Åleglatt pøbel med sag og skalpell

BOK: Kirurg med skylapper i retningsblind karrierejakt.

Ida Hegazi Høyer er aktuell med romanen «Kirurgen».
  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Ida Hegazi Høyer: Kirurgen. 267 sider roman. Tiden.

Det er mange iherdige utenformennesker i Ida Hegazi Høyers (1981, debut 2012) fascinerende forfatterskap. Men den banalt enkle og ambisiøse hovedpersonen i hennes siste roman er på sitt vis til de grader innafor, hvis da rammene for ens liv og målet for suksess går ved tilpasning til tidas enkleste resultatorienterte og kostnadseffektive krav, til egen fordel.

Hovedpersonen heter Henrik Wold. Han er midt i trettiåra, overlege og kirurg, like ekstremt ærgjerrig på egne vegne som han er likeglad og kynisk på andres. Han er en anerkjent kirurg som håndverker, men forholdet hans til pasientene begrenser seg til et kynisk uinteressert minimum utover selve inngrepet: «Det viktigste med praten (med pasient og pårørende) var å få den overstått.»

Pasientene, som han gjerne gjør livreddende inngrep på, opptar ham ikke. Han forakter heller de fleste. Det lengste han strekker seg er å bemerke at «også de mindre begavede hadde en nytteverdi, det var fint å tenke på». Ingen og ingenting får ellers komme i veien på hans ferd mot karrieremålet, der han nå er fiksert på å bli utnevnt til kirurgisk avdelingsoverlege i en stilling som straks skal besettes.

Når han betrakter seg selv og egne ferdigheter, og når han sammenlikner seg med de andre legene på avdelingen – med alle deres skrøpeligheter og defekter, tar han det nærmest for gitt at stillingen blir hans. Han hjelper til, tror han, med plump og lettgjennomskuelig intrigering. Ingen og ingenting får komme i veien på hans ferd mot karrieremålet. Han er selvfølgelig ungkar:

«Det gikk ikke an å ha noen i livet som kom i veien for selve livet, eller det man ønsket å utføre.» Forresten har han ikke plass til noen kjærest, siden «alle kjærester lekte at de var kjærester» så allikevel. Slik tenker denne vordende avdelingsoverlegen om «kropp og økonomi, eller liv og død, som folk kaller det». Overlege Wold er en karrierist og tekniker som ikke liker folk, en avskyelig hovedperson i det som trygt kan kalles en annerledes legeroman. Det må ha vært vondt for forfatteren å ha holdt ut med ham den tida det tok å skrive denne romanen. 

Men heldigvis ligger det i enhver skrivesituasjon at forfatteren har all makt. Om man ikke visste det fra før, merker man ikke den mye omtalte «veggen» før man treffer den. Men da smeller det, også i Ida Hegazi Høyers finurlige og morsomme roman. 

Publisert: