Utenfor alfabetet

Klokt, åpent og oppriktig om livet, døden og kjærligheten.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

Iblant kommer det ut bøker utenfor revirene til den etablerte forlagsfaunaen som forener kvalitet med potensial for å kommunisere med et bredere publikum enn det som er vanlig innenfor sin sjanger. Særlig gjelder vel dette boklyrikken, som stadig står i fare for å marginalisere seg selv og bli for spesialisert, som et slags kollegialt kodespråk, innlært på forfatterstudier og voktet over av forlagskonsulenter. Siddisen Tore Edland (f. 1978) har utgitt en slik bok, som mange lesere burde kunne ha utbytte av.

Han skriver om allmenne temaer – om livet, døden og kjærligheten – på en allmenn måte, klokt, åpent og oppriktig. Oscar Wilde sier at all dårlig poesi er ærlig, men hvis det er sant følger det ikke nødvendigvis av dette at all ærlig poesi er dårlig. I den grad man kan dømme om ærlighet i et kunstferdig uttrykk. Kunstlet er denne poesien iallfall ikke:

De siste ordene hun skrev

til meg / var utenfor et alfabet

som hjertet forsto

Det var ingen synd

ingen ondskap

på papiret / men blekket

var sort / og mitt eget mørke

speilte det faktum

at dette var de siste ordene hun skrev / til meg

Er det slutten på et liv eller bare kjærlighetens død?

En frase som har sirklet rundt i den allmenne kulturen siden månelandingen i 1969 er innbakt i diktet "Måneforelskelse":

Så kom du inn i mitt liv

jeg la deg i bane rundt min jord

min kjærlighets tidevann bruste

Du kom inn i mitt liv

svevet i det ytterste vevet

dine arr var så vakre, selv om natten ble dag

Jeg tenkte / en dag skal jeg ta små skritt

for menneskeheten på din flate

og kanskje

Legg meg i bane, kjære

På sitt beste er det en nesten obstfeldersk eller whitmansk lydhørhet og enkelhet i disse diktene – uten sammenligning for øvrig. Mange av dem handler om det som ikke kan sies med ord, mellom to mennesker som elsker hverandre, utenfor alfabetet.