Slekters gang

BOK: Slektsroman med stort spenn i tid, sted, handling og persongalleri.

Hilde Brunsvik er født og oppvokst i Moss. Hun har gitt ut flere album med egen og andres musikk, og hun debuterte som forfatter i 1989.
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Hilde Brunsvik: «Kamma/Emma». Roman. 211 sider. Solum.

«Kamma/Emma» av Hilde Brunsvik (f. 1959) er en slektskrønike som strekker seg over omlag 100 år, omfatter en lang rekke personer og har en villa i Oslo og et sommerhus på Hvaler som omdreiningspunkt.

Fortellingen tar til i 1922, da tvillingene Kamma og Emma kommer til verden som nummer fem og seks i en jenteflokk på sju. De er ulike som dag og natt, både av utseende og lynne: Emma vil studere realfag, Kamma vil kle seg merkelig og lese dikt.

Vi følger deres oppvekst i en velstående familie i mellomkrigstiden, da samfunnet er i endring. Gamle kjønns- og klasseforskjeller er i ferd med å gå i oppløsning, og krigen kryper stadig nærmere.

Barndommen er det egentlige livet, sier Emma et sted. Romanen er slik dels en kjærlighetserklæring til barndommen, sommeren og havet, men Brunsviks hovedanliggende synes likevel å være hvor ødeleggende krigen kan være for den enkelte.

Da krigen også omsider krasjlander på Hvaler dagen etter Hitlers 55-årsdag, er flere av søstrene Halvorsen involvert i illegalt arbeid. De bærer på sorg, savn og hemmeligheter, og i grosserervillaen i Eilert Sundts gate har de livlige diskusjonene stilnet. Hele familier er begynt å forsvinne, Europa brenner, Kamma skal bli mor og Emma er ulykkelig forelsket.

Brunsvik fletter elegant sammen familieanekdoter, krigshistorie og vitenskapelige fakta i en langsom, inderlig og poetisk prosa, uten dialog og sceniske fremstillinger, som imidlertid stundom kan gi en følelse av å lese et biografisk eller historiefaglig sammendrag heller enn en roman.

Selv om Brunsvik dermed får sagt mye på få sider, oppleves mengden av personer man må forholde seg til, nokså overveldende. Det rokker likevel ikke ved at mange av portrettene og enkeltskjebnene er svært rørende og at noe større kan anes bak det hele.

Heller ikke rokker det ved det store vemodet som hviler over romanen, en sorg over tiden som går og alle tings forgjengelighet, som forfatteren også fint får fram ved å trekke linjene såpass langt tilbake i tid. Slutten er for øvrig egnet til å ta pusten fra enhver som har et reflektert forhold til tiden og døden.

La fare hen, la gå, som romanens mormor Louisa pleide å si. For det handler vel også om dette: Å kunne gi slipp.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Sexorientert terapi-roman

  2. Først og fremst spennende og velskrevet, og som bonus kan du lære noe

  3. Vil du forstå ytre høyre? I så fall bør du lese denne boken

  4. Reflektert og stillferdig om en verden etter katastrofen

  5. En politisk roman som skaper rene krim­spenningen

  6. Feiende flott roman

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse