Jostein Gripsrud deltok i innvandringsdebatt. Plutselig kastet Facebook ham ut.

FALSKE NYHETER: Facebook og Google er under press for å rydde opp i hat, desinformasjon og falske nyheter som får gjære og bre seg på plattformene. I Bergen fikk en professor merke hvordan det kan foregå.

Det føltes som å få pennen revet ut av hånden mens han satt og skrev, sier Jostein Gripsrud, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Facebook mente Gripsrud hadde fremmet hatprat, noe han selv sterkt avviser. Inngrepet var menneskelig feil, sier Facebook nå. Foto: Rune Meyer Berentsen

  • Ingeborg Eliassen
    Investigate Europe
Publisert: Publisert:

Jostein Gripsrud er ennå opprørt når han snakker om hva som skjedde 27. februar.

- Jeg satt og skrev på et lengre svar til Kjetil Rolness’ Facebook-vegg i en innvandringsdebatt. Plutselig ble jeg avlogget og avbrutt - og beskyldt for å ha fremmet “hate speech” i strid med “community standards”. Hele diskusjonstråden ble blek og forsvant. Jeg har aldri formidlet hatprat i mitt liv!

Professoren fra Stavanger er ivrig debattant på Facebook. Han forsker på innvandringsdebatten og sier han har venner som er både kritiske og “noen ganske krasse”.

- Vi var midt i en debatt. Noen diskuterte, jeg korrigerte. Jeg gjentok et sitat som nettstedet Document.no hadde publisert, for å imøtegå den. Det var en krass formulering. Kan en maskin ha misforstått den? lurer medieviteren ved Universitetet i Bergen.

Han vet ikke. Men han vet at han ble rasende over at noen - en usynlig Storebror som satt og overvåket ham - så å si hadde revet pennen ut av hånden hans. På Facebook-veggen sin fikk han avreagert litt - i store bokstaver: “HAR FB GÅTT BANANAS?”.

Jostein Gripsrud reagerte spontant, både overfor Facebook og til vennene sine, da han ble stoppet midt i en debatt på Facebook.

- Jeg ble sur. Jeg hadde jobbet med innlegget i 20 minutter, og det bare forsvant. Det kom opp melding om at jeg kunne klage, så jeg gjorde det. Etter mindre enn et halvt minutt var den behandlet - og avvist. Jeg aner ikke hvorfor eller av hvem - et sterkt underbetalt menneske eller en maskin, sier Gripsrud.

- Bør Facebook ikke slå ned på hatprat?

- Jo. Men de må ha noen edruelige folk som avgjør hva som er hva. Og folk må få vite hva de har gjort galt, ellers blir det helt Kafka, mener Jostein Gripsrud med henvisning til forfatteren Franz Kafkas hovedverk "Prosessen", om en mann som blir arrestert uten å få vite hvorfor.

20.000 som fjerner og «reduserer»

Facebook har de siste to årene fordoblet staben som bekjemper misbruk av plattformen - til 20.000 personer. I løpet av året skal de bli 30.000, opplyser Facebooks produktsjef, Tessa Lyons-Laing, til Investigate Europe.

Selskapet griper inn mot det de mener er misbruk, på tre ulike måter - ved å fjerne, redusere og informere.

– Vi fjerner alt som krenker vår “community standards” - hatprat, men også falske kontoer og samordnet ikke-autentisk oppførsel, sier produktsjefen. Det siste er Facebooks begrep for produksjon og spredning av falske nyheter.

I en tremåneders-periode fjernet Facebook 754 millioner falske kontoer, og 99 prosent av dem ble oppdaget ved hjelp av kunstig intelligens.

- Dette er avgjørende, for det er ofte falske kontoer som enten planter eller sprer desinformasjon, sier Lyons-Laing.

Les også

Ny serie: Falske nyheter

Hva er egentlig falske nyheter? Hvem står bak? Og hvor stort er fenomenet?
Les også

Er det mulig å stanse falske nyheter? Eller blir det ren sensur?

Verden har fått sin første felles avtale om migrasjon. Den betyr Europas undergang, hevdet høyreradikale.
Les også

En av tre redd for å bli lurt på sosiale medier

FALSKE NYHETER: Nesten hver tredje mediebruker i Norge synes det er vanskelig eller veldig vanskelig å skille usann fra…
Les også

EU i alarmberedskap mot russisk innblanding. Men er det grunnlag for frykten?

FALSKE NYHETER: Vil valget til Europaparlamentet om tre uker bli forstyrret av angrep utenfra?
Les også

Han mener kunstig intelligens kan avdekke desinformasjon foran høstens valg

FALSKE NYHETER: Den som vil avsløre sprøyt på sosiale medier, trenger like avansert teknologi som brukes for å spre…
Les også

Alle elsket Facebook. Nå lurer mange på hva slags troll som er løs.

FALSKE NYHETER: Myndigheter vet ikke hvordan de skal bremse spredning av desinformasjon på sosiale medier uten å bli…

I løpet av tre måneder fjernet Facebook 754 millioner falske kontoer. Bildet er tatt fra selskapets valgsenter i Dublin, Ireland, 2. mai i år i forbindelse med at selskapet fjernet flere sider, grupper og kontoer med opprinnelse i Russland. Foto: STRINGER / X80002

Stoppet spansk høyre- og venstreside

Få dager før valget i Spania nylig fjernet Facebook flere nettverk som spredte ytre høyre-innhold til innpå 1,7 millioner personer i landet. Innholdet var splittende og til dels villedende, ifølge varslerne i organisasjonen Avaaz. Men det var ikke grunnen til sensuren, ifølge Facebook. Regelbruddet var at mange av kontoene var falske eller doble.

Også spansk venstreside fikk merke hvor grensen gikk. Partiet Podemos brukte Whatsapp som kanal til å kommunisere med titusener av velgere. Whatsapp, eid av Facebook, blokerte plutselig kanalen få dager før valget. Ikke på grunn av innholdet, ifølge Whatsapp, men fordi partiet hadde sendt ut automatiserte meldinger. Podemos hevdet at andre partier hadde gjort det samme uten å bli stengt.

Viser ikke algoritmene

Ved hjelp av algoritmen som rangerer nyhetsstrømmen til folk, reduserer Facebook også spredningen av innhold som selskapet definerer som problematisk, villedende eller falsk.

- Dessuten jobber vi for å la folk få vite mer om hva de ser og hvorfor, sier Tessa Lyons-Laing.

Forskere krever å få se algoritmene som bestemmer hva folk får og ikke får i strømmen sin på Facebook, i Google-søk og i Google-eide Youtube. Selskapene avviser dette. Dermed får andre ikke innsikt i kriteriene for hva som er problematisk og som undertrykkes eller forsvinner.

Det gjelder å finne en balanse mellom folks behov for innsyn og andre typer interesser, sier Jon Steinberg, Senior public policy manager i Google, til Investigate Europe.

- Vi vet av erfaring at hver gang vi gir mer innsyn i hvordan algoritmene våre virker, så utnyttes det av aktører med onde hensikter.

Facebook insisterer på at det ikke er et medieselskap med redaktøransvar.

- Vi vil ikke og bør ikke bestemme hva slags innhold som er bra og dårlig, eller hvilke nyhetskilder som er bra eller dårlige for verden. I dag fjerner vi bare ting som krenker våre community-standarder, som er offentlige, sier Lyons-Laing.

Facebook har i praksis outsourcet redaktøransvaret til journalister som selskapet betaler for faktasjekk. Nå har Facebook avtale med 52 slike organisasjoner over hele verden, i Norge faktisk.no. Disse er «den eneste kilden vi har for å avgjøre om noe er sant eller usant», sier Facebooks produktsjef.

Radikalisering på Youtube

Youtube, som er eid av Google, blir beskyldt for å fungere som radikaliseringskanal ved at algoritmen fører deg til videoer med stadig mer ekstremt innhold. Jo lenger du oppholder deg der og jo flere videoer du ser, dess mer penger tjener også selskapet.

I den tyske byen Chemnitz ble en tysk mann drept av innvandrere fra Irak og Syria i fjor. Drapet utløste opptøyer der deltakere viste nazihilsen og angrep personer med mørkere hud. I løpet av noen timer spredte dessuten sosiale medier et falskt rykte om at drapsofferet hadde forsøkt å beskytte en kvinne fra å bli trakassert. Tusenvis av mennesker dro til byen for å protestere. Youtube fremmet videoer fra den høyreradikale Identitær-bevegelsen som endte med å bli de mest sette i Tyskland.

Dette er et problem som må fikses, sier Steinberg.

– Etter Chemnitz rullet vi ut en serie endringer for å gjøre noe med dette. Det er ikke trolig at det vil skje igjen. Vi gjør også endringene på andre språk i Europa, sier Googles representant. Men to uker før intervjuet strevde både Youtube, Facebook og Twitter med å stanse videoer som drapsmannen la ut av massakrene han begikk i to moskeer på New Zealand; brukere lastet dem opp raskere enn plattformene klarte å fjerne dem.

Inngrepet mot professor Jostein Gripsrud var menneskelig feil, sier Facebook nå. Foto: Rune Meyer Berentsen

Gripsrud-sensuren: Menneskelig feil

Investigate Europe har bedt Facebook forklare hvorfor Jostein Gripsrud fikk beskjed om at han hadde fremmet hatprat. Selskapets skriftlige svar forklarer ikke dette, men sier inngrepet var en menneskelig feil fra en av innholds-granskerne. Feilen skal nå være rettet opp. Alle granskerne får omfattende opplæring når de begynner og underveis, og de blir testet i hvordan de skal håndheve “community standards” og reagere “korrekt” når noen melder inn noe. Feil kan likevel skje, særlig i materie med så mange nyanser, skriver Facebook.

Publisert:
  1. Pass deg for falske nyheter i valgkampen

  2. Polakker i Norge frykter barnevernet. Noen er så redde at de tar med seg ungene og drar hjem igjen

  3. Hvordan skille tull fra fakta på nettet? Vi har spurt ekspertene. De er gjerne 16 år.

  4. «Hårreisende uakseptabelt» sier Nettavisen-sjef om Faktasjekk-jobbing for Facebook

  5. Stavanger-professoren deltok i innvandringsdebatt. Plutselig kastet Facebook ham ut

  6. – Konspirasjonsteorier er ikke morsomme lenger. De er farlige

Mest lest

  1. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke hjemme

  2. Helsemyndighetene skal ta i bruk spyttprøver som koronatest

  3. Bodil suste rundt på fester og fløy privatfly i studietiden, men kjente større lykke da sønnen så et fint tre i Røldal

  4. Milliongave til Arboretet - vil lage botanisk vitensenter og knytte seg til forskning

  1. Fake News
  2. Falske nyheter
  3. Sosiale medier
  4. Teknologi
  5. Facebook