Klassisk musikk: SSO får ros - og de er ikke alene

Vi skulle gjerne hørt mer enn én Brahms-symfoni på denne cd-en.

Stavanger symfoniorkester i Fartein Valen-salen, der Brahms-symfonien ble spilt inn.
  • Arnfinn Bø-Rygg
Publisert: Publisert:

SSO på eget plateselskap

Grade: 5 out of 6
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Brahms: Symfoni nr. 2, D-dur. SSO, dir.: Thomas Zehetmair. SSO Recordings.

Dette er den første utgivelsen på eget plateselskap som Stavanger symfoniorkester kommer med. Cd-en er innspilt i Fartein Valen-salen og produsert av Ulrike Schwarz og Grammy-vinner Jim Anderson. Valget av Brahms-symfonien med Zehetmair som dirigent har falt heldig ut. Zehetmayr kjenner vi i Stavanger som både en fremragende fiolinist og en spennende dirigent. Med denne kombinasjonen er han en av Europas fremste. Hans repertoar er enormt. Han har spilt inn alle de store fiolinkonsertene, og Mozart-konsertene med Brüggen som dirigent gjelder som en referanseinnspilling. Som dirigent leder han orkestre i både det klassisk-romantiske repertoar og i samtidsmusikk. Zehetmayr lar seg verken rubrisere som oppførelsespraktiker eller som en som holder fast ved tradisjonelle, romantisk pregede fremførelser.

Vi hører det her i Brahms-symfonien: Det symfoniske fettet er borte, men uten at det betyr at den typisk Brahms-klangen uteblir. Vi hører det straks i hornene og treblåserne; klangen er slank, klassisk. Brahms var 43 år da han skrev sin første symfoni, ferdig i 1876, men påbegynt i 1862. Han klaget over den lange slagskyggen etter Beethoven, men det vitner om hvilket mål han hadde satt seg, for både Schumann og Mendelssohn hadde skrevet store symfonier. At Brahms ventet så lenge, skyldes kanskje det Harold Bloom har kalt ”the anciety of influence”: han ville være helt selvstendig i forhold til sitt ideal.

Symfoni nr. 2 ble imidlertid ferdig et år etter første, noe var forløst hos Brahms. Førstesatsen kalles gjerne pastoral, men kanskje skyldes det mer det at Brahms skrev symfonien i det idylliske Pörtschach ved Wörther-sjøen. Den langsomme satsen, som Brahms’ samtid syntes var for lang, er for oss i dag , ja, herlig, og ikke en takt for lang. SSO lar det melodiske få klinge godt ut, mens tredje sats tas lett, nesten som en menuett. I finalen bryter, nokså sjelden hos Brahms, jubelen løs. Og SSO legger ikke demper på seg.

Det eneste jeg har å utsette på utgivelsen, er at det godt kunne har vært nok en Brahms-symfoni på cd-en.

Brahms fra hans egen fødeby

Grade: 5 out of 6

Brahms: Symfoni nr. 3 og 4. NDR Elbphilharmonie Orchester, dir.: Thomas Hengelbrock. Sony.

To Brahms-symfonier får vi imidlertid med Elbphilharmonie-orkesteret, i deres første utgivelse. Og det er de to som følger etter D-dur-symfonien, nemlig nr. 3. i F-dur og nr. 4 i e-moll. F-dur-symfonien er den som mange store dirigenter holder mest av, hvis de blir spurt om å velge. Det passer godt at Hamburg-orkesteret, som nå naturlig nok har fått navnet Elbphilharmonie Orchester, åpner plateutgivelsene fra den storslåtte Elbphilharmonie med Hamburgs store sønn, Johannes Brahms. Dirigenten, Thomas Hengelbrock, har hatt en bratt karriere som orkester- og operadirigent og dirigert alle de store orkestre i Europa. Han vil nok også bruke sin store viten om nyere musikk og samtidsmusikk for innspillinger fremover.

Symfoni nr. 3 ble i sin tid utropt til Brahms ”Eroica”, men det er ikke noe heltemodig ved noen av satsene. Første og siste sats er nok preget av et større alvor enn i symfoni nr. 2, men de er mektige i kraft av oppbygning og samtidig fulle av farger på grunn av den fine instrumenteringen. De to midtsatsene er relativt korte, trer liksom tilbake for yttersatsene. Finalen ender ikke med jubel, snarere er den preget av melankoli. Man har ment at dette i sin tid var Brahms’ avskjed med symfoniformen.

Men det kom altså én til. Brahms’ nærmeste var skeptisk til dette verket da det ble fremført i en klaverversjon. Det var ikke så mye iørefallende her og man oppfattet verket som statisk. Og der var ingen menuett eller scherzo. Førstesatsen er først og fremst tett og polyfon, men det klinger storartet hos Elb-filharmonikerne. Et vakkert klangteppe er vi også vitne til i den langsomme satsen. Siste sats er den eneste variasjonssats i en Brahms-symfoni. Modellen her er den barokke chaconne eller passacaglia. Temaet tar Brahms fra Bach-kantaten ”Nach dir, Herr, verlanget mich.” De 30 variasjonene vandrer fra overstemmer til bass, før det munner ut i en stigning mot slutten der orkesteret virkelig får til et sug mot sluttakkordene.

Nytt stort verk av Ståle Kleiberg

Grade: 5 out of 6

Ståle Kleiberg: Mass for Moderen Man. Mari Eriksmoen sopran, Johannes Weisser baryton. Trondheim-symfoniorkester og kor, dir.: Eivind Gullberg Jensen. Utgitt på 2L.

Kunstverket Den fremmede av Håkon Bleken pryder coveret til Ståle Kleibergs stort anlagte konsertmesse for kor, orkester og to solister, Messe for det moderne menneske. Kleiberg ba den britiske forfatteren Jessica Gordon skrive tre tekster til verket, individuelle historier om tap (loss).

Den første har tittelen Loss of a Homeland: The Refugee, og står ekstra godt til Blekens bilde. De to andre er: Loss of a Child og Loss of Faith and Hope for the Future. Disse tre tekstene bæres frem i tre solistsatser.

I kontrast til disse står fem satser for kor og orkester basert på de latinske messedelene Kyrie eleison, Gloria, Credo, Sanctus (med Benedictus) og Agnus dei. De tre tekstene av Gordon forholder seg til messeleddene. Kleiberg forteller i tekstheftet at han var i tvil om et Gloria kunne følge etter satsen om flyktningen og tapet av hjemlandet. Han kom frem til at det var mulig, men det kunne ikke være ”en utvetydig bekreftende Gloria”. På lignende vis følger Credo (trosbekjennelsen) etter tapet av et barn, men som nølende, ikke klart og utvetydig.

Nettopp dette har Kleiberg lykkes svært godt med. Trondheim-komponisten, som er fra Stavanger, har en like god forståelse av tekstenes innhold og stemning som av musikk som skal stå til dette. Det store apparatet av kor og orkester, som gjør en overbevisende innsats, har han en heldig hånd med, alt mens musikken hans etter mitt skjønn er blitt mer ekspressiv enn tidligere. Men samtidig bevarer den det som er Kleibergs varemerke: sansen for det klanglige og klangens drivkraft.

Et pionerarbeid

Grade: 5 out of 6

Historia Sancti Olavi. Consortium Vocale Oslo, dir.: Alexander M. Schweitzer; Graces & Voices, dir.: Adrija Cepaite og Antanina Kalechyts.  2 cd-er. Lawo Classics.

Dette gregorianske verket består av mer enn 30 sanger som i over 300 år ble sunget i Norge under festdagen for Olav den hellige, 29. juli. Det er første gang at en så omfattende presentasjon av det rike materiale er blitt spilt inn. Musikken er redigert av prof. Roman Hankeln (NTNU). Cd-heftet inneholder intet mindre enn en vitenskapelig tekst av Hankeln og en artikkel av religionshistorikerne Gro Steinsland om Olav den hellige i europeisk kontekst. Norsk musikkhistorie har mye å ta av her!

Consortium vocale Oslo er et mannsensemble knyttet til Oslo domkirke og spesialiserer seg på gregoriansk sang (den romersk-katolske kirkes enstemmige og uakkompagnerte liturgiske sangen). De samarbeider her med det kvinnelige vokalensemblet Graces & Voices. Innspillingen av Historia Sancti Olavi inngår i et EU-prosjekt som utforsker nasjonale videreføringer av gregoriansk kirkemusikk.

De to ensemblene står godt til hverandre. Den latinske uttalen er upåklagelig og egaliteten mellom tonene, som er så viktig i gregoriansk sang, er av beste sort. Sangen går verken i dur eller moll, men i en kirketoneart, som det er åtte av: lydisk, dorisk, frygisk osv. Det blir her sunget, etter det jeg kan høre, i den mest utbredte fortolkningsmåte, nemlig den som Solesmes-munkene brukte. Den er holdt i en fri prosarytme uten fast puls. Det særegne med gregoriansk sang, som overflatisk hørt kan virke ensformig, er at intervallene kan ha symbolsk betydning (for eksempel et oktavsprang som symbol for oppstigning fra jord til himmel). Men musikken skal i det store og hele ikke illustrere teksten.

Klangkaskader med eksplosiv kraft

Grade: 6 out of 6

Rachmaninov: Klaverkonsert nr. 2 og 3. Khatia Buniatishvili klaver, Tsjekkisk filharmonisk orkester, dir.: Paavo Järvi. Sony.

Georgiske Khatia Buniatishvili har tidligere imponert med en finnervet Chopin-plate og et overmåte virtuost og nyansert Liszt-spill. Her har hun, med en av sine foretrukne dirigenter, Paavo Järvi, kastet seg ut i alle klavervirtuosers manndomsprøve, Rachmaninovs 2. og 3. klaverkonsert. Men det gjør hun glitrende, kraftfullt og virtuost til tusen. Bare Martha Argerich har vel oppnådd noe lignende, blant kvinnelige pianister. Men så er da Argerich helt på topp av pianister, uansett kjønn.

I nr. 2, c-moll, merker vi oss eksplosive klangkaskader i diskanten i andresatsen. I denne langsomme satsen er for øvrig nyansene, både i orkesteret og klaveret mangfoldige, nærmest grenseoverskridende.

I nr. 3, i d-moll, tar dirigent og pianist et overstadig hurtig tempo i førstesatsen, etter begynnelsen, der det står Allegro molto. Alla breve (Svært hurtig og der telletiden er på halvnoten (brevis)). Jeg kan ikke huske å ha hørt det hurtige enn på Rachmaninovs egen innspilling. Når det gjelder klangbehandling kan Buniatishvili nesten måle seg med polakken Krystian Zimerman. Og selv om Grigory Sokolov i d-moll-konserten har en kraft der denne konserten når toppunktene, som ingen pianist i vår samtid kan måle seg med, så er ikke det eksplosive mindre påtagelig på slutten av førstesatsen hos Buniatishvili.

Rachmaninov–innspillingene som ble gjort i Dvorák-hallen i Praha i november i fjor. Samarbeidet mellom Järvi og pianistinnen fra Georgia er enestående. Likeledes det nivået som det tsjekkiske filharmoniske orkesteret nå har nådd. Men de har en lang tradisjon å ta vare på. 

Jakter du på klassiske konserter eller andre kulturarrangement? Se her.

Publisert:
  1. Musikk
  2. Stavanger
  3. Klassisk musikk
  4. Musikkanmeldelse
  5. Stavanger Symfoniorkester

Mest lest akkurat nå

  1. Enorm sjanse for Brodd!

  2. KrF-topp i Rogaland: – Det kan godt være at Ropstad ikke er den rette til å lede partiet

  3. Jærbuen var midtpunktet som alltid fikk ja - helt til han ville adoptere et barn.

  4. To personer skadet og seks biler involvert i trafikkulykke i Klepp

  5. Ekskjæreste ble avhørt om siktede som mulig drapsmann i Birgitte-saken

  6. Her skal 8–10 boliger selges med 15 prosent rabatt