Sjelden vare i flott debut

BOK: En feel good-roman som faktisk makter å formidle den helt store godfølelsen.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Camilla Bøksle: Det er vakrest når det skumrer. Roman. 292 sider. Solum Bokvennen.

Camilla Bøksle (1971) lykkes i første forsøk med denne varmt kontrollerte debutromanen. «Det er vakrest når det skumrer» er skrevet med innlevelse og kjærlighet over et tema som ligger henne på hjertet, og om et menneske og en slekt hun føler for – hun er selv en av dem. Det har blitt en enkel, ytterst lettlest roman, som vekker varme følelser hos leseren og inviterer til en flom av godord.

Utgangspunktet er så enkelt som at jeg-fortelleren etter langt fravær fra Kristiansand, har kommet tilbake. Det faller i tid sammen med hennes farfars siste dager. Oldingen er skrøpelig, skolissene uhamslige, legeavtaler glemt, og han er langt på vei inn i seniliteten. Han er ensom, og han synes synd på seg selv. Men han besitter fortsatt en enorm vitalitet, lidenskaper og sinne, og han fryder seg nå intenst over utfluktene med barnebarnet og egne fortellinger om hvordan alt var og så ut før, om menneskene som levde i de fattige mellomkrigsåra f.eks.

Når jeg-fortelleren først gjenopptar kontakten med bestefaren, er hun observerende reservert; med egen familie og forpliktelser lar hun seg ikke helt oppsluke av den umettelige bestefaren, som alltid var en brumlebasse og krever stor plass til sitt selvhevdende ego. Nå har han kommet til en fase der han er «både mann og lite barn», full av historier fra oppveksten, generasjoner av slektninger og forholdene mellom dem. Det og de står alt og alle levende for ham.

Og han er ustoppelig i sin uendelig gjentatte klage over at han måtte kaste bort livet som offentlig tjenestemann og postmester, som familiemann, og som aldri fikk realisere kunstnerdrømmen, bli den kunstneren han ville - dikter, skuespiller, bildekunstner – men det siste ble han jo likevel til slutt, mannen som har levd et helt liv fylt av poesi og litteratur, kunst, drømmer og folk.

Med «Det er vakrest når det skumrer» har Camilla Bøksle levende skildret en døende mann, i en vakker minnebok om og lovprisning av sin autentiske bestefar, om slekten i mange generasjoner, og en kjærlighetserklæring til byen Kristiansand. Og leseren blir både en nær bekjent av gamle Birger Ronse Tellefsen Bøksle og glad i denne dominerende, selvopptatte posøren, kunstelskeren og kunstneren. Dette er virkelighetslitteratur å være glad for.