Rumba til du dør

— Han er lun, men også ganske kvass, sier Frode Qvale om Gunnar Roalkvam. Stavangerdikteren har skrevet alle tekstene på «Grønn» - debutalbumet til Qvales ensemble.

Publisert: Publisert:
  • Kjetil Wold
Denne artikkelen er over 15 år gammel

Lokalmusikk: Qvale er vokalist, trompetist, klokkespiller og melodisnekker i bandet. 34-åringen er født og oppvokst i Haugesund, men bor for tiden i Bergen. Bandet for øvrig består av folk fra Bergen, Haugesund og Stavanger.

Den spede begynnelsen til Qvales ensemble var studentbandet Lutter øre. Her prøvde Frode Qvale seg også som tekstforfatter, men fant raskt ut at andre fikset ordene bedre.

Via kompis Sigvart Dagsland ble han anbefalt Gunnar Roalkvam. Han tok kontakt med dikteren og møtte ren velvilje. Alt i alt har Qvales ensemble satt musikk til 25 av stavangerdikterens tekster. 11 av dem fins på debutalbumet — blant andre gamle krigshester som «Blyge Harry», «Alt har ein ende, men pylså har to» og «Gamle damers vals»: Alle tidlige innspilt med Stavangerensemblet.

Rundere musikk Men Stavangerensemblet var og er rock. Qvales ensemble er mye mykere i kantene.

— Jeg har ikke noe særlig kjennskap til Stavangerensemblet, men våre versjoner av disse sangene er nok en del annerledes. Vi pakker flesteparten av tekstene inn i rumba- og latinodrakt. Uttrykksmessig befinner vi oss vel et sted mellom Jan Eggum og Kaizers Orchestra.

- Hva er styrken til Roalkvam som tekstforfatter? - Han har et sosialt engasjement, han har noe å melde og han har en lun og litt underfundig humor. Dessuten er han i stand til å skrive om de enkle ting her i livet - uten at tekstene av den grunn blir grunne og dumme. Roalkvams tekster fungerer utmerket på flere nivåer, sier Frode Qvale.

Han er opptatt av at tekstene skal by på mer enn bare kos. Og han er også opptatt av at tekstene skal kunne synges:

Klapperekord - Det høres kanskje underlig ut. Men musikktekster bør ikke være for lyriske. Det er forskjell på dikt og sangtekster. Ikke alle dikt fungerer like godt med musikk til.

«Grønn» gis ut på pretisjefylte Kirkelig kulturverksted. Men Frode Qvale er forsiktig med å melde for høye ambisjoner: - Målet i første omgang er å komme ut og spille for folk. Så får vi se. Men jeg tror dette er musikk som passer folk i alle aldre - til og med gamle damer. Og det er mer P1- enn Petre-musikk.

Og om alt skulle gå på tverke, så kan i alle fall Qvale trøste seg med at han har den uoffisielle verdensrekorden i klapping.

— Jeg spilte en solokonsert på Universitetet i Bergen. Konserten gikk bra, men jeg forlot stedet rett etter at jeg hadde fullført settet mitt. 30 minutter etter fikk jeg tekstmelding om at publikum ennå klappet og at jeg måtte komme tilbake for å spille ekstranummer. 50 minutter etter at jeg forlot scenen, gikk jeg inn igjen. Da klappet publikum fortsatt, sier Frode Qvale. Og fortsetter: - Frank Sinatra har visstnok den offisielle verdensrekorden på rundt 30 minutter.

Men Qvale legger også i all anstendighets navn til følgende: - Det var jo et litt spesielt publikum på denne konserten da. Klappingen ble en greie.

kjetil.wold@aftenbladet.no

Publisert: