Oppbrudd uten opprør

BOK: Etter at den ene bare reiste seg og gikk: et samlivsdrama uten fakter.

Publisert: Publisert:

Peter Stamm hører til toppsjiktet av sveitsiske samtidslitterater. Nå er han aktuell på norsk med romanen «Langt av sted» - som begeistrer Aftenbladets anmelder. Foto: Solum Bokvennen

  • Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker

Grade: 5 out of 6

Peter Stamm: Langt av sted. Roman. 158 sider oversatt av Stein Dahl Mathisen. Solum Bokvennen.

Sveitsiske Peter Stamm (1963, debut 1998) er både produktiv og prisbelønnet. Høstens «Langt av sted» er en gåtefull og skremmende stillferdig, nærmest uvirkelig, roman i lite format om et stort drama i en kjernefamilies liv. Som i den forrige på norsk, «Omtrentlig landskap» i 2016, er den en lavmælt underfortalt historie om samliv og oppbrudd:

I «Langt av sted» har en sveitsisk familie nettopp kommet hjem fra ferie; kveldsstemningen er lun ettersommerlig foran første arbeidsdag etter ferien. Ektemannen Thomas sitter igjen i hagen da kona, Astrid, går inn i huset for å se til at de to barna er vel i seng. Alt er som det pleier og skal være. Da reiser han seg og går fra det halvfulle vinglasset sitt, og fortsetter å gå.

Astrid lurer på hvor han har blitt av. Her har ikke vært noen disharmoni dem imellom. Når kommer han tilbake? Så går det en dag, to dager, tre dager. Kommer han ikke tilbake? Hva skal hun si på jobben når sekretæren ringer og spør etter ham? Hva skal hun si til de små? Og hva med Thomas selv, vet han hva han vil, hvorfor han går, hvor han skal hen? Kanskje gjør han ikke det, for som her står mot slutten av denne medrivende romanen: «Ikke alt man gjorde, hadde en grunn.»

I ett langt, fredelig tekstpust uten kapitteloverskrifter fortelles historiene deres fra da Thomas går: hans strabasiøse vandring i fjell og utmark og strøjobber rundtforbi, Astrids husmordager, barnas tilsynelatende fattete, i det lengste ordløse, dagligliv i fortsettelsen. Selv etter at begravelsesseremonien etter Thomas er unnagjort, betrakter og oppfører Astrid seg fortsatt som gift kone. Leseren forstår mindre og mindre, ettersom ektefellenes kryssfortalte historier ikke går opp med hverandre.

Til gjengjeld går det ene udramatiske året etter det andre, der den ene ektefellen lever et vagabonderende hånd-til-munn-liv, den andre fortsetter sine husmoderlige dager. Og mer går det ikke an å fortelle her, annet enn at det ene året går etter det andre, det ene tiåret også. Gjennom det hele vibrerer en tone av kjærlighet og lengsel som en norsk dikter satte disse ordene på: «Nærast er du når du er borte./ Noko blir borte når du er nær./ Dette kallar eg kjærleik -/ Eg veit ikke kva det er.» (Tor Jonsson)

Så les.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. – Helt uvirkelig

  2. Bygdedyret ser ut til å ha gode kår også i sentrale strok

  3. Brann på Bokn er slukket

  4. - Det var grufullt. Eg syns det var dårleg gjort å skriva sånt om ein debutant

  5. Tidligere Bryne-spiller har alvorlig sykdom. Her har han akkurat fullført gåturen fra Bergen til Oslo.

  6. Høie fortsetter i Høyre når han blir fylkesmann i Rogaland

  1. Roman
  2. Litteratur
  3. Bokanmeldelse
  4. Anmeldelse
  5. Bøker