Soul som medisin i disse ulvetider

Seratones søker bakover på album nummer to.

Publisert: Publisert:

Seratones med A.J. Haynes i spissen. Foto: Dylan Glasgow Guice

Seratones: «Power» (New West/Border)

Seratones så dagens lys i Shreveport i Louisiana for seks år siden. Debutalbumet «Get gone» kom i 2016, og på oppfølgeren viser de hva de kan best.

Det betyr at de sier et foreløpig farvel til pønk og garsjerock og heller konsentrerer seg om soul med elementer fra Motown og Stax. Pluss litt krydder av nyere dato.

Det finnes mange band av denne typen, ikke minst Alabama Shakes, men Seratones’ store fortrinn er vokalist A.J. Haynes. Hun har en gospelherdet stemme som kan få det meste til å høres bra ut, og soul er et landskap hun virkelig kan utfolde seg i.

I disse vanskelige tider finner hun samtidig trygghet i å vende tilbake til musikken hun danset til i sin mors kjøkken, selv om det handler om global oppvarming i fønky «Gotta get to know ya». Eller svik i søte «Lie to my face».

Den halvdelen av albumet som ligger tettest opp mot klassisk soul, er den sterkeste. Når de derimot minner om Blondie eller Prince, lyder det mer kuriøst enn bra.

Beste spor: «Fear», «Power», «Gotta get to know ya», «Lie to my face».

Publisert: