Hva skjedde egentlig med Alice?

KRIM: Drivende spenning fra australsk villmark. En av vårens bedre krimromaner.

Jane Harper: Falsk natur. 351 sider Oversatt av Carina Westberg. Cappelen Damm.

Dette blir film, før eller siden, eller tv-serie. Historien om firmaets teambuilding i australsk villmark har i alle fall så mye visuelt drama i seg at den formelig roper på en regissør.

Det betyr ikke at fortellingen er svak i bokform, tvert imot. Jane Harper har skrudd sammen en spennende beretning om en forbrytelse - eller er vi forresten helt sikre på at noen kriminelt har skjedd? Side etter side, kapittel etter kapittel, nærmer vi oss sannheten om hva som hendte med Alice - kvinnen som ikke kom tilbake etter fotturen sammen med sine fire kvinnelige kolleger.

Harper kan alle triksene, og hun bruker dem effektivt. Hun skifter synsvinkel i passe fart, og hun skaper framdrift gjennom et enkelt flettverk: Ett kapittel handler om etterforskningen etter at de fire vendte tilbake, uten Alice. Det neste hopper noen dager tilbake og følger kvinnene på fotturen. Ofte omhandler de ulike kapitlene samme hendelse, og ofte er versjonene noe ulike. Det betyr at bildet blir stadig mer komplett - og stadig mer komplisert:

Hvorfor var politiet interessert i dette firmaet allerede før Alice forsvant? Kjenner disse folka hverandre også utenfor jobben? Hva er det med barna deres? Og finnes det virkelig en brutal galning i den australske outbacken?

Bit for bit legges på riktig plass, og til slutt blir gåten løst. Som den skal, i en tradisjonell krim- og spenningsroman. For Harper har ikke på noe vis fornyet sjangeren. Hun har bare levert en drivende god historie.