- Vi må tørre å være litt barnlige. Sølvi Irene Vinnes håper folk vil synge av full hals i julen.

Sølvi Irene Vinnes håper folk går rundt juletreet, våger å være barnlige og synger julen inn av full hals. - Hele julebudskapet, hele fortellingen og alt du trenger å vite om julen finnes i julesangene, sier presten i Domkirken.

Publisert: Publisert:

Sølvi Irene Vinnes håper folk vil synge av full hals i julen. - Vi må tørre å være litt barnlige. Da er det lettere å fange noe av julens budskap, og du finner egentlig alt du trenger i julesangene, sier presten i Domkirken. Foto: Pål Christensen

  • Leif Tore Lindø
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

– Hva er den første julesangen du begynner å synge på, og når begynner du?

– Ooohhh, jeg prøver å vente så lenge jeg kan. Første søndag i advent er målet. Da synes jeg julen kan starte. Før det har jeg nok begynt å synge på «Messias», siden jeg er med i Domkoret.

– I 2004 skrev du hovedfagsoppgave om julesanger, særlig om to danske salmedikterne Hans Adolph Brorson og Nikolai Frederik Severin Grundtvig. Hva fant du ut?

– Det er et stort spørsmål. Jeg undersøkte inkarnasjonsteologien, det vi si hvordan både Gud og menneskelivet omtales og får plass i salmene.

– Min Brorson og Grundtvig er nok litt ehhh.. rusten. Hvilke julesanger har disse to skrevet?

– Grundtvig har blant andre «Det kimer nå til julefest» og «Deilig er den himmel blå». Han gjendiktet også «Et barn er født i Betlehem». Brorson skrev blant annet «Mitt hjerte alltid vanker», som mange har som en julefavoritt. Den er et eksempel på en julesang som gir oss følelsen av noe dypt. Den er kjent i Norge, men ikke så mye brukt i Danmark. Det var Hans Nielsen Hauge som brakte den sangen til Norge. Den har også en norsk folketone som vi liker veldig godt her i landet. «Her kommer dine arme små» er også en kjent Brorson-sang. Han har også skrevet den vakre «Den yndigste rose er funden».

– Som ikke er like kjent. Men dette rose-motivet dukker stadig opp rundt jul?

– Vi finner det igjen i for eksempel «Det hev ei rose sprunge». Myten rundt opprinnelsen til den sangen er at den ble skrevet av en munk som fant en rose ute midtvinters. Han ble så fascinert av det at han tok rosa med seg, satte den på alteret og skrev en sang til Maria. Så ble den reformert og forteller i dag at Maria bar rosa til vår jord. Rosemotivet knyttes også til en skatt, en parallell til eventyrtradisjonen.

– Hvorfor ville du skrive hovedfagsoppgave om nettopp julesanger?

– Jeg ville kombinere min interesse for musikk med teologi. Julesangene er noe alle har et forhold til. De er blant de religiøse tekstene flest folk kan og som brukes i svært mange sammenhenger. Det synes jeg er spennende. Julesanger er en slags religiøs rest i folket og det binder oss sammen på tvers av generasjoner. Vi har ikke veldig mye som gjør det. Både unge og gamle kan de samme julesangene.

– Kan de det? Er ikke julesangene på vei ut av både skole og hjem og det meste?

– Noe sant er det nok i det, men enn så lenge går mange rundt juletreet. Vi synger fremdeles julesanger og jeg tror nok veldig mange vil kunne synge både ett og to og tre vers av mange av de tradisjonelle julesangene.

– Hvilken funksjon har julesangene hatt?

– Felles for svært mange julesanger er at de vil gjøre oss samtidige og delaktige i fortellingen om Jesu fødsel. De lar oss gå inn i ulike roller. Noen av dem forteller juleevangeliet. «Et barn er født i Betlehem» forteller historien på en slags hvem, hva, hvor-måte. Disse sangene er forresten veldig farget av hvor de oppsto, litt sånn som julekrybbene er forskjellige rundt i verden. I Russland er jomfru Maja gjerne plassert på tundraen. Våre julesanger er preget av en mørk årstid med lite lys, kulde, snø og mørke. Sånn er det jo ikke nødvendigvis julen andre steder på kloden.

– Ok, så vi har de fortellende sangene. Hvilke andre kategorier finnes?

– Vi har mange sanger som handler om en samling rundt krybben. de forteller ikke hele historien, men de er veldig opptatt av krybben, barnet og symbolikken i og rundt stallen. «Mitt hjerne alltid vanker» kaller jeg for en krybbe-meditasjon. Den er ikke like fortellende, men skal åpne oss opp slik at vi skal kunne ta imot Jesubarnet i vårt eget hjerte.

– Fortellersanger og krybbesanger, har du flere?

– En del julesanger er lovsanger. «Å kom nå med lovsang» er et typisk eksempel. Disse sangene skal gi ære til Gud og lovpriser julens under og Jesu fødsel. I disse sangene får vi være med i englekoret

– Vi har også et utvalg sanger som gir oss fart rundt enebærbusken, sanger om nissen og mus og mer underholdning enn Jesus. Gustava Kiellands «O jul med din glede», for eksempel?

– Ja, det er sanger som har kommet i senere tid. Da juletreet kom til Norge, ble bruken av sangene litt annerledes. Da kom det til sanger som ikke var salmer, men hadde en annen funksjon. Her er festen og leken rundt treet viktig. I «O jul med din glede» blir vi samtidige med julefortellingen. Vi slår følge med de vise mennene til stallen. Den sangen plasserer oss midt i de sentrale begivenhetene.

– Hvor plasserer vi sanger som «Julekveldsvisa» til Alf Prøysen?

– Det er en sang nedenfra. Her er det gjeterne på marken, de laveste i samfunnet, som uten problemer finner veien til krybben. De vise menn derimot, de går feil. De trenger stjernen til hjelp. En god del nyere julesanger er opptatt av at det enkle er godt nok, at julebudskapet er for alle og at julen handler om noe veldig stort som skjer gjennom et lite barn.

– Hvor gamle er julesangene vi bruker?

– Vi har sanger fra hele historien. Den første som står i salmeboka, der sangene står kronologisk innenfor hvert tema, er «Folkefrelsar til oss kom». Den stammer fra 300-tallet. Så har vi sanger fra store deler av historien. «Jeg synger julekvad» stammer fra 1100-tallet. «Et barn er født i Betlehem» er noen hundre år nyere. Vi har også mange fra pietismen og romatikken, som jeg konsentrerte meg om da jeg skrev min oppgave.

– Å skrive nye julesanger er ikke så lett, men vi har noen eksempler?

– Ja, det kommer stadig til noen nye. Bjørn Eidsvågs «I en natt» er tatt inn i salmeboka og har blitt en del av repertoaret vårt. Det samme har «En stjerne skinner i natt» som er skrevet av Eyvind Skeie og Tore W. Aas. Carola og Erik Hillestads «Himlen i min favn» er også et nytt tilskudd. Det finnes andre også, men ikke alle blir brukt som allsanger. Vi hører nok på en god del sanger, som blir veldig populære, men som ikke synges like mye.

– Salmeboka er ikke nødvendigvis fast inventar i skolen. Langt fra alle går i kirken. Hvor skal ungene lære de tradisjonelle julesangene?

– Julemusikken hører vi over alt, men det er en fare for at vi bare blir passive tilhørere.

– Vi går på konsert og hører på julemusikk, men vi synger ikke nødvendigvis så mye selv?

– Jeg er jo en tilhenger av å synge i skolen. dette er en viktig del av vår åndelige og kulturelle arv. Så vet vi at det er komplisert å behandle dette i skolen. Jeg håper likevel at både skolen, foreldre og besteforeldre lærer ungene julesanger.

– Tror du mine barn vil kunne like mange sanger - og like mange vers - som det jeg kan?

– Kanskje ikke like mange. Jeg lærte ført julesangene på bokmål hjemme. Så lærte jeg dem på nynorsk på skolen. Vi gikk rundt treet og sang alle versene. Vi er nok mer konsumenter enn deltakere i dag. Vi hører mye, men vi synger mindre. Det er litt synd. Jeg anbefaler alle å synge julen inn, ikke bare høre andre synge. Å gå rundt juletreet er en veldig fin måte å holde sangskatten ved like. Jeg håper folk vil ta vare på denne litt rare tradisjonen. Vi må tørre å være litt barnlige. Da er det lettere å fange noe av julens budskap, og du finner egentlig alt du trenger i julesangene.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Gutt (16) omkom i ulykke hjemme

  2. FNB-leder Myrhol tjener mer enn statsministeren

  3. – Jeg ble utnyttet av Eddi Eidsvåg

  4. Stavanger må åpne seg

  5. Lagt merke til gult støv i vannkanten i pinsen?

  6. – Ingbrigtsen-gutta har mye av æren

  1. Jul
  2. Musikk