Sensasjonelt kor - overbevisende Asheim

KLASSISK CD: Stavangerkomponisten Nils Henrik Asheim kan oppleves både på plate og i konserthuset denne uken. Vår anmelder er begeistret.

Nils Henrik Asheims musikk er aktuell både på plate og i Stavanger konserthus. Foto: Fredrik Refvem

  • Eirik Lodén
Publisert: Publisert:

KLASSISK CD: Stavanger-komponisten Nils Henrik Asheim mottok Nordisk Råds Musikkpris 2018 for ”Muohta”. Torsdag og fredag denne uken får vi høre dette verket med sensasjonelle Det Norske Solistkor og Grete Pedersen, som bestilte det. Hun dirigerer også SSO i det 20. århundets kanskje virkelig store musikalske original, amerikanske Charles Ives.

Til ære for snøen som falt i forfjor

Grade: 5 out of 6

Lament: Works by Hagen, Asheim, Nordheim. Perkusjon: Hans-Kristian Kjos Sørensen, Daniel Paulsen og Terje Viken. Ensemble Allegria. Det Norske Solistkor. Dirigent: Grete Pedersen. BIS

Det er ikke overraskende at arktiske språk har ekstra mange ord for snø. ”Muohta” er et av de samiske, og Nils Henrik Asheim utforsker hele 21 nær-synonymer i distinkte lyd-snapshots som utgjør satser i dette korverket med strykeorkester. Det er strålende teatralsk og nesten taktilt, både kor og instrumentalister får brukt seg med alle tilgjengelige sang- og strykerteknikker: Rop, skraping, hvisking, plukking, mumling, regelrett sang – alt til ære for snøen som falt i forfjor.

Men siden talekor ikke er forbeholdt klimakrisen, spør jeg meg underveis hvor talende dette egentlig er. Og sul ponticello – det har da aldri bare vært på bruer vi har opplevd is eller frossen snø? Jeg ender likevel med å la meg overbevise, ikke av alle de tekniske finessene, men av en slags iboende lidenskap og en rammevirkning som nesten tar oss tilbake til de barokke og klassiske årstidene.

Det å trekke ut ord og nesten stykke dem opp i stavelser er for øvrig et fellestrekk for de tre fremtredende norske komponistene på denne utgivelsen fra BIS. Nåværende rådsleder for Kulturrådet, Lars Petter Hagen, og avdøde Arne Nordheim gjør det på sine måter. Koret er i en særklasse, Allegria likeså, og lydteknikerne står ikke noe tilbake.

Mannen som gjorde Amerika stort i musikkens verden

Grade: 6 out of 6

Charles Ives: Complete Symphonies. Los Angeles Philharmonic Orchestra. Dirigent: Gustavo Dudamel. Deutsche Grammophon. (Bare tilgjengelig som digital nedlastning).

«Hver av de fire nummererte symfoniene til Charles Ives er hakket mer original enn den forrige. Han skapte så å si egenhendig en egen amerikansk tone i den klassiske musikken og kom den europeiske avantgarden i forkjøpet ved å uttømme nesten alle eksperimentelle teknikker opptil flere årtier før de ble utforsket her, og det gikk da også like lang tid før han vant anerkjennelse og i det hele tatt fikk fremført verkene.

Dette må man bare høre for å tro sine egne ører.

Med sitt trauste Kenny Rogers-utseende og A4-yrket som forsikringsagent var han en usannsynlig kandidat til posisjonen som århundrets original. Lytt bare til åpningene i de to første lydsporene her, som høres bedragersk ut som Schubert eller Dvořak. Lytt så til den siste symfonien, som tidvis kunne vært kalt Fjerde Kakofoni. Der har du ikke en klassereise, men en livsreise. Ives-symfoniene er ikke overinnspilt som andre sykluser; likevel har Dudamel sterke rivaler – Bernstein, Tilson Thomas, Slatkin, Litton – men hevder seg uansett som en av de aller beste.

At dette er liveopptak fra en pre-korona-konsertrekke er nesten ufattelig, så polert er spillet til det alltid eventyrlystne L.A.-orkesteret og så finjustert er D.G.-teknikernes lydbilde. Dette må man bare høre for å tro sine egne ører.

Til minne om en nylig avdød mester

Grade: 4 out of 6

Krzysztof Penderecki: Hornkonsert, Adagio for strykere, Fiolinkonsert nr. 1, Threnody for the Victims of Hiroshima. Solister: Radovan Vlatkovič (horn) og Barnabás Kelemen (fiolin). Dirigenter: Michał Dworzynski og Krzysztof Penderecki. London Philharmonic Orchestra. LPO Label.

Polske Krzysztof Penderecki døde i år, 86 år gammel. Han var en av de mest sentrale samtidskomponistene og i sin tid gjest på vår lokale, internasjonale Kammermusikkfestival. Disse innspillingene, delvis dirigert av ham selv, viser kontrastene i hans produksjon. ”Threnody for the Victims of Hiroshima” er blitt en hyppig fremvist museumsgjenstand fra sekstitallets skrekk-kabinett av lydmakeri, som til en viss grad kan rettferdiggjøres av det utenommusikalske temaet, og som nok hovedsakelig holdes i hevd på grunn av det. Det er, som seg hør og bør, gyselig å høre på – stalingotikk i musikkform.

Mer interessant er Pendereckis modige helomvending på åttitallet, da han begynte å lete etter et samlende, mer lytterskånsomt musikkspråk etter de siste tiårenes stilistiske polarisering. Han tar med seg videre noen av de avantgardistiske teknikkene, men den tonale forankringen er påtagelig, og den nyromantiske uttrykksfullheten likeså.

De øvrige verkene på albumet tilhører denne kategorien. Adagio-satsen fra hans tredje symfoni er her ominstrumentert for bare strykere – virkningsfullt nok, men jeg savner den rikere fargepaletten et fullt orkester gir. Hornkonserten er fascinerende, teatral musikk – og er det som fengsler og fenger mest på dette albumet. Den utmerker seg dessuten ved å fatte seg i noenlunde korthet. En svakhet ved de fleste av Pendereckis øvrige instrumentalkonserter er at de virker overlange, som herværende Fiolinkonsert nr. 2 med sine 40 minutter.

Kanskje må man være en ny Brahms for å fylle en slik spilletid med tilstrekkelig tyngde i denne vanskelige sjangeren. Og det er de mer solistiske partiene som griper meg minst: Hver gang jeg etter gjentatte lyttinger våkner opp av en halvdøs, er det når orkesteret setter inn, ofte med noe svært poetisk som synes å overflødiggjøre den ellers utmerkede solisten.

Publisert:
  1. Nils Henrik Asheim
  2. Stavanger Symfoniorkester
  3. Anmeldelse
  4. Plateanmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Ibrahimaj frir til Viking: – Jeg sier ikke nei takk til å få et tilbud

  2. Jakob Ingebrigtsen om morens «spionasje»: – Lov å prøve seg

  3. Nå samles reisefølget fra Ingvars reiser til gjenforening og førjulskos: – Vi har veldig lyst til å gjøre noe kjekt sammen

  4. Åpen konflikt mellom ordførerne om veikutt: Flere E39-prosjekt kan ryke

  5. – Ingunn Foss' uttrykte sympati for saken til Mona Anita Espedal virker langt fra ekte

  6. Koronaviruset: Slik blir vaksineprogrammet som skal ta oss tilbake til hverdagen