De ensommes 17. mai

BOK: «Ja, vi elsker» er en roman til ettertanke og er kanskje verd å bruke tid på selv om det ikke er en roman man vil elske.

Publisert: Publisert:

Tove Braathen er aktuell med romanen «Ja, vi elsker». Foto: Vigmostad Bjørke

  • Nancy Øvrehus

Grade: 4 of 6 stars

Tove Braathen: Ja, vi elsker. 378 sider. Vigmostad & Bjørke AS

«Ja, vi elsker» er Tove Braathens tredje roman, og som i debutromanen skriver forfatteren her om mennesker som strever med livet, hvis skjebne bindes sammen av ulike hendelser. Braathen bygger ganske elegant en sammensatt historie ved å skildre noen få dager i livene til en ung mann, en godt voksen dame og en innvandrerkvinne.

Selve handlingen er lagt til dagene rundt 17. mai, og over alt er det norske folk i ferd med å gjøre alt klart til den sedvanlige feiringen med venner og familie. Men det er ikke alle som ser frem til nasjonaldagen og alt den fører meg seg. Og i «Ja, vi elsker» følger vi tre ensomme mennesker som strever til vanlig, og får innblikk i hvordan nasjonaldagen vår kan gjøre livet enda tyngre når man alt føler seg utenfor. En allvitende fortellerstemme gir oss innblikk i både tunge tanker og utfordrende hendelser i oppkjøringen mot 17. mai, og med hyppig bruk av tilbakeblikk avdekkes det også etter hvert en del hemmeligheter. Gamle hendelser påvirker fremdeles påvirket livet til de tre, og vi får en dypere forståelse av hvorfor ting er som de er.

Braathen griper fatt i to viktige og aktuelle tema i «Ja, vi elsker», og skildrer hvordan ensomhet og utenforskap kan nesten kan bryte i stykker et menneske. Og man kan ikke annet enn å bli litt varm om hjertet når disse ensomme sjelene etter hvert strekker ut en hånd til hverandre.

Braathen skildrer spesielt de to kvinnene på en var og virkelighetsnær måte, blant annet ved bruk av en del fine språklige bilder. Her dras man virkelig med og kan nesten kjenne hvor porøst livene deres er, og hvor lite som skal til for at hverdagen deres falle fra hverandre. Flyten i fortellingen blir imidlertid forstyrret av at den unge mannens tanker blir fremstilt med samme modenhetsgrad, og at han innehar det samme vokabular, som de to voksne kvinnene. Her hadde kanskje romanen hevet seg noen hakk om også språket i de tre ulike delene var tilpasset personen som snakker.

Et annet forstyrrende element er den fremmedspråklige kvinnens norskopplæring, hvor forfatteren har tatt inn nasjonaldagen og det nasjonale gjennombruddet som tema for en kommende eksamen. Trolig har forfatteren forsøkt å være snedig, men man kan ikke annet enn å sukke litt for seg selv når tunge, litterære emner plutselig har havnet på pensumlisten for norskopplæringen.

«Ja, vi elsker» er en roman til ettertanke og er kanskje verd å bruke tid på selv om det ikke er en roman man vil elske. Og dessverre er nok tematikken enda mer aktuell med dagens situasjon.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Bostyrer vil politi­anmelde Eddi Eidsvåg etter konkursen

  2. Det murres i Sola og Randaberg om havne­samarbeid

  3. Sandnes-selskap vil ha ansatte i permanent hjemmekontor

  4. Militæret trosser Trump

  5. Spenningen og nysgjerrigheten før en privatkamp mellom Sandnes Ulf og Viking har aldri vært større

  6. Smittevern­overlegen anbefaler ikke større folke­mengder, men vil ikke stoppe lørdagens markering i Stavanger

  1. Roman
  2. Bokanmeldelse
  3. Litteratur
  4. Anmeldelse