Påskedramaet fortalt på jærsk

Du kan bare ringle litt med dombjellene for å skape julestemning, men hva gjør du for å lage en påskesang?

Børre Bratland fra Varhaug er General Forsamling.
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

General Forsamling: «Steidn» (Rural Rebel Rock)

Mens vi renner over av julesanger, er det noe helt annet med påskesanger.

Händels mektige «Messias» ble skrevet til en påskeoppføring i Dublin i 1742, og det finnes salmer, kristen tilbedelse og barnesanger. Generell pop, rock og folk er det derimot verre med.

Vi har bidrag fra navn som Patti Smith, Tracy Chapman, Jefferson Airplane, Irving Berlin, Robbie Williams, Fred Astaire, The Prize Fighter Inferno, Vera Lynn, Queen, Chris de Burgh, Nick Cave, Tom T. Hall, Emmy The Great, Bobby Goldsboro og Marillion. Pluss Monty Phytons relaterte «Always look on the bright side of life».

Så mye mer fantes det ikke før amerikanske David Olney ga ut ep-en «The stone» i 2012. Her skildres lidelseshistorien av skikkelser som vanligvis ikke slipper til.

Kjetil Skrettingland har oversatt de seks kuttene, og Børre Bratland alias General Forsamling framfører sangene på dypeste Varhaug-mål. Det meste gjøres akustisk enkelt og med en mørk, nesten søvnig snakkesynging.

Ikke minst gjelder dette åpningen «Jerusalem i mårå». I en ørkenby hører en svindler om mannen som utfører mirakler uten å kreve penger for det, og han drar til Jerusalem for å finne ham.

I lavmælte «Eselvrinsk» er fortelleren eselet som bærer Jesus inn i Jerusalem palmesøndag: Injen så stolt så en hane. Injen så frykta så en stud. Injen så frie så ørnå, men kenn æ meir velsigna enn mæg?

Det finnes tilsvarende julesanger om eselet som bar Maria, så sånn sett er dette det minst oppfinnsomme sporet. Pluss en misbrukt sjanse: Ifølge rekordboka til Guinness kan et esel bli 54 år, så kan det tenkes at det var det samme dyret som gjorde jobben begge ganger?

Røffe «Forhøyr» er politiet som bringer Judas inn til avhør. Sangen skiller seg ut med rockende komp og truende tone: Æg vil veda: Koss, koss, koss dæ konne gå så langt.

Fine «Kjød å blo» er den eneste sangen der Jesus selv slipper til, i sitt siste måltid med disiplene skjærtorsdag: Tiå æ inne, nå må æg gå. Ikkje fortvil, sørg ikkje nå. Kor veien går, æg he synt dåkke dæ. Vær ikkje redde, de allr’åleina æ.

Langfredag gir romerske guvernøren Pontius Pilatus folkemengden valget mellom å frigi Jesus eller Barabbas, og folket velger Barabbas.

I «Barabbas» framstilles han som en tyv og morder, som ikke fatter hvorfor han settes fri: Kæslags frihed he æg fått, æg så store skoll bar? Å måtta leva addle dae å leida itte svar.

En flott sang med fine detaljer, som på Olneys versjon. Ole Ellingsen tar seg av trompeten, og alt klaffer.

Platen ender med grunnlaget for kristendommen: Påskedag da Jesus står opp fra graven. Det må den romerske vakten svare for i «Enn soldat sin rapport»: Æg vakte heila nåttå uden pause, men mæ daggry når solå ris i aust, då såg æg at steidn an va fjærna. Æg må mella at kråppen æ vekk.

Bratlands versjoner skiller seg ikke vesentlig fra originalene. Generelt er Olney noen hakk friskere, men også han snakkesynger i åpningskuttet «Jerusalem tomorrow». Dog ikke fullt så mørkt. Akkurat det er Bratlands varemerke.

Han er seg selv, men bevarer kjernen i de originale sangene. Omtrent som når han for tre år siden forvandlet salmen «O bliv hos meg» til erkejærske «Å vær sjå mæg».

Mye Bratland har gjort har vært preget av mørk humor, men her takler han alvoret like godt. Et dristig prosjekt som han fullfører med stil.

I januar i fjor døde Olney av et hjerteattak, 71 år gammel. Det skjedde under en opptreden i Florida, der han midt i sin tredje sang stoppet, unnskyldte seg og lukket øynene.

Beste spor: «Forhøyr», «Kjød å blo», «Barabbas».

Publisert: