Tidvis popmagi fra svensk supergruppe

Superlekkert, men litt sprikende på album nummer to.

Publisert:

Amason har holdt det gående siden 2012. Foto: Amason

Anette Basso

Grade: 5 out of 6 stars

Amason: «Galaxy I» (Ingrid)

Amason vant Grammis for årets beste svenske album med «Sky City» i 2016. Nå er de tilbake, og de låter fremdeles som Fleetwood Mac pluss synth minus alt dopet.

Dungen-grunnlegger og vokalist Gustav Ejstes setter unektelig sitt preg på produksjonen, mens Amanda Bergman har en av Skandinavias sterkeste stemmer.

Fra første gjennomlytting er det også Bergman-låtene som hevder seg. Det begynner mildt sagt lovende: «Will you marry me just for fun» er en av årets beste poplåter. Like mye som denne åpningslåten er berusende og oppløftende, er den påfølgende «You don’t have to call me» en øm liten perle.

Ejstes’ «Tre karameller» er et morsomt avbrekk midtveis, mens Dungen-andresorteringen «Samlaren» er i overkant funky for meg.

Albumet oser av overskudd og låter helt utsøkt. Andre halvdel er likevel sprikende, og det høres ut som to ulike album samtidig. Moro er det uansett, og det er lov å tro på at moroa fortsetter med «Galaxy II».

Beste låter: «Marry me just for fun», «You don’t have to call me».

Publisert: