Himmel og helvete

Iron Maiden kan ikke begrense seg, men de er veldig gode til å være Iron Maiden.

  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Iron Maiden: «Senjutsu» (Parlophone/Warner)

Det har gått vinter og vår siden Iron Maiden kom med album, men her er de tilbake, med krigstrommer, akustiske innslag, intrikate komposisjoner og episke tankerekker et sted mellom himmel og helvete. «Senjutsu» tar en time og tjue minutter å komme gjennom, og flere sanger er 8–12 minutter lange. Det er lenge (for lenge på et par av dem), men Maiden virker å ha mye på hjertet og mye på lager.

Bruce Dickinson synger variert og godt, og de tar seg altså god tid til å bygge opp sin tunge og stemningsfulle blanding av mystikk, prog og tung rock. «Senjutsu» er ikke albumet for de store, allsangvennlige stadionlåtene, men halvannet unntak. Og selvfølgelig er det tunge riff her, taktskifter, lange solopartier og noen steder der du bare smiler, tenker «wow!», og tørker litt svette. Veteranene har muligens latt begrensningens kunst fare, men de er tross alt ganske gode på veldig mye annet.

Beste spor: «Days of Future Past», «Death of the Celts»

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Tålig god låne­kasse

  2. Jim Carrey er radio­vert i The Weeknds søken etter døden

  3. Suveren rock

  4. Dette er ikke Honning­barna slik vi kjenner dem, men det er trolig poenget

  5. 80-talls­heltene i ut­videt ut­gave

  6. 60-tallet i ny innpakning

  1. Plateanmeldelser
  2. Plateanmeldelse
  3. Iron Maiden
  4. Musikk