Hva gjør du når alt kommer samtidig?

Uansett hva Cezinando gjør, gjør han det med stil. «Samtidig» er intet unntak.

Cezinando: «Samtidig» (Universal/1111Klubb)

Fra Onkl P-fan og følelsesløs pekking til poster-boy for menns emosjonelle side. Fra depresjonens dyp til håpets lys – Cezinando har via musikken gitt oss mange kolleksjoner av seg selv.

På «Samtidig» får vi innblikk i enda flere – nokså samtidig.

Filt håp

Et mesterverk.

Slik beskrev undertegnede sistealbumet til Cezinando, «Et godt stup i grunt vann», i 2020. Der tok rapperen, som kan veldig mye mer enn det, et oppgjør med eget sinn og mørke og avsluttet håpefull. Mye har skjedd siden da, både i verden generelt og for Cezinando. Håpet er muligens filt litt ned, men livet fortsetter.

Musikalsk har vi ikke hørt noe fra artisten siden sist album. Ikke én eneste singel (!). Han har dog fått sine luksusproblemer tapetsert i avisene den siste tiden. «Samtidig» er nok ikke en direkte reaksjon på nylige avsløringer og virker heller ikke å være et brev fra en angrende synder, men han legger igjen noen tanker og linjer som er åpen for tolkning.

Den norske kanon

«Samtidig» starter med et farvel – som forhåpentligvis ikke refererer til hans karriere, for «Adjø, farvel» er en skikkelig goe låt. Synthen, lytterens første møte med låtsamlingen, er skarp og kald. Ubehagelig nok til å vekke nysgjerrigheten fra første tone, monoton nok til å berolige – noe Matrix-filmene kunne forestilt seg at tog hørtes ut som i 2040. Synthen er i kontrast med resten av melodien, som kunne vært en folkesang fra tidligere tider.

Lyden av 80-tallets fremtidsideer fortsetter på «De miserable». En av Norges beste tekstforfattere setter skapet på plass og viser at han er vondt klar over eget talent. Et eksempel på dette er linjen: Men hver gang jeg har orgasme, det er den norske kanon.

Vi får en servert en tankerekke om persona, personen og populasjon. Cezinando har selvinnsikt nok til å vite at han ikke får audiens hos kongelige igjen og at de beste følelsene i livet kan rive i motivet.

YOLO

Men Cez sier Yolo, hiver inn melankolske tangenter, stjeler assosiasjoner fra Karpe på refrengene og tar hendene av rattet: Det som skjer, det skjer på «Kokt à la mode». Handlinga behandler meg ikke pent, synger Cez, men greier å se lyspunktene: Men i det minste ble jeg pult à la mode.

En ærlig, rå og vakker låt, som sender tankene til stemningen på «Noen ganger og andre», albumet fra 2017.

Grov autotune gjør Cezinandos blikk på «Verdens smarteste person» enda mer forvrengt og aggressivt. Elektro-pop-douen Smerz legger inn en forsonende, harmonisk dørstopper av en outro før vi sendes inn i den mer lettbeinte og sære «Baby boss».

En tosidig avslutning på en samling tanker om alt samtidig.

Gull av alle gråsteinene

Cezinando har operert i flere landskap og ommøblert både lydbilde og image utallige ganger siden debut-ep-en i 2012. Og alle versjoner har vært på toppen i sin scene.

Hva som er persona og person i kunstprosjektet får vi kanskje aldri vite, men Cezinando har evnen til å lage gull av alle gråsteinene han plukker med seg gjennom tilværelsen.

Sisteplata var et mesterverk, det beste til nå, men «Samtidig» viser at banken ikke er tom og at Cezinando ennå er verdig alle lovord han får kastet mot seg.

Produsent Ole Torjus Hofvind skal også ha kudos for å ha produsert tre utgivelser som alle har komplettert tekstene på perfekt vis.

Beste spor: «De miserable», «Kokt à la mode».