Sterke følelser, vag historie

«Solnedgang i Budapest» hinter om dramatiske forhold, men overlater litt for mye til fantasien.

Publisert: Publisert:

Juli Jakab spiller hovedrollen som den mystiske Irisz i den litt utydelige «Solnedgang i Budapest».

  • Kine Hult
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel
https://Print
Grade: 4 of 6 stars

Solnedgang i Budapest

Sjanger: Drama

Skuespillere: Vlad Ivanov, Oszkár Brill, Susanne Wuest, Björn Freiberg, Juli Jakab.

Regi: László Nemes

Frankrike / Ungarn, 2018

Lengde: 2 t. 21 min.

Aldersgrense 12 år

Regissør László Nemes fikk Oscar for «Sauls sønn», som handlet om holocaust, i 2015. I hans nyeste film, «Solnedgang i Budapest», er det 1. verdenskrig som ligger der som et slags truende bakteppe, om enn på en mindre tydelig måte. Handlingen starter en tid før krigen bryter ut. Den unge kvinnen Irisz Leiter oppsøker en fasjonabel hattesalong i Budapest for å søke jobb. Det viser seg snart at salongen bærer hennes navn, fordi den ble eid og drevet av foreldrene hennes før den ble ødelagt av en brann hvor foreldrene omkom, uvisst under hvilke omstendigheter. Den nye eieren blir fort opptatt av å sende Irisz bort når han forstår hvem hun er, uten at seerne får vite hvorfor dette heller skjer.

Så viser det seg at det finnes en bror som Irisz inntil nylig ikke visste om, men han har også en tvilsom bakgrunn og omtales gjennom halvkvedede viser. Det er i det hele tatt mye hinting og få forklaringer som preger filmen, og man kan fort komme til å vente på en slags forløsning som aldri kommer, i hvert fall ikke i form av noen slags oppklaring. Bare i sluttscenen er vi kommet til den virkelige krigen, men det hele framstår som underlig løsrevet fra resten av filmen, som i stor grad handler om at hovedpersonen stirrer intenst ut i lufta og unnlater å svare når folk snakker til henne.

Det er egentlig ganske synd, for filmen har flere åpenbare kvaliteter. Nemes gjør en glimrende jobb med å mane fram en mørk, intens stemning i en setting hvor de rike og vellykkede fester og nyter sine privilegier mens verden sakte men sikkert er i ferd med å gå av hengslene. Men han bringer fram følelser mer enn innsikt, slik at seeren selv må fylle ut de åpne feltene, både i den ytre og den indre handlingen. Det framstår som veldig kunstferdig, men også temmelig utilgjengelig.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Da han nektet å jobbe gratis under koronakrisen, ble hotelldirektøren sint. Samtalen ble tatt opp på mobilen

  2. Savnede turgåere funnet i live etter 18 dager

  3. Boreal får milliontilskudd for å få elferje over Høgsfjorden

  4. Tidligere landslags­stuper: – Blir ikke tryggere uten stupebrett

  5. Tok seriegull med RBK – nå forlater han klubben

  6. Gjestfriheten overfor bobilturister varierer, men et sted skiller seg ut som klart best

  1. Anmeldelse
  2. Filmanmeldelse