Sanger til å bli glad av

Sjangeren kalles B-Town, indiemusikk fra Digbeth i Birmingham.

Publisert: Publisert:

Swim Deep med sin tredje og hittil beste plate. Foto: Cooking Vinyl

Grade: 5 of 6 stars

Swim Deep: «Emerald classics» (Cooking Vinyl)

Noen plater blir jeg i godt humør av å lytte til. Om det er den lyse popen, stemmen til Austin Williams, titler som «Happy as Larrie» og «Drag queens in Soho» eller tekstlinjer som we were moving with no fear and the hope of a fox on a motorway («0121») som gjør det, vet jeg ikke. Det er vel hele pakken.

Swim Deep ble dannet i Birmingham for åtte år siden. De er nå framme ved album nummer tre med to medlemsbytter siden sist, og denne gang har de et skuddsikkert sound bygd på engelsk 80- og 90-tall.

«0121 Desire» er New Order møter Pet Shop Boys. Mye kunne vært Primal Scream, litt er krautrock. Piano og klokkeklang. «Never stop pinching myself» er Spritualized i form av en britpop-ballade.

Selv kaller de det jukeboksmusikk på en pøb der alle kjenner alle. Og ja, det føles slik. Sangene har surret og gått denne måneden, og det vil de fortsette å gjøre.

Beste spor: «To feel good», «0121 Desire» , «Drag queens in Soho», «Top of the pops», «Never stop pinching myself».

Publisert: