Krossen de ville gjøre til by

Sola har brukt 260 millioner på nytt rådhus, 70 millioner på ny kirke og mye på plasser, grøntanlegg og gater. Det gjenstår likevel en del før Sola har et godt sentrum, mener vår anmelder.

Nye Sola kirke ligger midt i Sola sentrum, like ved det nye rådhuset og i enden av Rådhusvegen, og er en viktig og monumental del av sentrum.
  • Rolf Skjelstad
    Rolf Skjelstad
    Sivilarkitekt
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Sola vil være egen kommune og bruker mye penger på nytt rådhus og ny kirke og vil gi kommunen et godt sentrum der sentrum har vokst fram, like ved en stor flyplass. Før het her Sandekrossen, Haalandskrossen og Solakrossen. Veien fra Klepp til Stavanger ble i 1908 lagt over Sola og krysset her veien fra Sandnes til den viktige havna i Tananger. Krysset var på flate «prærien». Dette var ikke noe sted, her bodde ingen.

Men folket i Sola ville greie seg selv, bygget eget meieri i 1904 og plasserte det her, i krossen. Siden ville de ha egen sparebank, forbruksforretning og annet fellesskapet trengte. Allerede i 1905 regulerte de en stor, rutemønstret plan. Her var ikke noe kupert landskap å ta hensyn til. I 1905 hadde de til og med en plan for jernbanestasjon. Solabyen var påtenkt allerede for 100 år siden. Jernbanen kom aldri. I stedet kom tyskerne og rotet og forstyrret, og flyplassen stoppet utviklingen mot vest. Sola sentrum kan ikke bli omgitt av bebyggelse på alle kanter. Det måtte vokse mot sør, nord og øst. Og kommunen vil ha vekst her. Arkitektene Kvalvik og Kaada laget en analyse av stedet og en sentrumsplan i 2009. Det står en fysisk modell i rådhuset som viser de ambisiøse planene.

Kommunen har satset mye på å beholde, styrke og utvikle dette stedet. Neste navn blir vel Solabyen. Det er brukt omtrent 260 millioner på nytt rådhus, 70 millioner på ny kirke og mye på plasser, grøntanlegg og gater.

Monumental kirke

Ryggraden til stedet er gata som halvveis heter Rådhusgata og halvveis heter Solakrossen. Det nye rådhuset og den nye kirka bygger opp om denne gata som en hovedgate.

Kirka er lagt monumentalt i aksen, som et fondsmotiv i nord. Slik gjorde de i europeiske byer da kirka virkelig var det sentrale og monumentale. Kirkene er jo noe av det som, selv i vår tid, blir påkostet og utformet med andre motiver enn eiendomsutviklernes profitt. Så kirka, med den store kirkeplassen, er et vakkert fondsmotiv. Kirka er resultat av en konkurranse der JAJA architects fra Danmark og Stavangerarkitektene Brandsberg-Dahls arkitekter vant. Vinnerutkastet ble av juryen berømmet for å ha en «mektighet som hamler opp med rådhuset og den store plassen». Vinnerutkastet var en «boksaktig» bygning som nå er realisert med et mer klassisk skråtak. Den korsformede planen er beholdt, men rommet inne er blitt annerledes, kanskje litt tyngre. Hovedrommet er en av bygningens fire kvadranter, der den ene er kirkeplassen foran.

Rådhuset og kirken er sentrale deler av Sola sentrum.

Foran kirka krysser Kongshaugveien over den store nye Rådhusplassen. Det er en flott opparbeidet plass, formet av arkitektene Longva og Grindaker. Den er møblert med sitteplasser og plantekasser der det er plantet strå og annen kystvegetasjon. Sola har lange strender.

Torget mangler vegger

Mens kirka framstår lett og med hyggelige trematerialer (men jeg lurer på hvorfor sokkeletasjen har betongvegger), er det nye rådhuset tungt og kledd med kobber som mørkner. Inngangen er lagt til hjørnet ved Rådhusplassen og aktiviserer dette. Mens husets uterom, der ansatte har kantina, er lagt til parken i sør og aktiviserer ikke torget.

Kirka har et halvtak, en pergola langs sørveggen mot plassen. Her kan det sikkert være hyggelig å sitte, men det er bare en benk der – og ingen folk. Folk haster over torget, men jeg har ikke sett noen sette seg ned. I sentrumsplanen er det plassert et nybygg i øst, og det er et potensial for et bygg i vest. Nå mangler torget vegger. Det er ikke et byrom. Det er ikke aktive kanter eller vegger som luner. Stråene vaier i vinden.

Inngangspartiet på Sola kirke.

Fordelen er at Kongshaugen med kopi av Erling Skjalgsonkorset er knyttet til både kirken og torget og gir forbindelse over til Sola kulturhus.

Det er anlagt en flott park sør for rådhuset som gir dette området karakter av åpenhet, grønne flater, offentlighet og kultur. Her er store hamle flotte trær, men planen viser et bygg mot gata som vel vil ta trærne.

Lite som muntrer sinnet

Nedover gata ligger en collage av bygninger som illustrerer tiden de er bygget i. Her er tunge mursteinshus med tendenser til tårn, et pretensiøst bankbygg, ombygde og påbygde bygninger. Ingen skiller seg ut med store arkitektoniske kvaliteter. Få muntrer sinnet og frister til fotografering.

Men her er butikker, spisesteder og andre fellesfunksjoner i alle førsteetasjer, slik gode byveiledere anbefaler. Og i etasjene over er det flere steder boliger med balkonger der liv leves. Det er ennå et mangfold. Selv om noen lokaler er ledige, virker gata livskraftig. Det er satt opp en liten scene og sponsorer viser fram kunst på store plater.

Scene i Sola sentrum, et fargerikt innslag.

Stedets opprinnelse, meieribygningen, er definert ut av sentrum ved en omkjøringsvei og kledd med teglstein som skjuler historien. Et lite hus, hvor det selges garn, ligger igjen fra 1910. Pass på det. Ellers er det den nyere historien bygningene forteller. Et godt formet telegraftårn gleder en arkitekt, så jeg håper det blir stående.

I sørenden ender denne ryggraden, sentrumsgata, i et stort skilt Helse Invest. Sentrumsgata spenner fra alteret i nord til helsekommers i sør. Under skiltet er inngangen til Mega, et barn av Sola forbruksforening. Her, i avslutningen av gata, er et lite, lunt torg med sjakkspill og skulptur. Ikke så storslått som i nordenden, men kanskje vel så brukbart til hverdags. Jeg ser til min overraskelse at sentrumsplanen visker ut plassen med en bygning.

Trekker mer folk en kirka

Var det hele sentrum? Nei, for, når vi har passert Coopen sitt ambisiøse P-hus, fortsetter en lengre sentrumsgate, Solakrossvegen. Her er det nyere betongbygg, store kasser, uten vinduer, mot en vei de ikke forholder seg til, uten hyggelige sitteplasser ute, uten omsorg for utearealer for folk. Her er det visst ikke meningen at noen skal gå. Her er omsorg og asfalt for bilene. Men her ligger de virksomhetene som trekker mer folk enn kirka: Rema, dumplings og elektro, Shell og Kiwi og en kasse med Helgø, sport, apotek og pol og Lura Turistheim. Alt på en side av veien.

Noen eldre hus overlever i Sola sentrum.

På andre siden er det små treboliger. Men nå er det blitt sushi i en boligblokken på andre siden, og i Floridabygget har Xtra-butikken flammende, svære, røde plakater for å vise at «her er jeg!». Her er ikke gjort noe forsøk på å lage by, ingen rester av ruteplanen fra 1905, ingen parker eller gode uterom, bare noen forblåste popler som har fått plass for å skille private bilplasser.

Sola har etablert en vital sentrumsakse med ambisiøs bygging av offentlighet og kultur i nord og handelstyngdepunkt som avslutning i sør. Mot øst fra denne «bygata» har det vært fritt fram konkurrerende, egosentriske bygningsbokser.

Sola har et todelt sentrum der noe står til to prikker, mens sentrumsgaten står til fire. Det er en utfordring å transformere dette område til en del av en god Solaby til glede for alle som nå flytter inn i et sentrum som fortettes raskt.

Publisert:
  1. Sola
  2. Arkitektur

Mest lest

  1. Utklassing!

  2. Cupeventyret på Jæren er over

  3. «Dette ror guttene i land»

  4. Denne uka måtte flere ut med 3000 kroner for bruk av et slikt skilt