Hansens sykdom

BOK: Frisk, fantasifull og original litterær byvandring som kulminerer i en litterær quiz.

Publisert: Publisert:

Ravn Lanesskog debuterer med romanen «Fridtjof Hansens dagbok». Foto: Aschehoug

Sigmund Jensen
Forfatter og litteraturkritiker

Grade: 4 out of 6 stars

Ravn Lanesskog: Fridtjof Hansens dagbok. Roman. 329 sider. Aschehoug.

Har man levd et liv hvis ingen vet om det? Har en bok blitt skrevet hvis ingen har lest den? spør hovedpersonen Fridtjof Hansen i Ravn Lanesskogs (f. 1978) debutroman. Svaret må naturligvis bli bekreftende, skjønt ikke for Hansen, som husker bybrannen i 1624, vokste opp i et antikvariat og har forlest seg på klassisk litteratur. Han er i slekt med krimsjangerens Maurits og leprabasillens Gerhard, men er ellers uten slektninger, bortsett fra en grandtante som han spiser reinsdyrstek (!) med hver julaften.

Når vi møter ham, har han havnet i rennesteinen og falt i selvmordstanker. Sammen med en del norske samtidsforfattere søker han så på en stilling med uklare arbeidsoppgaver og blir slik involvert i en ansettelsesprosess i Den store litterære sal, der personer som likner på Ibsen og Beckett deler ut skriftlige oppgaver til søkerne. Dette avstedkommer side opp og side ned med litteraturhistoriske anekdoter, sitater, parafraser og kontrafaktiske spekulasjoner, der litteratur og virkelighet glir over i hverandre og Hansen etterhvert avslører seg som en upålitelig forteller ved skamløst å hevde at svindleren Tsjitsjikov i Gogols «Døde sjeler» på et tidspunkt får servert borsjtsj.

Så kan det innvendes at siste del av romanen mest likner en endeløs litterær quiz, at et ekstra kapittel 22 tilsynelatende litterært ubegrunnet er skutt inn mellom kapittel 16 og 17, og at et utsagn som «med Sølvrevens brutale exit friskt i minne» får en ganske annen klang nå som Ari Behn faktisk er borte; at Munch behandles «for» elektrosjokk, ikke «med»; at «populasjen» underveis blir til «populasjonen» og Brynjulf til Brynjolf, og at leseren stadig vekk forstyrres av direkte henvendelser: «Kjære leser. Er du der?» Hvem er det forresten som formulerer seg slik i en dagbok? Men la gå.

Dette er ellers en frisk, lettbeint og smått fandenivoldsk bagatell av en underholdningsroman om å drømme og skrive og anerkjennes som menneske, og som heller ikke gir seg ut for annet, i skjæringspunktet mellom Backmans Ove og Jonassons hundreåring. Til slutt vandrer vår suicidale antihelt arm i arm inn i solnedgangen med Frid Ingulstad, og vi får vel si som Fridtjof Hansen selv: «Lukk boken! Løp ut og lev livet ditt i det fri!»

Publisert: