Maktdemonstrasjon

Taylor Swift kommer seirende ut fra en rotete og slitsom maktkamp om seg selv.

Taylor Swift gir ut albumet «Red (Taylor’s version)» med Taylor Swift som plateselskap. Tror det eller ei, men det er historisk.
  • Tor-Arne Vikingstad
    Tor-Arne Vikingstad
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Taylor Swift: «Red (Taylor’s version» (Taylor Swift)

Det har i årevis vært en avgjørende forskjell mellom folkets Taylor og mennesket Taylor. Ord og melodier hun i årevis har levert folket har vært servert på plateselskapenes tallerken og på bakmenns regning. Innspillingene som har gitt oss håp og tårer i krysningen mellom countryens følelser og popens heltemot har ikke vært hennes.

Konflikten mellom person og penger eskalerte da musikkatalogen hennes ble kjøpt av musikkmogul og Justin Bieber-manager Scooter Braun. Da Big Machine slapp livealbumet «Live from Clear Channel 2008» i fjor, hadde hun ingenting hun skulle sagt, i det minste ifølge advokatene.

De siste årene har hun forgjeves forsøkt å gjenvinne rettighetene til innspillingene hun en gang ga låtene sine til, før hun i fjor tok omveien med å spille dem inn på nytt.

Langt ifra alene

Som ung signerte hun bort rettighetene til musikkinnspillingene sine i bytte mot håp, penger, promoapparat og alt annet en platekontrakt forsøker å love. Taylor er langt ifra alene, også i dagens bransje.

Vi tar oss litt tid til historie, ettersom vi både har spalteplass og et album som egentlig fyller ni år i år. Låtene er allerede skrevet, gitt ut og nå igjen fremført i grundig detalj, ilagt modenhet og et imponerende overskudd av et album hvis eksistens lener seg på kjipe kontrakter, mennesker og selskap.

Ingen reklamasjonsrett på sjelen

Historien er like gammel som musikkbransjen. Den eldste fortellingen omhandler 30-tallets store blueslegende Robert L. Johnson som i låten «Crossroads» selger sjelen sin til djevelen i bytte mot overjordiske gitarkrefter. Djevelen, ofte viderefortalt som plateselskapet American Record Corporation, innfridde ønsket så snart signaturen var på plass.

Johnson døde en mystisk død bare tre år etter han begynte å spille inn låtene sine, 27 år gammel, angivelig bare etterlatt oppbrukte kontantutbetalinger og uten eierskap til innspillingene. I løpet av århundret ble innspillingene verdt millioner, spesielt etter at ARC ble kjøpt og omdøpt til Columbia, som i 1990 høstet en Grammy med Johnsons låter.

Det skulle ta 60 år etter hans død før delstatsdomstolen i Mississippi anerkjente sønnen Claude Johnson som den eneste juridiske arvingen til en av musikkens største legender.

Historien gjentar seg selv når Taylor spiller inn gamle låter på ny, etter å ha solgt sjelen sin som 15-åring. Og det på mesterlig vis.

Albumet forteller en verdig historie i seg selv. I likhet med forgjengeren «Fearless (Taylor’s version)» er andrealbumet av totalt seks potensielle nyutgivelser tro mot originalen. Originalalbumet har tross alt bidratt til at Taylor havnet i posisjon til å gjennomføre denne maktdemonstrasjonen av et album.

Naturlige høydepunkt

For de som av nostalgiske grunner heller vil pøse de fåtall av kroner og øre som videreføres fra strømmeabonnementet til musikkeierne av Swifts både kortere og daffere originalutgivelse, serveres solide trekkplastre. Albumet er hele 30 låter stort, med flere juveler hentet fra hvelvet. Coverlåter, gamle veldedighetssingler og et timinutters utvidet snitt av klassikeren «All too well» bidrar til flutter og flammer.

Store lytteopplevelser får vi også av Ed Sheeran, Phoebe Bridgers, Gary Lightbody fra Snow Patrol og Chris Stapleton, som løfter og drar albumet til helt naturlige høydepunkt både for Taylor og seg selv.

Beste spor: «All too well», «I bet you think about me», «Nothing new».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Tredje sterke album på rad

  2. Lysende fra Eriks­moen og Harmonien

  3. Adele er den ubestridte dronningen på feltet

  4. Glissen drømmepop som gjerne kunne revet mer i hjertet

  5. – Jeg skjønner hvorfor færøyske Joe & the Shitboys er blitt som de er blitt

  6. Irriterende gode greier

  1. Plateanmeldelser
  2. Musikkanmeldelse