mye mer.

Publisert: