De gamle historiene er fortsatt nye

BOK: Edward St. Aubyn har gjort en fornøyelig, underholdende og vittig vri på Shakespeare for vår tid.

Publisert: Publisert:

Britiske Edward St. Aubyn er mest kjent for romanene sine om Patrick Melrose. Nå kommer hans versjon av Shakespeares «Kong Lear», nemlig romanen «Dunbar». Foto: Gyldendal

  • Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
iconDenne artikkelen er over ett år gammel
Grade: 5 of 6 stars

Edward St. Aubyn: Dunbar. Roman. 250 sider oversatt av Ragnhild Eikli. Gyldendal.

William Shakespeare har vært død i over fire hundre år. Diktningen hans synes udødelig. Forklaringen kan være så enkel som at Skalden (the Bard, 1564-1616) - Skalden med stor S, som han kalles på engelsk - maktet det sjeldne kunststykket å få to motsetninger til å gå vakkert opp i hverandre ved å iscenesette de mest basale og gjenkjennelige menneskelige følelser, interesser og kontroverser og samtidig presentere dem som publikumsvennlige røverhistorier, og på den måten gripe enhver som ser eller leser verkene hans.

Det engelske forlaget Hogarth har invitert en rekke internasjonalt berømte, høyt ansette og mye leste forfattere til å skrive sin egen, oppdaterte versjon av et shakespeareskuespill. Slik har f.eks. briten Howard Jacobson diktet seg sin moderne Shylock etter «Kjøpmannen i Venezia», kanadiske Margaret Atwood har tatt seg av «Stormen», mens norske Jo Nesbø har skrevet sin «Macbeth». Engelske Edward St. Aubyn (1960, prisbelønnet for bøkene om Patrick Melrose, også film og tv-serie) har med «Dunbar» på sitt vis gjenfortalt et av Shakespeares mest leste dramaer, «Kong Lear».

Hos St. Aubyn åpner det som skal utvikle seg til en forrykende handling, på en steindyr, diskret bortgjemt pleieheim i det nordvestlige England, der en av verdens mektigste og rikeste mediemoguler, Henry Dunbar, sitter neddopet etter at hans to onde døtre har kuppet ham ut av den bedriften han har skapt og styrt med tyrannisk jernhånd. De har plassert ham der, samvittighetsløst hjulpet av doktor Bob, som selv nesten setter livet på spill under simultansex med de to døtrene, mens hans ymse bankkonti barmhjertig nok legger på seg.

Dunbar selv er kjemisk redusert til en noe nær avfeldig og svak åttiårig olding, men med sine siste rester av jernvilje og stahet makter han å flykte fra pleieheimen, hjulpet av en alkoholisert skuespiller som selv ikke har tenkt seg lenger enn til nærmeste pub på rikmannens bekostning. Selv tar Dunbar fatt på en vandring over heiene på flukt fra pleiere og morderiske leiesoldater som de onde døtrene setter etter ham: Han vil gjøre et forsøk på å gjenvinne imperiet sitt, men har i dagevis nok med å overleve frost og væte, ensomhet og kulde.

Men så har det seg samtidig slik Dunbar også har en tredje datter, den gode, snille datteren som han har forstøtt, men som han nå ser han har gjort stor urett. Det er hos Shakespeare som i eventyrene og Edward St. Aubyn: en, to, tre døtre, to onde, en god, samt den livslangt trofaste tjeneren – mer trofast enn tyrannen Dunbar har fortjent, som kommer til unnsetning slik at orden og rettferd kan gjenopprettes, og rikdommen, makten og æren med dem. Først må Dunbar lutres i svikets og utstøtelsens hav av lidelse, i ensomhet og hardt vunnet ny innsikt. Så kan den gamle orden opprettes, med den forskjell at nå innser den angrende, og alltid så diktatoriske, imperiemogulen sine fortidige synder mot sine ene datter, mens hun, den uendelig tilgivende datteren, blir forsonet med sin far.

Sagt på en annen måte kan det krumme bli rett og arketypiske synder som grådighet (en av dødssyndene) sones og svik tilgis (størst av alt er kjærligheten) samtidig som maktkampen om mediene og milliardene fortsetter kloden over – bokstavelig talt på liv og død – som før, som nå, mens de oppdiktede personene sammen med leserne kan kjenne seg lutret. I hvert fall underholdt: for den allvitende, like vittige som livskloke inntil det kyniske, fortelleren til Edward St. Aubyn «kan skrive», som det heter, og som Shakespeare og enkelte andre store sågar gråte med det ene øyet og le med det andre.

Edward St. Aubyns lesere blir således fyrstelig underholdt av «Dunbar». Og alt blir ved det gamle. Praktisk talt.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Pangstart for Viking blått

  2. Leteaksjon etter ung kvinne i Sandnes

  3. Vi følger pinse-hjemfarten

  4. Tvangsvedtak opphevet – rådmannen sa ingenting

  5. Lagt merke til gult støv i vannkanten i pinsen?

  6. – Jeg ble utnyttet av Eddi Eidsvåg

  1. Roman
  2. Bokanmeldelse
  3. Litteratur
  4. Anmeldelse
  5. Bøker