På vernissasje med Per Dybvig jr.

Når Per Dybvig stiller ut helt nye verk i hjembyen Stavanger, da strømmer publikum til. Både for å se utstillingen og å treffe kunstneren.

Fem minutter før dørene åpnes. Per Dybvig synes vernissasje for egen utstilling er en helt grei opplevelse.
  • Elisabeth Bie
    Journalist
  • Jon Ingemundsen
    Fotojournalist
Publisert: Publisert:

Klikk på bildet for å se bildegalleri fra åpningen:

iconDenne artikkelen er over to år gammel

I Galleri Opdahl i Haugesundsgata tikker klokka mot sju. Romklangen i det luftige, hvite galleriet er som et ekko i folketomheten rett før dørene skal åpnes. Glassene med vin eller alkoholfrie forfriskninger til gjestene står klare. En innpakket blomsterbukett ligger klar.

Også kunstneren selv er klar. Til å ta imot og vise fram. Slapper av med en øl. Blid og avslappet.

– Nervøs? Nei. Utstillingsåpning er en fin anledning til å møte publikum. Det er alltid spennende å se hvem som kommer. Eller om noen kommer!

Mange kommer, såpass kan røpes allerede.

Per Dybvig skal vise fram helt ny kunst, laget spesielt for denne utstillingen og hans faste galleri i Stavanger. Én stor bronseskulptur står midt i galleriet, omkranset av seks uinnrammede landskapsverk med enten oilstick eller oljepastell på papir. Hvert verk består av flere papirark, satt sammen til et hele. Unntaket er det åttende verket, som er det først publikum skal få se. Det er tegnet rett på galleriveggen.

Haren hopper i fjellet

Så hva er det Per Dybvig har laget denne gangen?
– Haren her er sentral, sier Dybvig, og viser til skulpturen «Killlerhare arriving with two new friends». Bildene viser hvor haren har hoppet og hvor han skal, sier Dybvig.
Skulpturen er støpt i Dybvigs andre hjemby Berlin, av Hermann Noack.

Tidligere i år har han hatt separatutstilling i Wien, der han deltok selv, og har også vært med i en gruppeutstilling i Singapore. Og så har det vært bokprosjekter og animasjonsfilm med Morten Abel.

Men hvordan lager man egentlig slike store verk som er fordel på flere papirark?

– På gulvet, i en eneste bevegelse. Det er jo en utfordring å passe på at papiret ikke flytter på seg mens jeg jobber, sier Dybvig.

Papir lever og bølger

Han er opptatt av papirkvaliteten. Snakker om forskjellige tyngder, og forskjellen mellom ekte og syntetisk papir.

– Se på den, sier han, og peker på verket «Happy valley», som består av tre store papirark i stående retning. - Det bølger seg. Ekte papir lever, det bøyer og bølger seg.

Så blir klokka sju. Folk kommer. Først noen få, så strømmer det på. Romklangen bobler av skritt og stemmer. Per Dybvig hilser på, men trekker seg også litt tilbake.

– Jeg blir til rundt klokka ni, men føler jo at jeg ikke har så mye å bidra med. Min jobb er jo gjort.

Publikum siger sakte rundt i lokalet. Ser og diskuterer. Peker og gestikulerer. Treffer kjente, klemmer og ler. Per Dybvig tar seg en tur ut på gata for å røyke. Slår av en prat med både kjente og ukjente som kommer bort.

Lokale fans

Monica Lilleland og Elisabeth Trædal har vært runden rundt i lokalet og sett alt sammen. Nå står de foran «Happy valley» med det bølgende papiret, som de liker aller best.

– Jeg er stor fan av Per Dybvig, så her måtte jeg gå på åpningen, smiler Monica Lilleland. Før de to venninnene fortsetter diskusjonen om hvordan fargene skaper både harmoni og stemning i bildet.

«Happy valley killer hare» er herved offisielt åpnet.

Les også

  1. Vil du på kunstutstilling i høst?

  2. Foreløpig nei til kunst i Breiavatnet

  3. Per Dybvig med deadline fredag

Publisert:
  1. Kunst
  2. Utstilling
  3. Billedkunst
  4. Galleri Opdahl

Mest lest akkurat nå

  1. Kom hjem til endevendt hus i Stavanger

  2. Maria fikk nesten ikke puste da hun trente. Hun fikk diagnosen mange har, men få kjenner til.

  3. Politikerne diskuterte lekser: – Snikinnføring av leksefri skole

  4. Én måned siden gjenåpningen – slik har det gått

  5. Frisk 33-åring. Bør jeg ta influensavaksinen?

  6. Alle i Sandnes fikk uvanlig papiravis mandag