Idiotisk film om irriterende folk

Når man mangler fantasi, kan man alltids lage nye versjoner av gamle filmer. I dette tilfellet burde de helt klart latt være.

Publisert: Publisert:

Morderen ringer ikke, men sender tekstmelding. Så dukker han plutselig opp i stua. Foto: Universal Pictures

  • Kine Hult
    Journalist

Black Christmas

Skuespillere: Imogen Poots, Aleyse Shannon, Brittany O’Grady, Lily Donoghue, Caleb Eberhardt. Regi: Sophia Takal. Lengde: 1 t. 32 min. Aldersgrense: 15 år.

Grade: 2 out of 6

«Black Christmas» er nyinnspilling nummer to av en film fra 1974, som for øvrig hadde den småfrekke tittelen «Det er morderen som ringer» på norsk. I den nye filmen sender morderen tekstmeldinger, siden vi tross alt befinner oss i 2019. Mottakerne av disse meldingene er flere kvinnelige studenter på et amerikansk college.

Regissør Sophia Takal har laget en film for #metoo-generasjonen, men det er litt vanskelig å forstå om hun forsøker å problematisere eller heie på jentene som går i krigen på alle kvinners vegne. Avslutningen kan tyde på det siste. Her har vi college-studenter som prøver å få en litteraturprofessor sparket fordi han ikke har nok kvinnelige forfattere på pensum, og bysten av collegets grunnlegger er fjernet fordi vedkommendes liv for 200 år siden på ingen måte sto i stil med nåtidens moralske standarder. Noen av jentene bestemmer seg også for å henge ut en mann som har blitt frikjent for voldtekt, og det blir opptakten til en konflikt som eskalerer noe voldsomt.

Alt dette kunne gitt grobunn for interessante prinsipielle diskusjoner, men ikke her. I stedet blir det en kamp mellom de gode og de onde, hvor førstnevnte gruppe består av kvinner og sistnevnte av menn. Mennene er dessuten med i en hemmelig klubb som jobber for å reversere likestillingen, og silkehanskene er for lengst pakket vekk. Snart ligger en lang rekke kvinnelige studenter som på en eller annen måte har kommunisert et feministisk standpunkt, ekstremt dårlig an.

Historien er av det syltynne slaget, og Takal klarer ikke å skape noen overraskende vrier. I stedet presenterer hun det som mest av alt framstår som en parodi på feminister, en parodi på konservative menn og en parodi på selve skrekkfilm-sjangeren. Men uten at det noensinne nærmer seg morsomt.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Kampen om p-plassene: Ikea tapte i retten

  2. Syv vaner som gjør at du kan miste respekten på jobb

  3. Naboidyllen på Tjens­voll slår sprekker: Penge­krangel, brakke­do og nye bad de ikke vil ha

  4. Bussene står i Roga­land – dette må du vite om streiken

  5. Trolig ikke noe kriminelt bak to dødsfall i campingvogn

  6. Tajik går inn for medisinutdanning i Stavanger

  1. Filmanmeldelse
  2. Anmeldelse
  3. Film